Menn i min situasjon
en roman
av Per Petterson (forfatter).
Oktober 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
KÅRET TIL EN AV ÅRETS BESTE BØKER I AFTENPOSTEN, KLASSEKAMPEN, DAGBLADET, DAGSAVISEN, STAVANGER AFTENBLAD OG VÅRT LAND
For Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted.
Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flyttet til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger.
Vigdis, eldstedatteren, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest.
"Menn i min situasjon" er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788249519743
EAN 9788249519743
Serie Arvid Jansen (5)
Omtalt tid 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 294
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
11 57 46 17 2 1Bokomtaler
Et trist og vanskelig liv etter samlivsbrudd, som også får konsekvenser for fler enn paret som har splittet opp. Petterson skriver godt og ærlig, føler jeg. Verdt å lese
Det er en fryd å lese Per Petterson! Det er noe med skrivestilen, den er så suggererende, man blir dratt inn i den verdenen som skildres. En verden som stiger frem i kombinasjonen av presise skildringer av Oslo øst – oftest sett fra bussen – og Akershus – sett fra Mazdaen – og de assosiasjonene dette vekker i ham, en tidsreise til egen fortid og foreldrenes liv, - mesterlig!
Men så er det selve historien. Jeg gikk kanskje til boken med gale forventninger, til dels skapt ved et innlegg her inne. Der sto det at litt over halvveis tok boken seg mesterlig opp, - og jeg ventet og ventet, men oppdaget dessverre ikke dette vendepunktet, - noe jeg fullt og helt tar på min kappe. Men i ettertid ser jeg at jeg merket det vel, jeg også, bare at det antageligvis var da jeg mistet den kronologiske oversikten og skjønte at dette ikke var noen sammenhengende story som jeg hadde ventet. Samtidig var det vel omtrent da vi ble presentert for det som med små drypp skulle vise seg å være den hjerteskjærende konsekvensen av et liv i kontakt med en mann i «slik» situasjon. I omtalen av boken har jeg fått inntrykk av at «situasjonen» var skilsmissen, men det kommer etterhvert frem at den stikker atskillig dypere enn som så, - en rastløs mangel på kontakt med egne følelser hos denne mannen som holdt på å gå seg bort i sitt eget hode.
Personlig opplever jeg det som veldig nyttig å skrive slike omtaler som dette, hvor jeg er nødt til å gå dypere i en bok og tenke gjennom den. I utgangspunktet tenkte jeg at denne gangen ble det bare en firer til Petterson, men sannelig steg den ikke til en femmer ved nærmere ettertanke, når jeg la egne forventninger til en story og min ergrelse over Arvid Jansen til side!
Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.
Per Petterson er en stilist, han skriver drivende godt. Likevel lot jeg meg ikke suge helt med inn i denne boka. Vi møter igjen Arvid Jansen, Veitvetgutt, proletarisert forfatter og pårørende etter Scandinavia Star-ulykken. Men han lar seg også bli skipbrudne etter en skilsmisse. Arvid Jansen er blitt mer tafatt enn jeg husket ham, og jeg lar meg til et viss grad irritere over passiviteten overfor døtrene og livet. Språket gjør det verdt å lese - men neste gang Arvid Jansen må du ta litt tak...
En fryd å lese noe så velskrevet!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Hild siterer Menn i min situasjon av Per Petterson (side 260)
14:50, 20. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg var lysere til sinns. Hva om det ikke varte over natta, hva om søvnen ikke var ei bru, men et viskelær.
Emiliesk siterer Menn i min situasjon av Per Petterson
09:39, 29. januar 2019* Ingen har det som favoritt.
For aldri noen gang ville jeg kunne gjøre det samme, kunne gi meg hen og ta i mot med et ansikt som det, det var ikke mulig for en mann i min situasjon
Harald K siterer Menn i min situasjon av Per Petterson (side 139)
19:29, 3. januar 2021 Ingen har det som favoritt.
Det var som i Partiet [AKP ml], vi stemte om igjen helt til alle var enige med sentralkomiteen. Hvis vi stemte i det hele tatt
Marit Gjone Sandsleth siterer Menn i min situasjon av Per Petterson
13:12, 26. oktober 2018 Ingen har det som favoritt.
Det var ikke meg imot, jeg skulle gjerne hatt noen å holde rundt den kommende natta og gjerne flere netter til. Jeg ville ha greid det med henne, med fru Jondal, ville greid å være rolig, ville greid å puste henne langsomt inn i nakken. Hun var sikkert varm, hun så varm ut (…)
Ellen E. Martol siterer Menn i min situasjon av Per Petterson (side 174)
14:29, 14. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
..., men hun kom jo ikke ut, og jeg kunne ikke be henne, for det jeg må be om, det mister sin verdi og blir til ingenting, ...
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
