2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Det er onsdag 5. august 1970, og førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen er på vei hjem etter et rutineoppdrag på Smestad, da han blir vitne til en ung kvinne som i vill panikk løper etter trikken uten å nå den. En time senere finner han kvinnen skutt og drept, liggende i trikkesporet. Det viser seg raskt at kvinnen tilhørte en gruppe unge sosialister. Og hun var forlovet med gruppens karismatiske leder, som på dagen to år tidligere forsvant på uforklarlig vis under en hyttetur i Valdres. Kristiansen må igjen søke hjelp hos sin uformelle rådgiver, funksjonshemmede unge Patricia Louise Borchmann, for å komme på sporet av sannheten om både mordet og forsvinningssaken. Og slik innledes en intens etterforskning som bringer Kristiansen i nærkontakt med unge sosialister så vel som med gamle nazister - og dessuten i intern konfrontasjon med overvåkingspolitiet. Stadig mer kan tyde på at noen der ute planlegger en større aksjon rettet mot det politiske Norge. Presset på etterforskningen øker dag for dag og time for time, helt til Patricia i aller siste øyeblikk ser sammenhengen. Katalysatormordet er oppfølgeren til Menneskefluene og Satellittmenneskene, historikeren Hans Olav Lahlums kritikerroste og bestselgende krimromaner om K2 og Patricia. I denne tredje romanen følger vi seriens etterforskerduo inn i et nytt tiår - og ut i et mer åpent og thrilleraktig landskap. Leseren opplever denne gangen en ny spenning mellom K2 og Patricia, utløst av K2s voksende fascinasjon for en annen bemerkelsesverdig ung kvinne.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202379674
EAN 9788202379674
Serie K2 og Patricia (3)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 344
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg kjente faktisk en sjelden liten sorg da de siste setningene av denne lydboka tonet gjennom høyttaleren. Dette er riktignok den tredje av fire krimbøker fra Hans Olav Lahlum, men grunnet litt krøll med rekkefølgen var det for oss den fjerde og foreløpig siste. Vi har da lyttet (og kost oss) gjennom 40 timer med Nils Nordbergs eminente opplesning av Lahlums krimgåter fordelt på det siste trekvart året. Bilturene opp og ned til hytta blir litt stusseligere nå framover.
Det er flere ting som er litt trist her. Alle ofrene for kriminelle handlinger i boka har sympatiske trekk, og i alle fall jeg syns det var litt ille at de endt opp som ofre. Slik er det kanskje ofte, men desidert mer utpreget her enn i Lahlums øvrige bøker. Og når oppklaringen(e) kommer, viser det seg at det var svært lite som skulle gått annerledes underveis for at de faktisk hadde klart seg alle sammen.
K2s kjærlighetsliv spiller en viss rolle i boka, ikke minst i avslutningen. Lahlum lager noe av en cliffhanger-effekt i slutten av bøkene sine, og i alle bøkene er det rikelig med henvisninger til sakene fra tidligere bøker. Det er derfor et visst poeng å lese bøkene i kronologisk orden: Menneskefluene – Satelittmenneskene – Katalysatormordet – De fem fyrstikkene.
Som vanlig greide Lahlum å lage en oppklaring jeg var langt fra å forutse, selv om jeg altså er en dreven Lahlum-leser. Denne boka er såpass lik de øvrige i serien, at hvis man likte dem, så liker man denne. Samtidig er de såpass forskjellige at man slipper å tenke at man leser det samme om igjen.
god krim! herlig spennende. Liker veldig godt "gammeldags krim"
Jeg liker slike erketypiske fyr-på-peisen- og-kakao-i-koppen-krim, som jo disse bøkene er. Men det irriterer meg at jeg alltid klarer å skjønne hvem morderen er ganske tidlig i bøkene til Lahlum. Det er alltid den det virker som om det absolutt ikke kan være. Og ett år klarte jeg ikke påskekrimmen på melkekartongen fra Tine, så jeg er jo ikke den skarpeste kniven i skuffen heller.
Kosekrim! Vet ikke helt om jeg likte plottet eller synes det ble i overkant rotete, men det gjør ingen ting med så gode persontegninger og herlige miljøskildringer. Med foreldre med "mappe" fra overvåkningspolitiet på 60-tallet, blir tematikken personlig aktuell også. Nils Nordberg har dessuten den perfekte stemmen til krimlydbøker.
Jeg rett og slett elsker disse krimbøkene til Hans Olav Lahlum. Det er krim litt utenom det vanlige. Og det er deilig å lese slike bøker, der du har et gitt antall personer som kan være morderen. Jeg går fram og tilbake mellom personene og har etter siste side vært igjennom alle personene som den potensielle morderen! Gleder meg til å kaste meg over neste bok om "K2".
Dette er ekte påskekrim for meg.
Jeg koser meg fra start til slutt. Retro-krim spekket med nostalgi, humor og god gammeldags mystikk, kodenavn og gåter. Jeg synes bøkene i serien om K2 så langt har vært i stigende kurve. Denne har jeg likt best til nå.
Dette er Tine Melk-påskekrim for voksne med herlige assosiasjoner til Olsen-Banden. i bok nr. 3 gav også henvisningene til historiske personer og hendelser en ekstra styrke til historien, da det malte opp et stemningsbilde fra norsk politikk i brytningen mellom 60- og 70-tallet. Det ble et godt fungerende bakteppe for handlingen.
Jeg er klar for mer!
Dette er bok nummer tre i retrokrim-serien om etterforskar Kolbjørn Kristiansen - K2 - og den hemmelege assistenten hans, Patricia Louise I. E. Borchman. I dei to fyrste, Menneskefluene og Satelittmenneskene, handla det om "lukka rom". I Katalysator-mordet er me i eit meir "ope landskap". Boka er mørkare og har meir action enn dei føregåande. Handlinga går føre seg i Oslo og i Valdres i 1970. Her er eit visst historisk sus; både statsminister Per Borten, partiformann Trygve Bratteli og etterretningssjef Asbjørn Bryn dukkar opp som bipersonar, - lett namnekamuflerte, men gjenkjennelege.
Boka startar dramatisk med at K2 vert vitne til at ei ung kvinne desperat kjempar for å nå trikken. Neste dag blir ho funnen skoten og drepen, midt i trikkesporet. Det syner seg at denne hendinga heng saman med ei forsvinning i Valdres to år tidlegare. Etter kvart handlar det om både venstreradikale og nazistiske grupper, etterretnings-tenester og terrortruslar.
Hans Olav Lahlum har skapt sin eigen stil. For å understreka tida det handlar om, brukar han eit konservativt og stivt språk. Språket er snirklete og dialogane formelle, - det vert såleis unaturleg og lett komisk. Rett nok er det ei stund sidan 1970, men folk snakka då ikkje slik den gongen? Både K2 og Patricia er lite truverdige personar for meg, det same gjeld forholdet mellom dei.
Likevel - det er underhaldande og nyttig å lesa at politietterforsking før i tida skjedde utan hjelp av epost, mobiltelefonar og internett.
Terningkast 4.
Nå må det snart være på sin plass å drive litt ny forskning og komme på en ny historie å fortelle.
At det er såååå mye nazi-aktivitet og såååååå mange u-oppklarte saker etter en krig som knapt berørte et land finner jeg vanskelig å forstå.
At Lahlum har en tante (eller var det en onkel) som har en spennende historie med seg fra krigens dager betyr ikke nødvendigvis at alle har det.
Ferdig med Hans Olav en stund.
Her er min anmeldelse av Katalysatormordet (ekstern lenke)
Min stigende mistanke om at det dreide seg om en sinnsforvirret person økte fordi hun,tross farten,løp på en høyst original måte. To ganget hoppet hun i fart plutselig et steg til venstre, og en gang et steg til høyre.
Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere.
Jeg hadde få minutter tidligere avsluttet min kveldsvakt med et rutineoppdrag på et hotell ved Smestad. Direktøren der hadde vært noe overspent frem til den sovjetiske invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968, og var definitivt blitt småparanoid senere. Han ringte om en ny potensiell terrortrussel på hotellet ca annenhver måned. Denne gangen gjaldt det en gjest som med et av direktørens favorittuttrykk hadde virket «hemmelighetsfull inntil det mistenkelige». Den aktuelle gjesten var en mann som trolig var under tretti år, men det var vanskelig å anslå sikkert på grunn av et stort skjegg og vissnok påfallende mørke solbriller.
Liker å kunne se, på enkel måte, hvilke og hvor mange bøker jeg har fått med meg i løpet av ett år. Synes ofte at jeg får lest alt for lite, men når jeg ser listene mine har det jo blitt noen bøker. Likevel - skulle gjerne rukket så mye mer!
Det kommer stadig nye bøker jeg bare må ha og ønskelista blir stadig lengre og lengre. Siden jeg fortsatt har mange bøker som ligger i lesekø, haster det jo ikke med å kjøpe flere bøker.... men.... må ha det, bare må ha det! Bøker kjøpt pr. 25/12 :)