2010
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Et eldgammelt manuskript blir funnet på Island. For Bjørn Beltø - arkeolog, albino og bokens underfundige hovedperson - begynner en dramatisk og verdensomspennende jakt på gamle pergamenter, kodetekster og runerebuser. Sporene er skjult i islandske grotter, norske stavkirker og gravkamre, egyptiske museer, Vatikanets hemmelige arkiv og Library of Congress i USA. Men Bjørn Beltø er ikke alene om å lete. Han forfølges av en gruppe hensynsløse drapsmenn som jobber på oppdrag for en ufattelig rik arabisk samler av gamle religiøse manuskripter. Bjørn Beltø, Tom Egelands anti-helt fra den internasjonale bestselgeren "Sirkelens ende", står overfor et 3500 år gammelt mysterium som vil forandre ikke bare bibelhistorien, men også verdenshistorien. I "Paktens voktere" blir norrøn, egyptisk og hebraisk mytologi vevet sammen med gammeltestamentlige myter - og alt munner ut i et forrykende klimaks. "... et uforlignelig eventyr, en grensesprengende fabel." Terje Stemland, Aftenposten "Thrillertriumf ... Strålende spenning fra vår mest originale thrillerforfatter ... «Paktens voktere» er en spenningsroman av såkalt internasjonal klasse, en briljant thriller, et forrykende eventyr, og den fortjener å gå til topps på salgslistene herfra til Tokyo." Kurt Hanssen, Dagbladet
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203192630
EAN 9788203192630
Serie Bjørn Beltø (2)
Genre Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 520
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Arkeologen Bjørn Beltø drar til Island for å besøke en venn. Stedet viser seg å være Snorre Sturlasons opprinnelige tilholdssted,og Bjørns venn har nettopp kommet over et inntil nå ukjent Snorre-manuskript. Han trenger hjelp til å tyde dokumentet, og håper at Bjørn kan bistå ham i arbeidet.
Et par dager senere blir Bjørns venn plutselig drept og dokumentet er som sunket i jordet. Bjørn skjønner at det er flere som er ute etter det sensasjonelle dokumentet. Noen vil endog gjøre alt de kan for å forhindre at dokumentets innhold blir kjent for offentligheten, fordi innholdet vil rokke ved en rekke etablerte bibelske sannheter og true fundamentet for de store verdensreligionene. Hvem var f.eks Moses? Og henger historien om at egypterne oppfostret ham egentlig på greip? Inneholder Bibelen virkelig Guds ord, eller er den bare en samling av gamle myter fra flere ulike kulturer i Midt-Østen? Dette og mye mer stiller forfatteren spørsmål ved i boka, som vitner om imponerende kunnskaper innenfor religionshistorien.
Bjørn Beltø befinner seg i en jakt på liv og død, hvor han ikke kan stole på noen. Blant annet er angivelig en arabisk milliardær etter ham.
Boka var både interessant og spennende. Selv om det er skrevet vel mange bøker om dette temaet, opplevde jeg at denne boka vinklet det hele annerledes. Erik Hivju leste med stor innlevelse!
Det jeg liker aller best med denne boka er hvor lærerik den er. Jeg sitter igjen med flere kunnskaper om tidsalderen boka beskriver enn før jeg leste den, bla. koding av tekster, gamle språk, vikingtiden, olav den hellige, gravkammere, vatikanet, osv. osv. osv.
Då Dan Brown sin Da Vinci-koden kom ut, blei det spekulert i at han hadde plagiert Tom Egeland sin Sirkelens ende. Etter min meining er bøkene så ulike at slike spekulasjonar er grunnlause. Derimot meiner deg det kan vere grunn til å spørje seg om Egeland har latt seg inspirere av Da Vinci-koden i oppfølgar-boka si, Paktens voktere. Her er drivast nemlig handlinga framover av kodeknekking og historiske rebus-løp etter same same malen som kjenneteikner Brown sine bøker.
Når det er sagt, så har Egeland laga ei framifrå røvarhistorie der historiske fakta er sausa saman med rimeleg luftige spekulasjonar. Midt i dette finn vi Bjørn Beltø, den sympatiske anti-helten som ved hjelp av ein god porsjon staheit og eit godt nettverk av kontakter greier å nøste opp i eit eldgamalt komplott. Vatikanet har sidan vikingtida freista å finne og legge beslag på eit manuskript som ville rokke ved bibelhistoria, og når Beltø tilfeldigvis kjem på sporet av dette manuskriptet blir det raskt utrygt å vere arkeolog.
Historia er godt skrive, Beltø er tidvis ein vittig kar med mange underhaldande kommentarar og betraktningar, og drivet i forteljinga er såpass bra at lesaren ikkje finn tid til å stoppe opp og tenke over korvidt historia er sannsynleg eller ikkje, eller til å dvele ved logiske manglar i plottet. For slike manglar er der nok, men å hefte seg opp i dette blir om lag som å kage over at der er rådyrkjøt i hjortegryta sjølv om gryta smakar framifrå.
Dette er ei bok som er skrive for å underhalde, og eg let meg underhalde frå første til siste side. Knallbra, og eg gleder meg til dei to øvrige Beltø-bøkene som stend ulest i bokhylla.
Blanding av Snorre, Indiania Jones og Påskelabyrinten. Tidvis veldig spennende og drivende, samtidig veldig opplysende og interessant. Kan bli litt treg og detaljrik til tider, Men synes Egeland har levert nok en veldig bra bok. Eventyr for voksne.
God bok. Litt for lang etter min smak. Mer om hva jeg synes kan du ev. lese på bloggen min. Link til innlegget
Her er min anmeldelse av Paktens Voktere (ekstern lenke)
Den andre boken i Bjørn Beltø-serien sender hovedpersonen ut på nye farefulle reiser. Nok en gang snubler Bjørn Beltø over eldgamle hemmeligheter som kan rokke ved religionene slik vi kjenner de, hvor mektige krefter prøver å stoppe han. Dette er den vanskelige oppfølgeren og denne gangen dras historien litt langt ut, og denne romanen er ikke like engasjerende som den første, selv om plottet i seg selv er delikat og kreativt.
Cicero har sagt at ensomheten ikke er noen byrde for den som er fordypet i sine studier. Jeg er alltid fordypet i mine studier. Men det betyr ikke at lengslene er lettere å bære. De blir bare lettere å fortrenge.
Det var sannelig nær nesa, sa karen, han ble skutt i øyet.
Tusenvis av bøker fyller labyrinten av reoler, disker, kister, bord og bokhyller. Luften er mettet av denne underlige angen av bøker: papir og papirstøv, innbinding, lim og et hint av svetten til hovedpersoner som kjemper sine slag mellom permene.
Alle har sine demoner. Jeg har ikke navn på mine. Men jeg kjenner dem, slik du kjenner dine. De ligger og slumrer et sted inni deg, mellom tarmer og lever og nyrer og all gørra som får deg til å tikke og gå, og plutselig en natt stikker de frem dine stygge tryner.
Jeg har aldri hatt alkoholproblemer. Men jeg har knasket antidepressiva som fruktpastiller. Lykkepiller, kalles de, men de gjør deg ikke lykkelig, de bare sliper ned angstens tagger. Ikke misforstå. Jeg er ikke gal. Men nervene mine slår av og til knuter på seg. Å slite med angst er ikke noe annerledes enn å ha sukkersyke eller urinsyregikt. Men folk ser på deg på en annen måte. De tar et skritt tilbake. Jaså? Nerver? De smiler medfølende og engstelig. Som om du har en kjøttøks stukket opp i jakkeermet og hodet fullt av onde, skrikende stemmer.
Et par ganger har jeg vært innlagt. Det var til det beste. Jeg kaller det ikke psykiatrisk avdeling. Det lyder så kaldt. Til gjengjeld kaller jeg det heller ikke galehuset eller sanatoriet. Jeg sier nerveklinikken. Mitt eget lille gjøkerede.
Der modnes vi, under oppsikt og kontroll, i våre osteklokker av innestengt angst.
For dette er også meg.
Jeg kan være en sær satan. Jeg vet det. Jeg har problemer med å innordne meg. Det er vel derfor jeg ikke er professor. Autoriteter og regler provoserer meg. Andre mennesker provoserer meg. Tiværelsen provoserer meg.
Jeg er nok ikke helt lett å ha med å gjøre.
Det sies at vi mennesker også oppfatter smerte ulikt; at menn aldri ville utholdt fødselens lidelser. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Vi utholder knapt en forkjølelse.
Jeg fikler lenge før jeg klarer å få åpnet ølboksen. Fordi jeg biter negler, sliter jeg med å få fingertuppen inn under aluminiumsringen. Vi har alle vårt.
For maleren og boktrykkeren er svart en farge. For fysikeren representerer svart fravær av farge.
Ingen kan mase som en bergenser.
Mer eller mindre kronologisk oversikt over alle bøkene jeg leste i 2010 - mest for min egen del, men kanskje interessant for andre og? Barnebøker ikke inkludert, selv om jeg leser mange for sønnene mine. 2010 var året jeg oppdaget "Fables"(fantastiske tegneserier for voksne!), og det vises godt i lista. Årets opptur: "The help" og "The Guernsey literary and potato peel pie society". Begge ble plukket opp på flyplassen uten at jeg visste noe om bøkene på forhånd, og begge passet perfekt på reise. De er lettleste feel good-bøker, men med en alvorlig undertone. Årets nedtur: "Snøstorm og mandelduft" av Camilla Läckberg
Bøker (ikke inkludert fagbøker/pensum) jeg leser i 2011 :-)
Listen er målet i alle fall. Så får jeg se hvor mye jeg faktisk rekker..