Life of Pi
av Yann Martel (forfatter).
Canongate 2012 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter det tragiske forliset til et lasteskip, seiler en enslig livbåt av sted på det endeløse Stillehavet. Livbåtens overlevende mannskap består av en hyene, en sebra (med et brukket bein), en orangutang, en 200 kilos bengaltiger og Pi - en 16 år gammel indisk gutt som med udelt hengivenhet bekjenner seg til hinduismen, islam og kristendommen, samtidig. Scenen er satt for en eventyrlig beretning om dårskap og grusomhet, om tro, håp og kjærlighet.
Omtale fra forlaget
One boy, one boat, one tiger . . .After the tragic sinking of a cargo ship, a solitary lifeboat remains bobbing on the wild, blue Pacific. The only survivors from the wreck are a sixteen year-old boy named Pi, a hyena, a zebra (with a broken leg), a female orang-utan and a 450-pound Royal Bengal tiger. The scene is set for one of the most extraordinary and best-loved works of fiction in recent years.
Bokdetaljer
Forlag Canongate
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9780857865540
EAN 9780857865540
Språk Engelsk
Sider 352
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Booker-prisen 2002
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
157 263 104 45 18 3Bokomtaler
Hvordan beskriver man en magisk bok med verdighet uten å overdrive?
Til tross for at denne boka ikke har noe med magi å gjøre, så oser den av nettopp det. Grunnen? Boka består av originalitet og tok meg med storm. Det er det ikke alle bøker som gjør.
Pi, broren, og foreldrene hans blir med på et skip for å frakte dyrene fra dyrehagen de eier i India til andre dyrehager i Amerika. Men en natt våkner Pi over at noe ikke stemmer. Skipet står i fare for å synke og på en eller annen måte havner han i en livbåt. Han deler livbåten med en sebra, hyene, orangutang og en bengaltiger. I livbåten speider Pi etter tegn til land, men alt han ser er hav, hav og atter hav. Vil han overleve i denne livbåten og vil de overleve hverandre, spesielt med tanke på at at han deler livbåten med en bengaltiger?
Historien om Pi er en bok som jeg har kviet meg til å skrive om veldig lenge nå, ikke fordi at jeg ikke likte den, tvert i mot, men hvordan beskriver man en fantastisk bok uten å overdrive totalt? Jeg visste ikke på forhånd at jeg ville falle pladask for denne boka for ærlig talt så trodde jeg ikke at det var min kategori i det hele tatt, så sånn sett er det fint å ikke ha høye forhåpninger på forhånd. Det har en tendens til å ødelegge alt. Jeg fikk veldig lyst til å lese filmen etter at jeg så filmtraileren, men som den nerden jeg er må jeg alltid lese boka før jeg ser filmatiseringen. Det er den riktige rekkefølgen for meg.
Boka virker som en høyst usannsynlig "røverhistorie" spør du meg, og det er det som er meningen med innholdet også. Meningen med boka er å eksperimentere med fortellerkunsten og det klarrer forfatteren Yann Martel med glans. Selv om jeg så slutten komme, at jeg forsto den ganske tidlig, så er den likevel genial. Det er en av de mest utspekulerte bøkene jeg har lest på lenge. Selv om jeg strevde litt med boka i begynnelsen. Jeg strevde med å komme meg gjennom de 70-100 sidene fordi den første delen for meg virket litt tung og langtekkelig. Men etter at jeg kom til andre del gikk sidene av seg selv og handlingen ble en fryd å lese. På mange måter. Jeg ville vite hva som skulle skje videre og hadde en slags gjettelek med meg selv om jeg fikk rett eller ikke når det angikk slutten.
Yann Martel leker seg med å sprenge grensene med det virkelige og det uvirkelige. Hva er sannsynlig og hva er ikke og setter oss lesere på en slags prøve. Det har jeg virkelig sansen for og på den måten er det for meg vanskeligere å glemme boka. Den henger i meg fremdeles selv om det er en stund siden jeg leste den ut. Den kommer til å hjemsøke meg lenge og jeg sitter fremdeles litt og grubler over den. Det betyr at boka har gitt et stort inntrykk, og det liker jeg! Den får meg til å tenke og undres over så mye. Man blir litt satt ut på en måte. Det er sjelden jeg blir satt ut.
Historien om Pi er både en herlig og grusom bok. Den vil få deg til å tenke, undre og se på en bok på en litt annerledes måte en før, kanskje. Hvor langt er et menneske villig til å leve? Hva er det som driver oss? Er det meste mulig? Hva er det som bor i oss? Hva ville du ha gjort hvis du var Pi? Les boka sier jeg bare! Det går ikke an å sette ord på den før man har lest den selv.
Jeg har meget lyst til å se filmversjonen, men tviler på at det blir en like magisk opplevelse som å lese boka. Vi får se.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Historien om Pi av Yann Martel:
14:45, 16. september 2021 Kommentarer: 1
Pi vokser opp i Pondicherry, som tidligere var hovedstad i fransk India. Faren til Pi eier en dyrehage, og eksotiske dyr er en del av hverdagen. Pi er en vitebegjærlig gutt, og dras mot religionen. Familien er hinduer, men ikke troende. Pi er nysgjerrig på andre religioner i byen; kristendommen og islam. Han snakker med presten og sufien, men han klarer ikke å velge en religion over en annen. Før han vet ordet av det, går han både i kirken, tempelet, og moskéen. Foreldrene er forundret, mens de religiøse lederne er i harnisk. Allikevel blir Pi døpt, og han får bønneteppe.
Faren synes etterhvert at det blir vanskeligere og vanskeligere å bo i India. Han er ingen tilhenger av Indira Ghandi, og han bestemmer seg for å ta med familien til Canada. Det blir ingen lett sak, for i stedet for å selge dyrene til andre indiske dyrehager, velger Pis far å ta dem med seg. I USA og Canada får de mye mer for hvert dyr. I juni 1977 er familien og dyrene på plass på en japansk lastebåt. Etter en todagers stopp i Manila, og på vei over Stillehavet, synker båten. Den eneste som overlever er 16 år gamle Pi. Han havner i en livbåt, men ikke alene. En hyene, en sebra med brekt fot, en orangutang, og en bengalsk tiger holder ham med selskap. Eventyret kan begynne!
Så filmen for flere år siden, men husker lite. Boka er et overflødighetshorn av eksotiske dyr, matretter, religion, og hvordan overleve langt til havs med livsfarlige dyr. Veldig godt skrevet. Den fikk Bookerprisen i 2002.
Leses i Elidas 100-lesesirkel, der mannlig forfatter er tema for september.
Gutten Pi vokser opp i India, hvor faren hans eier en zoologisk hage. En dag bestemmer faren seg for at familien skal flytte til Vesten, og sammen med de fleste av dyrene går de ombord i et lasteskip.
Skipet forliser imidlertid, og kun Pi og noen få av dyrene overlever. I en livbåt midt i Stillehavet forsøker han å overleve. Til slutt er det bare han og en bengalsk tiger som er igjen. Tigeren er livsfarlig, men gjennom kløkt og stort mot finner Pi utveier for ikke å bli angrepet. Men vil han noen sinne nå land?
Historien er både spesiell og ikke minst nydelig skrevet! Dette er en bok man bare MÅ få med seg i løpet av livet!
Høveleg bra bok i starten, blei betre og betre etter kvart, og poenget som kom mot slutten var bortimot genialt, om enn litt overforklart.
Pi er ein 16 år gamal tamilsk gut frå India, med ei i utgangspunktet original historie; oppkalla etter eit symjebasseng i Paris (Piscine Molitor), trippeltruande (hindu, muslim og kristen) og oppvaksen med familiebedrifta, ein dyrehage. Men dette er berre småtteri mot dei tinga som skjer etter at båten som skal frakte familien og deler av dyrehagen til Canada forliser og Pi havnar i ein livbåt saman med ein sebra, ein orangutang, ei hyene og ein tiger.
Hovuddelen av boka handlar om kva som skjer i livbåten. På den eine sida er det ei nøktern framstilling av kva som må til for logisk sett å kunne overleve i den situasjonen Pi havnar i. På den andre sida er enkelte hendingar etter kvart såpass surrealistiske at det er vondt å avgjere om det verkeleg har hendt eller om det er halusinasjonar frå Pi sin side. Eg spekulerer også på om forteljinga, eller element av den, skal vere ein metafor for noko anna, og det er sikkert mogeleg å trekke parallellar mellom hendingar i livbåten og religiøse eller politiske tilhøve i verda. Men sluttpoenget i boka overtydde meg om at slike eventuelle parallellar ikkje var det vesentlegaste ved boka.
Enkelte stadar, miljø og hendingar er skildra med stor detaljrikdom, og med typer informasjon som eg aldri ville ha tenkt på at nokon kunne vite. Eg greip meg ofte i å spekulere på om dette er tufta på Martel sine eigne erfaringar (og i såfall har han erfaringar eg kanskje helst ikkje vil vite meir om), om det er tufta på informasjon han har fått frå anna hald, eller om det berre er fri diktning. Uasett, dette var med på å løfte forteljinga.
God bok, eg er glad for at eg las den.
Undring, visdom og livsfilosofi er hovedtrekk i denne boken. Det er ikke mange bøker som har berørt meg på samme måte som denne har gjort. Jeg har skrattet, grått og smilt underveis i lesningen. Historien fikk meg ellers til å tenke litt på Alkymisten av Paulo Coelho.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Siri
Mette
Veslemøy MyrstadSitater fra dette verket
Ingrid Aukan siterer Historien om Pi av Yann Martel (side 31)
14:16, 23. mai 2010 11 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Å velge tvilen som livsfilosofi er som å velge urørlighet som transportmiddel.
Du må slentre over Stillehavet i ruslefart, for å si det slik, for å kunne se hvilken rikdom og overflod det rommer.
Ann Helen Haugen siterer Historien om Pi av Yann Martel (side 156)
19:26, 1. januar 2011 1 har det som favoritt.
Milde himmel, hvem ville ant det? Det ville jeg aldri ha trodd. Det hadde vært en godt skjult hemmelighet for meg: Det norske kjøkken var det beste i verden!
Ann Helen Haugen siterer Historien om Pi av Yann Martel (side 156)
19:23, 1. januar 2011 1 har det som favoritt.
Jeg så meg om i skapet etter mat. Jeg fant kartonger med Seven Oceans standard nødrasjoner fra det fjerne, eksotiske Bergen i Norge.
Lesevimsa siterer Historien om Pi av Yann Martel (side 6)
17:49, 23. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg har ingenting å si om mitt yrkesliv, foruten at et slips er en renneløkke, og selv om den er opp ned , vil den henge en mann hvis han ikke tar seg i akt.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
2062 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Bøker med handling fra India eller om indere
Lesesirkel leseliste over bøker som bør og skal og må vere markert som "har lest" før året er omme.
av Hobbiten . 35 bøker. Kommentarer: 0
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
- 16.
- 17.