Ellen E. Martol
Pan
av løitnant Thomas Glahns papirer
av Knut Hamsun (forfatter).
Gyldendal 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
Ellen E. Martols eksemplar av Pan - av løitnant Thomas Glahns papirer
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Norske klassikereLesedato
2012
1978
1971
1967
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Pan, eller «Av løitnant Thomas Glahns papirer», er et av Knut Hamsuns mesterverker fra ungdomsårene - skrevet i 1894. Natur og naturopplevelser står sentralt i boken, men de er knyttet til en kjærlighetshistorie, den vakre beretningen om Glahns forelskelse i Edvarda, datter av den rike herr Mack på Sirilund.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205300392
EAN 9788205300392
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 143
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
136 180 106 32 5 5Bokomtaler
Poetisk språk - mennesker jeg ikke når inn til
Åpningen av Pan tok pusten fra meg. Jeg ble sugd inn i nordlandsnatten, sommernatten, i lydene, luktene, synsinntrykkene, som om jeg selv var der. Ubeskrivelig vakkert og poetisk. Mange har skrevet så bra om dette at jeg stopper her.
Mine problemer med Hamsun kommer med menneskene. Selv Edvarda er stygg:
«Det skjøt en dunkel misstemning gjennom meg med Edvardas latter, jeg så på hende og fandt at hendes ansikt var blit intetsigende og lite vakkert.»
Når vi mennesker opptrer tilsynelatende irrasjonelt og galt, har vi som regel en mening med det. Vi handler sånn vi selv oppfatter rasjonelt og riktig, selv om det ikke alltid oppfattes sånn av andre. Jeg savner en forståelse for Glahns handlinger! Hvorfor er det nødvendig for han å oppføre seg som han gjør. Forfatteren gir oss innimellom noen forklaringer; blant annet at Edvarda får som fortjent. Jeg vil ikke ha slike forklaringer, jeg vil føle med Glahn i hans kvaler. Kjenne med hele meg hvordan kjærligheten river og sliter i han, intuitivt forstå hva som driver han til å ta de valgene han tar. Isteden fremstår han for meg, som for Ingunn, som irriterende og til tider slem.
Edvarda er «et barn, en skolepike. Jeg (Glahn) så på hende, hun var høi, men uten former, omkring femten, seksten år, med lange, mørke hænder uten hansker.» Vi får vel aldri vite hennes eksakte alder, men i løpet av den sommeren handlingen utspilles, vokser hun og får kvinnelige former. Femten–seksten år høres derfor rimelig. Likevel omhandler Hamsun henne som en voksen, beregnende kvinne. En som er vant til å turnere menn. Jeg vil komme under huden på denne jentungen. Hva rører seg i henne i møtet med den voksne mannen, en mann nesten dobbelt så gammel som henne selv?
På omslaget til min Lanternebok fra 1968 står det: «Vår diktnings høysang til Kjærligheten, nordlandsnaturen og sommeren». For meg uteble høysangen til kjærligheten. Jeg savner varme og forståelse i måten personene fremstilles på, noe forsonende. En innlevelse i de to elskendes(?) sinn som gjør deres kjærlighet levende og troverdig.
Skildringene er utrolig vakre og gjør at jeg ser på mitt hjemsteds natur på en helt ny måte. Takk til Hamsun for å gjøre meg bevisst på mitt vakre Hamarøy! Jeg liker også måten Hamsun bruker natur og vær for å vise hva hovedpersonen føler.
Ikke uventet byr denne boken på fantastiske skildringer og språk. Her blir de minste ting i natur og sinn beskrevet nøysomt og presist, samtidig som de mest dramatiske øyeblikk i boken underdrives kraftig.
Tommel opp til Lt. Glahn fra meg!
Slik som Hamsun skriver i denne boken er det ikke mulig å skrive i dag. Ikke med samme realisme og kontakt. Vi bruker ikke dette språket i dag. I dag er det kortere, mer konsist i enklere innpakning. Han fyller setningene med høflighetsfraser og andre borderinger. Dette er vakkert. Språket er i tiden, miljøet og alt omkring den gang, og det er nydelig fortalt. Jeg stopper opp ved enkelte skildringer, lukker øynene og opplever det. Det er 160 år siden handlingen fant sted,men jeg reiser tilbake i tid og kjenner luktene, ser bladene. Havet. Blir formell og eksisterer der nå. Perfekt! Les den!
Ikke enkelt å skulle skrive et blogginnlegg etter å ha lest romanen som så mange har skrevet om og analysert. Men det ble noen ord som du kan lese her. Det er mest Øystein Rottem som hadde kompetanse og som inspirerte meg til å lese den på nytt som er sitert.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Ingunn S
Anne Lunde
Alexander Næss SkjønbergSitater fra dette verket
Husk på, noen gir lite, og det er meget for dem, andre gir alt, og det koster ingen overvinnelse; hvem har så gitt mest?
Jeg elsker tre ting, sier jeg så. Jeg elsker en kjærlighetsdrøm jeg hadde en gang, jeg elsker dig, og jeg elsker denne plet jord. Og hvad elsker du mest? - Drømmen
Og løvet gulner end mere, det lier mot høsten, det er kommet nogen flere stjærner på himlen og månen ser fra nu av ut som en skygge av sølv som er dyppet i guld.
Skogens stemning gik frem og tilbake gjennem mine sanser, jeg gråt av kjærlighet og var aldeles glad derved, jeg var opløst av taksigelse. Du gode skog, mit hjem, Guds fred, skal jeg si dig fra mit hjærte.
Og dagen går, men tiden står stille.
Men nu i nattens timer har pludselig store, hvite blomster utfoldet sig i skogen, deres ar står åpne, de ånder. Og lodne tusmørkesværmere sænker sig ned i deres blade og bringer hele planten til å skjælve. Jeg går fra den ene til den andre blomst, de er berusede, det er kjønslig berusede blomster og jeg ser hvorledes de beruses.
Jeg tror jeg kan lese litt inn i de menneskers som omgir meg; kanskje er det ikke så. Å når jeg har mine gode dager da forekommer det meg at jeg skimter langt inn i andres sjele, skjønt jeg ikke er noe videre godt hode.
Det begyndte å bli ingen nat. Solen dukket såvidt skiven ned i havet og kom så op igjen, rød og fornyet, som om den hadde været nede og drukket.
Jeg er fuld av sælsom taknemmlighet, alt indlater sig med mig, blander sig med mig, jeg elsker alt. Jeg tar opp en tørkvist og holder den i hånden og ser på den mens jeg sitter der og tænker på mine ting, kvisten er næsten rotten, dens fattige bark gjør indtryk på mig, en medynk vandrer gjennem mit hjærte. Og når jeg reiser mig og går, kaster jeg ikke kvisten langt bort, men lægger den ned og står og synes om den, tilslut ser jeg på den en siste gang med våte øine før jeg efterlater den der.
Glæde beruser. Jeg avfyrer min børse og et uforglemmelig ekko svarer fra berg til berg, svæver utover havet og lyder i en forvåken rorgjængers ører. Hvad glæder jeg mig over? En tanke jeg får, et minde, en klang i skogen, et menneske. Jeg tænker på hende, jeg lukker mine øine og står stille på veien og tænker på hende, jeg tæller minutter.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
av Eirik Røkkum . 49 bøker. Kommentarer: 37
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Noen mennesker er født med et mer sensitivt sanseapparat enn andre, noe som fører til at de sanser og "tar inn" verden på en dypere og mer kompleks måte. Dette gjør dem til utmerkede fortellere i en roman eller novelle, der historien og det fiktive universet ofte levendegjøres gjennom karakterenes opplevelser. Jeg er en sensitiv person selv, og har derfor spesielt stor glede av bøker om ekstra sensitive karakterer og deres opplevelser. Jeg har laget denne listen mest for min egen del, men kanskje den kan være artig å se for andre sensitive bokelskere også. Dessuten er dette bare et lite utvalg; jeg tar gjerne i mot tips i kommetarfeltet på andre bøker som kunne passe.
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Nobelprisvinnere - lest
Det han skrev
Det han skrev
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
- 16.
- 17.
- 18.