Nora Fjelli
A farewell to arms
av Ernest Hemingway (forfatter).
Arrow 1994 Heftet
Kjøp boken hos
Nora Fjellis eksemplar av A farewell to arms
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
2013
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
In 1918 Ernest Hemingway went to war, to the 'war to end all wars'. He volunteered for ambulance service in Italy, was wounded and twice decorated. Out of his experiences came his early masterpiece, A Farewell to Arms. In an unforgettable depiction of war, Hemingway recreates the fear, the comradeship, the courage of his young American volunteers and the men and women he encounters along the way with conviction and brutal honesty. A love story of immense drama and uncompromising passion, A Farewell to Arms offers a unique and unflinching view of the world and people, by the winner of the 1954 Nobel Prize for Literature.
Bokdetaljer
Forlag Arrow
Utgivelsesår 1994
Format Heftet
ISBN13 9780099910107
EAN 9780099910107
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1914-1918
Språk Engelsk
Sider 236
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
40 78 44 9 5 0Bokomtaler
La meg legge hodet på blokken og si at boka ikke berørte meg i det hele tatt. Skildringene av krigens vesen, venting, kjedsomhet og plutselig brutalitet, sitter godt. Men jeg skulle likt å snakke med den som kalte dette "vår tids ypperste kjærlighetsroman" (sitat omslagsteksten). Kjærlighetsforholdet mellom soldat Frederic og sykepleier Catherine er helt fritt for kjemi og troverdige replikker, de kommuniserer knapt. Frederic er selvopptatt og kald, Catherine er snill, men selvutslettende og enkel. Når historien etter hvert handlet mest om dem og mindre om krigen, falt interessen min. (Hele omtalen på Sølvbergets nettsider.)
En god bok av en kjent forfatter som bærer stort preg av både tiden den er skrevet og forfatteren den er skrevet av. Språket er noe gammeldags og formelt. Handlingen kan være litt treig for noen men selv likte jeg den godt ettersom den hadde framdrift og en begynte å undre seg over hva som ville skje. Uten å røpe slutten vil jeg si at den er noe skuffende og litt meningsløs, selv om den samtidig sier mye om tiden og omstendigheten hvor handlingen foregår.
Jeg skulle helst ha lest den på orginalspråket engelsk om det var opp til meg, men ettersom vi måtte lese denne til skolebruk i norsktimen hadde jeg ikke noe annet valg en å lese den på norsk.
Amerikanske Frederic Henry er sanitetsoffiser i den italienske hæren under fyrste verdskrig, og ligg i krig mot austerrikarane sør i Alpane. I ein av dei fyrste offensivane han er ein del av vert han alvorleg skadd, og på sjukehuset i Milano vert han nærare kjent med den engelske sjukepleiaren Catherine. Attende i krigen verkar alt enno meir meiningslaust.
“Så rart, tenk å være i den italienske armé.”
“Jeg er ikke egentlig i hæren, bare i ambulansen.”
“Det er rart likevel. Hvorfor er De det?”
“Jeg vet ikke,” sa jeg. “Det er ikke alltid noen forklaring på allting.”
Hemingway er kjent for ein svært knapp, nærast minimalistisk, stil, der skildringar vert nedprioritert og berre det mest naudsynte er med. Dette gir romanane hans ein nesten kald tone, men der dei sterke kjenslene og undertonane slår enno sterkare gjennom enn om ein skulle dvelt ved dei og forklart i kvar minste detalj.
Det vert og påstått (mellom anna i etterordet i mi bok, skrive av Hans H. Skei) at Hemingway dyrka maskuline, fysiske ideal, og at hovudpersonane hans er “menn utan kvinner.” Det kan langt på ved stemma, kjærleiken til Catherine vert til dømes meir fastslegen enn skildra:
Gud vet at eg ikke hadde villet bli forelsket i noen. Men Gud skal vite at jeg var blitt det […]
Likevel er lukka Fred finn hjå Catherine det som best viser absurditeten i krigen, sjølv om kjærleik og lukke er lite handfaste storleikar. Det er berre i små augneblinkar utanfor samfunnet at ein kan vera lukkeleg.
Farvel til våpnene vert rekna som delvis biografisk, sidan Hemingway sjølv jobba som ambulansesjåfør ved den italienske fronten under fyrste verdskrig. Skei påstår at Farvel til våpnene er ein “anti-krigsromansom syntes å fange inn hva en hel etterkrigsgenerasjon mente om krig og heroisme.”
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Rosa99
KAHSitater fra dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway
13:47, 23. februar 2011 1 har det som favoritt.
Et klassisk verk er en bok som folk roser, men aldri leser. Hemmingway.
[ Slettet bruker ] siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway
17:38, 27. mars 2010 Ingen har det som favoritt.
Jeg ble sprengt i luften mens jeg satt og spiste ost.
Eirik Røkkum siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway
13:48, 18. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
Life isn't hard to manage when you've nothing to lose.
Eirik Røkkum siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway
11:35, 12. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
The world breaks everyone and afterward many are strong at the broken places. But those that will not break it kills. It kills the very good and the very gentle and the very brave impartially. If you are none of these you can be sure it will kill you too but there will be no special hurry.
Frøydis Tiltnes siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway (side 15)
07:13, 10. mai 2016 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde drukket mye vin og etterpå kaffe og strega, og jeg forklarte, vinoppriktig, hvordan vi aldri gjorde det vi ønsket å gjøre. Aldri gjorde vi det.
Meursault siterer A farewell to arms av Ernest Hemingway
22:49, 30. oktober 2009 3 har det som favoritt.
The world breaks everyone and afterward many are strong in the broken places. But those that will not break it kills. It kills the very good and the very gentle and the very brave impartially. If you are none of these you can be sure it will kill you too but there will be no special hurry.
Eirik Røkkum siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway
19:02, 20. desember 2011 2 har det som favoritt.
I was always embarrassed by the words sacred, glorious and sacrifice and the expression in vain. We had heard them, sometimes standing in the rain almost out of earshot, so that only the shouted words came through, and had read them, on proclamations that were slapped up by billposters over other proclamations, now for a long time, and I had seen nothing sacred, and the things that were glorious had no glory and the sacrifices were like the stockyards at Chicago if nothing was done with the meat except to bury it.
Stein Kippersund siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway (side 17)
10:40, 2. september 2012* Ingen har det som favoritt.
Vi drakk den andre grappa’en. Rinaldi stakk flasken vekk, og vi gikk ned trappen. Det var varmt å gå gjennom byen, men solen holdt på å gå ned, og det var meget behagelig. Det engelske hospitalet var i en stor villa, bygd av tyskerne før krigen. Miss Barkley var ute i hagen sammen med en annen sykepleierske. Vi så de hvite uniformene deres mellom trærne, og gikk bort til dem. Rinaldi gjorde honnør. Jeg gjorde også honnør, men mere moderat.
“God dag,” sa Miss Barkley. “De er ikke italiener vel?”
“Å nei da.”
Rinaldi snakket med den andre sykepleiersken. De lo.
“Så rart, tenk å være i den italienske armé.”
“Jeg er egentlig ikke i hæren, bare i ambulansen.”
“Det er rart likevel. Hvorfor er De det?”
“Jeg vet ikke,” sa jeg. “Det er ikke alltid noen forklaring på allting.”
Mari siterer Farvel til våpnene av Ernest Hemingway (side 210)
17:51, 28. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Det var ganske riktig hans kne. Det andre kneet var mitt. Legene gjorde noe ved en, og etterpå var det ikke ens kropp lenger. Hodet var mitt og det indre av magen. Det var en svare sult der inne. jeg kjente den snu rundt på seg selv. Hodet var mitt, men det var ikke til å bruke, ikke til å tenke med. Bare til å huske, og endelig ikke huske alt for meget.
Nora Fjelli siterer A farewell to arms av Ernest Hemingway (side 165)
00:55, 16. juni 2013 Ingen har det som favoritt.
I was always embarrassed by the words sacred, glorious, and sacrifice and the expression in vain. We heard them, sometimes standing in the rain almost out of earshot, so that only the shouted words came through, and had read them, on proclamations that were slapped up by bill posters over other proclamations, now for a long time, and I had seen nothing sacred, and the things that were glorious had no glory and the sacrifices were like the stockyards at Chicago if nothing was done with the meat except to bury it.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
De 100 beste engelskspråklige fra det 20. århundre - lesernes valg
av Marit Håverstad . 100 bøker. Kommentarer: 8
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Det tyvende århundres 100 beste engelskspråklige romaner, utvalgt av Modern Library
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 7
Informasjon om listen:
http://www.modernlibrary.com/top-100/100-best-novels/
http://en.wikipedia.org/wiki/Modern_Library_100_Best_Novels
Er utvalget upåklagelig, og er rekkefølgen det?
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Romaner å lese ved 100 års markeringen
Skriving er forlengelsen av lesing. Her er de jeg leste (og deretter omtalte på Sølvbergets nettsider) i 2015.
Leste og uleste bøker i bokhylla
Bøker jeg har lest i 2011, oppdateres fortløpende.
Mine beste leseropplevelser
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
- 9.