Nå er det lenge siden jeg har lest noe av Unni Lindell. Tror sist gang jeg leste noe av henne var i 2014 med Brudekisten. Ikke fordi jeg ikke liker bøkene hennes, men av og til trenger man pause fra de man leser mye av.

Det hadde også noe med Marian Dahle å gjøre, som fikk mer plass i bøkene hennes. Ble ikke helt fan av henne, og for min del så er forandring noe man ikke liker i det hele tatt, eller det tar tid før man liker en forandring. Så følte det litt med Nabovarsel også, nå som Cato Isaksen er borte, at det var et stort savn. Det blir ikke helt det samme.

Fin tråd i bakgrunnshistoriene
Selv om det er en god stund siden jeg har lest noe av Lindell, gjør det ikke noe at man har hoppet over noen bøker siden sist, for man får med seg en del bakgrunnshistorie, og denne gang møter vi en ny karakter. Så man føler seg ikke helt lost, selv om man har tatt seg en pause fra Lindells sine bøker.

Snø er Lindells nye karakter som dukker opp i Nabovarsel. Hun heter Lydia Winther, er bare 23 år, og nyutdannet politi. Kollegene hennes tar henne ikke spesielt seriøst, og hun gjør for det meste papirarbeid, og jobber med noen forsvinningssaker. Hun er den eneste som tar en jente seriøst, da hun ringer dem for å fortelle at hun tror hun så noen inne i nabohuset. Hun har ansvaret for hagen deres mens de er i Australia, og er nesten sikker på at de ikke er kommet tilbake. Hun har ikke nøkkel til huset, og de drar for å undersøke. Snøs makker tar ikke oppdraget spesielt alvorlig, men Snø er sikker på at jenta snakker sant, men det er ikke mye mer de kan gjøre med det. Men forsvinningssaker begynner plutselig å øke. Snø er god til å se en sammenheng i ting. Vil hun finne noen sammenheng i forsvinningssakene som dukker opp?

En god stemningsskaper
Stemningen er veldig intens og noe uhyggelig, i hvert fall begynnelsen, som blir fortalt i korte avsnitt. Det fungerer, for man leser fortere og blir lettere dratt inn i handlingen. Marian Dahle er fremdeles med i Nabovarsel, men er mer i bakgrunnen, og lar kollegene vise hvordan de jobber, og vise sine sterke og svake sider. Det er ikke sikkert hennes hensikt, men det virker i hvert fall sånn. Snø er ivrig etter å vise sin plass, og hun får god erfaring av å jobbe med forskjellige mennesker, men vil hun bli sett på som en av dem til slutt?

Det var godt å lese noe av Lindell igjen etter noen års pause. Hun er like god på å skape stemning, samme om det er dystert, følelsesmessig og menneskebånd. Kan ikke si at jeg fikk særlig sansen for Snø, for hun kan til tider virke noe selvgod og respektløs. Men likte godt å lese om bakgrunnen hennes, som er svært trist og mørk. Så kunne godt tenke meg at den delen fikk litt større plass.

Nabovarsel er ikke Lindells beste, men det er en lettlest, underholdende og byr på en uhyggelig sak.

Fra min blogg: I Bokhylla

Verste krimboken jeg har lest på lenge! Jeg liker egentlig Unni Lindell, men dette var uinteressant, dårlig skrevet og boken er bare rotete skrevet. Slet meg gjennom den.

Spennende bok, hovedpersonen Snø er litt for flink og vellykket, og slutten litt raskt unnagjort, men plottet var lett å følge når alle karakterene var kommet på banen.

Detaljerte beskrivelser kan gjøre bøker kjedelig, men er språket likevel effektivt og kapitlene korte trenger det ikke å være tilfelle. "Nabovarsel" av Unni Lindell vant Rivertonprisen 2020, er filmatisk bygd opp og en skikkelig pageturner. God krim rett og slett, kun minus for en noe merkelig avslutning for min del.

Her går det fort for seg! Boka er inndelt i korte kapitler som igjen består av flere sceneskifter. Dette skaper et svært heseblesende inntrykk. Til tider nærmest irriterende! Forfatteren har denne gangen innført en ny hovedperson, en ung, nytilsatt politikvinne ved navn Snø (eg. Lydia), og denne trekker konklusjonene sine lynraskt. Det kan virke som om hun bidrar mer til å løse saken enn hele resten av politikorpset til sammen. Når hun så samtidig hjemsøkes av livstegn fra sin døde bror, er all sannsynlighet for lengst overskredet.

Bokas handling er hentet fra oljeindustrien. I løpet av de siste årene er flere oljeinspektører sporløst forsvunnet. Rapporter disse har skrevet ser ut til å være klusset med. Det som opprinnelig var negativt, har blitt snudd om til noe positivt. Et lite oljefirma kjemper for å få godkjent sin nye borerigg. En kvinne ansatt i firmaet forsvinner. På et søppelanlegg finner man den ene hånden hennes. Nærmere undersøkelser viser at det har skjedd nedslakting og partering på et bakrom.

Den andre handlingstråden starter i et villastrøk i Oslo. En ung jente observerer en eldre dame inne i det angivelig tomme nabohuset. Hun melder fra til politiet. Snø kommer for å snakke med jenta. Ute på gata kommer den samme eldre kvinnen gående. Hun oppgir at hun har vært på kirkegården. Like etterpå forsvinner den unge jenta. Snø er den eneste som tar denne forsvinninga alvorlig. Hun tar seg friheter, hun tar seg inn på rommet til den unge jenta og hun oppsøker hjemmeadressen til den eldre kvinnen. Alt uten å melde fra til sine overordnede. Snø er også den første til å se denne saken i sammenheng med hendelsene i oljefirmaet. Og mens hun holder på med disse sakene og med lynets fart beveger seg rundt i Oslo, og så rundt i Stavanger, forelsker hun seg i sin kjekke samarbeidspartner Hay (men denne er gift med den svært sjalu og kontrollerende Helene).

I tillegg til det heseblesende tempoet som alt foregår i, er det mye grotesk og makabert som skjer. Gjerningspersonene her tilhører en divisjon av de verste psykopater.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Boka er skrevet i svært korte, effektive kapitler hvor Snø til tider virvler rundt i et heseblesende tempo. Men innimellom synes jeg enkelte scener blir i korteste laget, mer som en kryssklippet thriller, hvor jeg savner dybde.
Unni Lindell er en mester i å skape uhyggestemning, men kanskje drar hun det litt vel langt denne gang.
Spenningen er der det meste av tiden, selv om den, særlig på slutten, blir vel oppskriftsmessig.

Spennende og fartsfylt, men litt mye olje for min del - allikevel, boken leverer som en god krim! Kan virke som Lindell føler seg litt frem etter en ny helt, Cato Isaksen har gått av med pensjon og Marian Dale (som var hovedperson i de to foregående bøkene hennes) er bare en bakgrunnsfigur i denne, her er det Lydia Winther, kalt Snø, som er hovedpersonen.

BOKOMTALE: Nabovarsel av Unni Lindell. Leseeksemplar fra Capitana

Sonja Jansen er hjemme alene for å å forberede eksamen, samtidig passer hun hagen til naboene som er bortreist. Men er det noen inne i huset da? Hun ringer politiet. Etterforsker Lydia Winther følger opp, men når hun tar kontakt på nytt, er Sonja borte. Samtidig jobber Unni Lindells nye etterforsker parallellt med flere saker, og aner vi at det kan være en sammenheng?

Selv om deler av historien kanskje er litt åpenbar, så er det likevel en god og spennende historie. Anbefaler boka, og for en krimelsker, så er det et trygt julegavevalg.

Les hele omtalen her

Jeg liker vanligvis bøkene til Lindell veldig godt. Hadde lyst til å like denne også. Nabovarsel er helt grei. Spennende i begynnelsen og virket lovende, men da dette olje-dramaet dukket opp, falt jeg litt av. Når det er sagt, har Lindell også i denne boka et godt språk og spennende avsnitt. Kanskje jeg ikke kom godt nok inn under huden på Snø? Fikk ikke den helt store sympatien for henne. Ikke Lindells beste krim, men ser frem til neste bok om Snø, likevel.

Jeg holdt på å styre unna denne boken fordi den hadde dårlige anmeldelser, men man skal aldri stole helt på hva andre mener. Boka var spennende fra start til slutt og gikk unna i en fei. Artig med en ny hovedperson og Lindell vet hvordan man skal fange leseren og bygge opp spenning. På slutten gikk det unna i korte kapitler, ganske heseblesende.

Lest i 2020

OM Å ELSKE - 15 FORTELLINGER FOR VOKSNE er en ny novellesamling (oktober 2020).
Boka innebærer nyskrevne fortellinger av noen kjente forfattere, men også av noen ferske stemmer. Jeg viser frem deres nyeste bokutgivelser.

Samme mål som i fjor, å lese 52 bøker.

Egen oversikt over leste bøker i 2020.