Rufsetufsa
Sirkelens ende
av Tom Egeland (forfatter).
Aschehoug 2004 Heftet
Kjøp boken hos
Rufsetufsas eksemplar av Sirkelens ende
Lesetilstand
Ønsker meg denne.Hylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er den første boka om Bjørn Beltø.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788203189746
EAN 9788203189746
Serier Aschehoug krim Bjørn Beltø (1)
Genre Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 394
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
58 150 114 27 11 3Bokomtaler
Det ødela nok litt for meg at eg hadde lest DaVincikoden før, og hadde lest om kontroversen mellom dei... Men eg syns egentlig at denne boka var betre enn DVK, konspirasjonsteoriane var meir truverdige, og dei menneskelige relasjonane ektare. DVK var mykje meir kommersielt retta, og det likar vi ikkje...
Det er noe ved denne romanen som gir anstøt til fornyet viten og tro på kristendommen. Eller for å si det rett ut, jeg får en fornemmelse av at viktige historiske hendelser faktisk foregikk slik det beskrives i denne boka. Det er ingen liten antydning, og som påstand vil den vel for noen være uhyrlig.
Romanen er fra midten og utover en inspiratorisk forfriskningskilde, fordi den tar mål av seg til å rydde opp i en del av det jeg har vondt for å tro faktisk skjedde den gang for et par tusen år siden. Sannheten formes jo til alle tider først og fremst av mennesker, og mest av dem som tok seg bryet med å skrive det ned snarest etter at det skjedde. Men hvor kjappe på labben var de egentlig den gang. Hvem vil i dag feste stor lit til 100 år gammel journalistikk, tuftet på utallige ledd av muntlige overleveringer?
Tom Egelands fortelling foresvever meg å kunne være både sann og sunn. Jeg liker historien og forklaringene. Forfatteren skriver i etterordet at boka er fiksjon fra ende til annen. Greit. Jeg opplever historiens kjerne bedre og mer sannsynlig enn originalens klimaks. Det betyr imidlertid ikke at det nye testamentets hovedperson svekkes i sin unike karakter. Nei. Han var garantert klok, karismatisk, tøff, snill, empatisk, ung, glup og lynende intelligent - med et utpreget anlegg for helbredelse. Dette sammen med en uvanlig sterk og høyst uvanlig evne til innsikt i, og beherskelse av eget og andres følelsesliv - på alle plan. Den som eier den evnen må etter mitt skjønn være uslåelig, også i dag. Jeg våger den påstand at den som eier en slik egenskap med stor sannsynlighet vil være i samme posisjon som både romanens og nytestamentets hovedperson. Noen få fins kanskje, men neppe noen i dét formatet. Slike blir omtrent uten unntak gjenstand for oppmerksomhet fra folk som trenger hjelp for en eller annen lidelse. De representerer i sjel og sinn unntakene, slik vår hjemlige religions hovedskikkelse, også vandret omkring som et gedigent unntak for et par tusen år siden.
Så Egeland har kanskje truffet spikeren eksakt på hodet. Med hensikt og nobel viten?
Dette er en roman som godt kunne inspirere til et stort møte mellom religiøse forskere og psykologer - i samme rom - med mål om gjensidig enighet. Det halter som mange vil vite en god del i det faktum at det er for få Mysterier i psykologien, og altfor lite klok Psykologi i utøvelsen av religion. Alle mennesker har de samme grunnbehov, selv om kulturer er helt forskjellige.
Jeg har i mitt stille sinn tenkt at Eckhart Tolle er den som har skrevet den nye bibelen for folks innsikt i sinn og psyke. Tom Egelands roman Sirkelens Ende inspirerer og inviterer til et blikk på de mer historisk spesifikke og sentrale punkter i en hel religion. Han fjerner på sett og vis det største mysteriet, men åpner for nye sofistikerte undringer som for meg representerer en spennende psykologisk betraktning. Det var på tide.
Her får vi en historie hvor kjernen er at hovedpersonen i vår hjemlige religion var et uvanlig menneske, et utviklet og utsøkt ideal for etterslekten som heldigvis kom seg vekk fra sine fiender "just in time." Egeland har etter min mening skrevet både betydningsfullt og bevegende. En stor idé er gjennomført. Forfatteren greier å gjøre fortellingen synlig og spennende, ikke minst for den som vil pirres av hendelser fra den eksistensielle del av menneskets historie.
Bjørn Beltø er ein ung arkeolog som har fått i oppgåve å vere kontrollør under ei internasjonal utgraving ved Værne kloster i Østfold. Det blir gjort eit funn av eit skrin, og den engelske leiaren for utgravinga stikk av med skrinet på ureglementert vis. Beltø blir indignert over dette, og greier å skaffe skrinet tilbake og å gøyme det unna medan han prøver å finne ut av kvifor det etter kvart er så mange som er så ivrige etter å få tak i skrinet, og kvifor norske myndigheiter ikkje vil gripe inn for å sikre at skrinet blir i Norge.
Beltø er ein sympatisk helt. Sympatisk i den forstand at han har skavankar av ulikt slag og som det derfor er lett for den jevne lesar, som statistisk sett ikkje er lytefri, å identifisere seg med. Som albino stikk han seg reint fysisk ut frå mengda, og han har også vært innlagt med psykiske plager. Langt frå nokon James Bond, altså. Men ein ting har han til felles med agent 007, dei køyrer begge 2CV (sjølv om det for Bond sin del kun var i eit nødsfall og i ein enkelt film).
Eg leste på førehand at det skulle vere mange likskapar mellom denne boka og den noko meir kjende Da Vinci-koden av Dan Brown. Det var lenge uklart for meg korleis nokon kunne tenke i desse baner, sjølv om det blei tydelegare mot slutten av boka. Likevel meiner eg bøkene er så ulike at alle påstandar om at Brown skulle ha plagiert Egeland er urimelege.
Når eg ikkje trillar høgare terningkast enn 4 så er det mest fordi ting blir forklart litt for omstendeleg i boka. Egeland har ein tendens til å la Beltø spørje opp att og opp att om dei same tinga, som for liksom å vere heilt sikker på at lesaren får med seg kva han vil få fram. Beltø framstend også til tider som litt for pubertalt obsternasig etter min smak, sjølv om han som nevnt er ein sympatisk type. Men boka er likevel bra den. Eg hadde bestemt meg for å lese igjennom alle Beltø-bøkene eg ikkje har lest hittil (hadde lest berre Nostradamus Testamente frå før) i løpet av dei nærmaste månadane, og har ikkje endra meining etter å ha lest denne.
Den første boka i Bjørn Beltø-serien. Spenningsbok om arkologi, hemmelige artefakter, og mystiske sekter. Hva skjer om hemmeligheter blir avslørt? Finnes det hemmeligheter som avslører feil i bibelen? Står kristendommen for fall? Noen er i alle fall ivrige på å holde på hemmeligheter, mens andre lurer på hva hemmeligheten(e) er. Pageturner!
Likte du DaVinci-koden, liker du nok denne, som sannsynligvis ga Dan Brown ideen om å skrive DaVinci-koden. Denne er bedre, DaVinci-koden er et strømlinjeformet bestillingsverk. Der Tom Egeland maler med et bredt speker av farger og syr historien mesterlig sammen, sliter Dan Brown med å samle trådene i sin mer sort/hvite fortelling.
Vad ska man översätta overkill med? Det är liiite för fantastiskt för mig. En albino som kör en CV4 med rosa prickar eller vad det nu var och som ska jaga skurkar i snabba bilar. Nää jag slutade lyssna efter ett tag och bryr mig inte om att ta upp boken igen.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Synnøve H Hoel
Astrid Marte
may britt FagertveitSitater fra dette verket
Mari siterer Sirkelens ende av Tom Egeland (side 284)
00:44, 23. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Man skal respektere sine vaner. Selv de vaner man har problemer med å holde i hevd. Jeg er glad i å hvile middag. Selv når jeg ike har spist middag.
mamsebamsen siterer Sirkelens ende av Tom Egeland
20:28, 6. september 2012 Ingen har det som favoritt.
"Den overraskende kjølige ørkenluften har en mildt berusende virkning. Som om det rett rundt svingen står en luring av en kaktus og lekker narkotiske gasser og safter."
Niels Åge Nielsen siterer Sirkelens ende av Tom Egeland
12:35, 21. mai 2014 Ingen har det som favoritt.
Jeg har ingen Jaguar. Bilen min kan minne om en badeleke som et barn har blåst opp og glemt igjen på stranden.
Jostein Røyset siterer Sirkelens ende av Tom Egeland (side 115)
14:05, 16. november 2014 Ingen har det som favoritt.
"Hva slags bibliotek er dette?" spør jeg.
"Mest faglitteratur. Historie. Teologi. Filosofi. Arkeologi. Kulturhistorie. Matematikk. Fysikk. Kjemi. Astronomi. Sosiologi. Geografi. Antropologi. Arkitektur. Biografier. Og så videre ..."
"Ah," sier jeg, "tilværelsens trivialiteter."
Jostein Røyset siterer Sirkelens ende av Tom Egeland (side 265)
14:17, 16. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Og overalt: kvinner og menn lukket inne i sine egne verdener av sære spesialiteter og fagområder, mennesker hvis identitet er å være verdens ledende ekspert på de mest obskure emner - sumeriske kileskrifttavler, Pentatevkens egentlige forfattere, tolkning av gammel-babylonske myter og egyptiske dødsriters påvirkning av førkristne dogmer. Rundt om i denne eter av kunnskap vandrer jeg som en forvirret liten skolegutt som ikke riktig vet hvor han skal gjøre av seg. Jeg er ikke ekspert på noe som helst. Og mistrøstig begynner jeg å undre meg over vår grenseløse higen etter kunnskap om det forgangne. Jeg er med ett arkeologen som spør hvorfor vi trenger å vite så mye om fortiden, når det er så mye vi ikke vet om verden av i dag.
Mari siterer Sirkelens ende av Tom Egeland (side 22)
00:40, 23. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg avskyr sol. De færreste av oss tenker på solen som en sammenhengende kjernefusjon. Men jeg gjør det. Og fryder meg over at om ti millioner år er det slutt.
Mari siterer Sirkelens ende av Tom Egeland (side 270)
00:43, 23. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg er var for illusjoner. Alt som ikke er helt slik vi forestiller oss. Jeg får ikke riktig tak på The Schimmer Institute. Det behøver ikke bety så mye. Av og til får jeg ikke riktig tak i kontoret mitt på Oldsaksamlingen min heller. Eller leiligheten min grytidlig en søndag morgen.
Jeg knepper opp skjorten og strever med beltet. Jeg får alltid problemer med beltet når jeg må ta det av foran øynene på utålmodige kvinner, skjønt hyppig tilbakevendende kan problemet knapt kalles. Da jeg setter meg på sengekanten lener hun seg frem og kysser meg sultent. Jeg føler meg dum, hjelpesløs. Jeg vet hva jeg burde gjøre, men jeg gjør det ikke. Jeg sitter tafatt og lar henne lede vei, litt av en vei forresten. Hun åpner nattbordskuffen og trekker ut fire korte silketøy. Hun fniser nervøst ”har du lyst til å binde meg?” Hun er full, definitivt full. ”Hva behager” mumler jeg, jeg hørte hva hun sa men det synker ikke riktig inn. ”Vil du binde meg?” Jeg ser på tauene. ”Er du sjokkert” spør hun. ”Neida” som om jeg ikke gjør annet enn å binde kvinner å elske dem til vanvidd. ”Du er sjokkert jeg ser det på deg”. ”Slett ikke, jeg har lest om det”. ”Har du ikke lyst? Bare si ifra om du ikke har lyst”. Men det er klart jeg har lyst, jeg skjønner ikke bare riktig hva hun mener. Hun viser meg hvordan det skal gjøres. Jeg binder håndleddene, anklene til hver av de fire sengestolpene. Hun puster tungt. Vi har alle våre lyster.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Selger både engelsk og norske bøker. Har hatt de liggende ute på Finn lenge, men liten respons. Jeg legger ved bøkene på listen og fjerner de som blir solgt. Enkelte av bøkene er litt forskjellig i forholdt til bokelskere sine bilder. Send PM og jeg kan sende bilder.
Elsker å gå på loppemarked å se på bøker. Denne gangen føler jeg meg ekstra heldig! Fikk alle disse bøkene for kun kr 170,-
1,
Bokserier som, etter min mening, holder god kvalitet gjennom hele serien, eller så lang i serien jeg har kommet.
Ulike bøker jeg ønsker meg :
Bøker jeg skal lese
Bøker jeg har lest/hørt i 2020.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
