Irriterende, men likefullt gripende og spennende.

Kjernen i denne romanen er skjebnen til Berliner-skurken Franz Biberkopf og et bredt galleri av karakterer rundt ham. Men framdriften i fortellingen blir stadig avbrutt, fordi Döblin samtidig vil beskrive begivenheter både i Berlin og verden ellers på slutten av 1920-tallet. Vi får til og med vite om Hornsrud-regjeringens fall i Oslo februar 1928 etter fjorten dager ved makten. Det myldrer av detaljer om aviser, partier (brune og røde), om reklame og ikke minst om Berlins den gang mange trikkelinjer. Vi får et bilde av en by som knapt eksisterer i dag selv om Alexanderplatz fortsatt er et trafikkmesig knutepunkt i tidligere Øst-Berlin.

Likevel er det historien om Franz og hans forhold til kvinner og tvilsomme kompiser som holdt meg fanget gjennom 380 sider. Han er en gåtefull karakter, som i det ene øyeblikket kan være rasende voldelig og i neste øyeblikk apatisk i situasjoner der selv hans venner maner til handling. Forfatteren trekker inn Sigmund Freud som sannhetsvitne, men selv synes jeg hovedpersonen hører til de mer komplekse i verdenslitteraturen.

Vel halvveis gjør Döblin ennå et forsøk på å sabotere sin egen bok ved å erklære at det ikke er stort mer av interesse å si om Franz Biberkopf. Det vil si like før romanen får en ny, overraskende vri. Enkelte dramatiske scener trekkes ut i tid med en skrivestil som minner mest om opera med sine arier og kommenterende kor. Ellers er det mange referanser til datidens populærmusikk og slagere.

Kjell Risvik har skrevet et opplysende etterord om problemene han har møtt i oversetterarbeidet. Det har han fått en fortjent pris for, selv om det er ting å pirke ved, som at "forhånd" et sted er blitt til "forhold."

Boka krever tålmodighet, men kan absolutt anbefales.

En klassiker og must-read for meg som prøver å lese meg opp på bøker fra Berlin. Etter at denne boken ga meg denne sommerens store leseopplevelse, syns jeg at jeg støter på boktittelen, forfatteren, Fassbinder-filmatiseringen "overalt".
Den stakkars Franz Biberkopf er nettopp sluppet ut av Tegel-fengselet og prøver å bli et anstendig menneske etter å ha tatt livet av sin kjære. Men det er lettere sagt enn gjort for mannen som har en tendens til å rote seg bort i dårlig selskap. Litt dumsnill, kanskje?
Men hovedkarakteren i romanen er egentlig byen, Berlin, strøket og gatene rundt Alexanderplatz. Jeg sykler rundt i gatene som nå får ny betydning for meg etter å ha lest denne boken. Romanen er langsom lesning, noe som gjør den desto mer verdifull.

Hovedpersonen blir løslatt fra fengsel og skal klare seg ute blant alle såkalte vellykkede mennesker i storbyen Berlin. Det er ikke lett å få jobb, han havner sammen med alle slags løse fugler. Han havner tilslutt på en anstalt. Der bruker de alle slags midler for å få pasienter tilbake til et såkalt normalt liv.

Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)

Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!

I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.

Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?

Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.

Drukkenskap i litteraturen. Bøker der romanfiguren drikker, alkoholrus skildres eller alkoholbruk på en eller annen måte er tema.
Listen er inspirert av Fredrik Wandrups artikkel "Romanskikkelser som raver rundt i litteraturen", og starter med bøkene (eller forfatterne) han lister opp,
men jeg fyller på med alt som passer inn. Vet du om noe?