Nu, jävlar!
av Heidi Linde (forfatter) og Hedda Munthe (oppleser).
Lydbokforlaget 2011 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Obamas slagord om change we can believe in ga gjenlyd langt utover USAs grenser. I en småby på Østlandet kjente Terese et desperat behov for forandring. Men når hun nå, noen måneder senere, vagger høygravid rundt i huset, er hun ikke sikker på om hun valgte riktig change. Så er det Kevin som har hatt kjærlighetssorg i 12 år, Lydia med fantasivenninnen Dronning Sonja og Jessica som kommer hjem for å feire bryllup - med en mann hun tviler på om hun burde gifte seg med. Nu, jävlar! er en roman om forventninger og forsoning, om hjemmebakst og Metallica. Og om alt som skulle bli, men aldri ble. Anmelderne mener: "Stort om småbyliv. Nu jävlar har alt som skal til for å bli masselesing i Norge." Vidar Kvalshaug, Aftenposten "Når boka lukkes er det ingen tvil om at man har lest en av bokvårens beste romaner." Turid Larsen, Dagsavisen "Suveren skildring av det store i det små. En stor leseropplevelse." Silje Stavrum Norevik, Dagbladet "Nu, jävlar er eit litterært gjennombrot, eit imponerande broderi frå grensebyen Kongsvinger." Oddmund Hagen, Dag og Tid "Heidi Linde slekter litt på Jonathan Franzen, litt på Nick Hornby. Selge mye kommer hun i alle fall til å gjøre." Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "en underholdende, morsom og velskrevet pageturner." Thor Holt, Glåmdalen
Bokdetaljer
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2011
Format Lydfil
ISBN13 9788242143327
EAN 9788242143327
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 90 127 42 4 2Bokomtaler
Direkte kjedelig. Ett godt stykke uti boka innså jeg at jeg mislikte samtlige personer og deres smålige tanker og handlinger. Om det er meningen å belyse hvor trasig man kan ha det med seg selv om man kontinuerlig bare driver med og ikke tar kontrollen over eget liv, gjør forfatteren en god jobb.
Jeg ble ganske sur på Heidi Linde da det gikk opp for meg at alle de fire hovedpersonene tenkte stygge tanker om mennesker som snakket for mye. Siden de alle hadde dette fellestrekket, følte jeg at forfatteren satt overlegen på sin høye hest - og viste hvordan de tagalle, dype personene hennes var omgitt av tomhjernede skravlekopper. Bedre å holde kjeft og la folk tro du er en idiot, enn å åpne munnen og fjerne enhver tvil?
MEN - så glemte jeg etterhvert denne (innbilte?) nedvurderingen av oss som prater i vei, for til tross for denne likheten mellom personene er de alle virkelige mennesker til å tro på. I starten følte jeg at jeg visste hvordan det kom til å utvikle seg, og jeg var redd for at det skulle bli en sånn bok helt uten slutt, i tradisjonell ny-norsk forfatterstudieflinkistradisjon, men puh! heldigvis ikke!
Kevin på bensinstasjonen og Jessica som den hjemvendte, løsrevne jenta var mennesker å bli kjent med, som jeg kunne ha kjent. Historien om Terese ble litt omstendelig, og litt usannsynlig med plutselig prat med nabo, men lett å kjenne seg igjen i, og den utviklet seg veldig fint. Lydia-kapitlene var kanskje mer fornøyelige enn egentlig ekte, og forbindelsen mellom henne og Jessica stemte ikke helt i mitt hode, men det var en original vinkling.
Jeg ville gitt denne boka en femmer, om jeg nå ga terningkast! Hun har funnet balansen som så mange mangler, en realistisk historie uten å falle for fristelsen til å gjøre alle personene underlige og sære, som så mange norske bøker og filmer gjør nå for tiden. Blir glad over at det går an!
Denne boken gir en fin påminnelse om at alle i forskjellige sammenhenger trenger noen å støtte seg på.
Rett og slett en god bok om menneskers usikkerhet, krav og forventninger til livet. De ulike personene må tilslutt erkjenne det som har skjedd, utfallet er individuelt og historiene flettes ganske så elegant inn i hverandre etterhvert som historien åpner seg.
Jeg likte boken, den skildrer forskjellige personer som man kan kjenne seg igjen i. Litt trekk for at vi følger litt for mange personer og får vite for lite om hvordan det går med de forskjellige. Også en morsom bok.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Torunn
tuhamre
Hege Johnsen
Kathleen Rani Hagen
Mona AarebrotSitater fra dette verket
Marit Aamdal siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 190)
19:23, 31. mars 2012 2 har det som favoritt.
...for det tar en hel barndom, en hel oppvekst, kanskje til og med et helt liv å forstå at foreldrene dine ikke er ufeilbarlige, at det de har vist deg, ikke nødvendigvis er sannheten, i hvert fall ikke sannheten slik den ser ut for deg...
Mari Arn siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 87)
02:09, 22. september 2011 2 har det som favoritt.
Lydia skriver opp visdomsordene i en rød bok som hun har liggende i den nederste kjøkkenskuffen. Det er fint å tenke på når dagene er grå. En hel skuff full av trøst.
Marte Gundersen siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 320)
20:04, 29. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Snøfnugg er noe av det mest skrøpelige i naturen. Men se hva de makter når de holder sammen!
Demeter siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde (side 278)
20:01, 7. november 2012 Ingen har det som favoritt.
[...]og blikket hans stanser ved det store familiebildet i glass og ramme, for det er slik man gjør når man er en familie, rammer inn seg selv og henger seg selv på veggen, et triumferende klenodium, et endelig bevis på hva også vi, til alt hell, omsider klarte å få til.
Ingebjørg Nondal siterer Nu, jävlar! av Heidi Linde
20:38, 1. august 2011* Ingen har det som favoritt.
Kjolen lukter Iben, den lukter barn, den lukter som munnene som puster henne i ansiktet om natta, små munner som puster og sikler ned på putetrekket hennes, den lukter som hendene som i søvne strekker seg mot henne, trekker henne i håret, trekker henne nærmere, en dag vil hun savne alt dette, det er det de sier, de som har store barn, det går så fort, sier de, du må nyte, sier de, og Terese nikker velvillig til alt de sier mens hun tenker på barnehendene som kvelerslanger rundt halsen, og en dag, tenker Terese, om bare noen år, kommer hun til å måtte be dem om en klem, trygle dem om å få en klem, men da vil de snu seg vekk fra henne i forakt, døtrene, på et tidspunkt blir det sånn, og det skal være sånn; barnet som vender seg nådeløst vekk fra den voksne, det er sunt og naturlig, en del av løsrivelsesprosessen, og det er da man skal ta fram og leve på minnene, de gode, ømme bildene fra den gangen ungen var liten og lubben og varm og full av hengivenhet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Norsk chick lit.
Bøker kjøpt pr 24/11. Må bare få nok tid til å lese... Prioriteringer, prioriteringer.... ;)
De bøkene jeg rakk å lese i det Herrens år 2012.
Her følger en oversikt over bøker jeg har lest i 2012.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
