Magnet
av Lars Saabye Christensen (forfatter) og Kim Haugen (oppleser).
Cappelen Damm 2015 CD
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
MAGNET er fortellingen om det umake paret Jokum og Synne. De møter hverandre på Sogn Studentby i Oslo på syttitallet, og vi følger dem videre til San Francisco, hvor Jokum etablerer seg som fotograf og Synne som hans kurator. MAGNET handler om tid, kunst og jetlag. Men den er først og fremst en kjærlighetsroman. Jokum lover Synne: Jeg skal elske deg frisk. MAGNET er et nytt storverk fra Lars Saabye Christensen.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format CD
ISBN13 9788202514907
EAN 9788202514907
Omtalt tid 1960-1999 2000-2009 2010-2019
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Skjønnlitteratur 2015
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
17 32 28 5 3 0Bokomtaler
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Takk for at vi har en forfatter som Lars Saabye Christensen. Etter "Magnet" må man lese "Prosessen" for å se om den er morsom.
Som vanlig lever jeg meg inn i livet til mennesket/-ene som Lars Saabye Christensen presenterer. Jeg har igjen fått bekreftet hvorfor dette er en av mine favorittforfattere. Rikt språk og setninger som er dype og filosofiske.
Forferdelig kjedelig. Hopper i alle retninger og har en svært langsom fremdrift. Orker ikke lenger enn halvveis.
Utdrag av omtale på bloggen min:
"Saabye Christensen er en fantastisk historieforteller, så også denne gang. Kjærlighetshistorien mellom Jokum og Synne er betagende, spennende, komplisert og vakker. Tidsbildene han gir oss er også svært levende. Humrende leser jeg meg gjennom beskrivelsene av studentlivet på sytti-tallet. Jeg kjenner meg igjen i det aller meste.
Men, som i flere av hans tidligere verk, er det et mørke, et dypt mørke, et mørke jeg ikke helt får tak i. Denne gang i form av en forfatter som, skal det vise seg, skriver boka vi leser, og som faktisk bodde på samme studenthybel som Jokum og Synne. Og jeg liker det ikke helt. Jeg synes det forstyrrer opplevelsen. Jeg synes også språket er et annet i disse passasjene, mer konstruert, mer krevende, som det på en måte vil være mer spennende litterært. Men jeg får ikke tak på det. Noe som selvsagt kan skyldes at jeg ikke helt forstår det."
Hele denne omtalen, og mer om bøker finner du på bloggen min Bjørnebok.
Du slette tid, for et overflødighetshorn av en roman! Her er humor og alvor, drøm og virkelighet, magisk realisme, surrealisme, nostalgi og samtidshistorie vevd sammen til noe som iallfall i mine øyne blir en vellykket helhet. Språket flyter lett, miljøskildringene plasserer leseren midt i sentrum av hendelsene, persongalleriet framstår som en flokk særlinger av ymse kategorier – uten fordømmelse eller latterliggjøring fra forfatterens side. Jeg satt heller med en følelse av gjenkjennelse: Vi har alle våre små og store særheter, som både vi sjøl og omgivelsene lever godt med.
Et kort resymé av en slik roman er umulig, men hovedhistorien handler om Jokum og Synne, som møtes i studietida midt på 1970-tallet og blir kjærester, trass i store ulikheter i bakgrunn, personlighet og framtoning. Synnes foreldre er velstående og eksentriske, Jokum har arbeiderklasseforeldre som har startet reisen oppover mot borgerskapet. Synne har ambisjoner og framtidsvyer; Jokum er en venn av de små, nære ting. Synne er ei «snerten» jente; Jokum er så høy og tynn at han plages av det, både fysisk og psykisk. En tredje hovedperson er forfatteren Amper, «jeg-personen», som stadig stikker hodet fram og gir sine bidrag til historien.
Det unge paret reiser til København, der Synne tar hovedfag i hollandsk stilleben, og Jokum svennebrev i fotografi. Deretter slår de seg ned i San Francisco, der Jokum streifer omkring med kameraet sitt og fotograferer de små, uanselige tingene han finner på sin vei. En forlatt sko på Golden Gate-brua, en gråpapirpakke på et kjøkkenbord, en tatovert nakke. Han har ingen ambisjoner om å bli profesjonell fotograf. Ambisjonene og viljen er det Synne som har, i den grad at hun dropper doktoravhandlingen sin og vier seg fullt og helt til oppgaven som Jokums «manager». Hun bruker all sin tid og energi på å pushe/dra ham framover/oppover, og Jokum lar seg både pushe og dra, om enn motvillig til å begynne med.
Han får bildene sine stilt ut, han blir først kjent, siden anerkjent – og til sist ødelagt. Arbeidet hans, som opprinnelig viste spontane bruddstykker av hverdagslivet, skifter etter hvert fokus og blir planlagte og gjennomkomponerte stilleben. Synne ofrer både personlige og felles verdier for å holde Jokum i rampelyset.
Det ligger en sorg både på og mellom linjene i Magnet, slik jeg leser den. På den ene sida har vi forholdet mellom Jokum og Synne, som langsomt rakner. På den andre sida handler det om alt vi har mistet i løpet av de siste 40 – 50 åra. Langsomheten, privatsfæren, anstendigheten og overbærenheten, og utviklingen lar seg tilsynelatende ikke stoppe.
Magneten, da? Den som Jokum har hatt som lykkebringer siden ungdommen? Den forsvinner og dukker opp igjen på uforklarlig vis gjennom hele romanen.
Flerfoldige bipersoner, episoder og detaljer i denne fortellingen fortjener begeistret omtale, men jeg avslutter her. Lars Saabye Christensen er en fabelaktig historieforteller! Har du ikke lest boka, så gjør det!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
BrittaSitater fra dette verket
Monica Skybakmoen siterer Magnet av Lars Saabye Christensen (side 159)
18:15, 28. mars 2016 2 har det som favoritt.
At alt vi vet former minnene våre også. Det har tilbakevirkende kraft. Fremtiden forandrer fortiden.
Geoffrey siterer Magnet av Lars Saabye Christensen
05:46, 31. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Erik Sager hadde sikkert vært en flott mann i sin tid, men tiden var ikke lenger hans.
Geoffrey siterer Magnet av Lars Saabye Christensen
05:47, 31. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Du må ha smakt på drømmen før du kan drømme. Så slukner de, drømmene, én etter én, som gatelyktene i en blindvei.
Geoffrey siterer Magnet av Lars Saabye Christensen
05:43, 31. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Han slukket lys og tente mørke. Himmelen over Blindern bøyde seg til alle kanter. April rant bort.
Monica Skybakmoen siterer Magnet av Lars Saabye Christensen (side 45)
16:25, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
De lo begge to, og kunne derfor le det bort, for skal man le noe bort må man gjøre det sammen, alene nytter det ikke, da ler man det bare nærmere.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
293 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Vinnere
Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir
Bøker jeg har lest, eller skal lese som er gule.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
