Viser 1 til 6 av 6 omtaler

Det er en fryd å lese Per Petterson! Det er noe med skrivestilen, den er så suggererende, man blir dratt inn i den verdenen som skildres. En verden som stiger frem i kombinasjonen av presise skildringer av Oslo øst – oftest sett fra bussen – og Akershus – sett fra Mazdaen – og de assosiasjonene dette vekker i ham, en tidsreise til egen fortid og foreldrenes liv, - mesterlig!

Men så er det selve historien. Jeg gikk kanskje til boken med gale forventninger, til dels skapt ved et innlegg her inne. Der sto det at litt over halvveis tok boken seg mesterlig opp, - og jeg ventet og ventet, men oppdaget dessverre ikke dette vendepunktet, - noe jeg fullt og helt tar på min kappe. Men i ettertid ser jeg at jeg merket det vel, jeg også, bare at det antageligvis var da jeg mistet den kronologiske oversikten og skjønte at dette ikke var noen sammenhengende story som jeg hadde ventet. Samtidig var det vel omtrent da vi ble presentert for det som med små drypp skulle vise seg å være den hjerteskjærende konsekvensen av et liv i kontakt med en mann i «slik» situasjon. I omtalen av boken har jeg fått inntrykk av at «situasjonen» var skilsmissen, men det kommer etterhvert frem at den stikker atskillig dypere enn som så, - en rastløs mangel på kontakt med egne følelser hos denne mannen som holdt på å gå seg bort i sitt eget hode.

Personlig opplever jeg det som veldig nyttig å skrive slike omtaler som dette, hvor jeg er nødt til å gå dypere i en bok og tenke gjennom den. I utgangspunktet tenkte jeg at denne gangen ble det bare en firer til Petterson, men sannelig steg den ikke til en femmer ved nærmere ettertanke, når jeg la egne forventninger til en story og min ergrelse over Arvid Jansen til side!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ble litt for negativ for min smak...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et trist og vanskelig liv etter samlivsbrudd, som også får konsekvenser for fler enn paret som har splittet opp. Petterson skriver godt og ærlig, føler jeg. Verdt å lese

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fryd å lese noe så velskrevet!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

NorahBoktimmyLaila StenbrendenFarfalleJan-Olav SelforsGroCarolineCecilieTrygve JakobsenEivind  VaksvikMarteMonica CarlsenAnjamoiraAnette ØstadReidun GranbergEli HagelundTine SundalaRmaNdA BaisLibraritas vKristofferTrond ØvergårdJostein RøysetLeseaaseSisselCtinaHarald KFiolMy Criminal MindKirjalabyrinttiElin FjellheimSverremgeMariannebJeanetteReadninggirl20karoghMarit HåverstadElin SkjerengBerty