Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Handlingen foregår i Nordland, hos handelsmann Mack på Rosengård, en bror av matadoren på Sirilund. Det er historien om telegrafisten Rolandsen, fra hans ungdoms Nordland, som aldri ble sint og som Hamsun tildiktet prinsessen og halve kongeriket.
Omtale fra forlaget
Handlingen foregår i Nordland, hos handelsmann Mack på Rosengård, en bror av matadoren på Sirilund. Det er historien om telegrafisten Rolandsen, fra hans ungdoms Nordland, som aldri ble sint og som Hamsun tildiktet prinsessen og halve kongeriket.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788252534689
EAN 9788252534689
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Nordland
Språk Bokmål
Sider 130
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka er en stor brun bæsj, men veldig humoristisk. Passer godt som bruk i norskfaget, helst som eneste vurdering for vg3 elever.
Jaja, Gud være med Dem! sa hun da hun gikk.
Det er han nok også, svarte han.
Hun stusset. Er De viss på det? Hvorledes?
Han har jo grunn til det. Visstnok er han Gud over all skapningen; men det kan da ikke være noe videre å være Gud over dyrene og over bergene. Det er virkelig vi mennesker som gjør han til det han er. Hvorfor skulle han så ikke være med oss?
Jeg er en stor ven av tildragelser, det morer mig å se en klode gå istykker.
Rolandsen
Det var veir til å flagre i, å sværme i. Det gik ungdom langs veiene om nætterne og de sang og de slog i luften med seljekvister. Og fra alle øer og holmer hørtes fuglelyder fra teist og kjeld og måke og ederfugl. Og kobben stak sit drivvåte hode op av vandet og så sig omkring og dukket tilbake igjen til sin verden.
Også Rolandsen sværmet på sin måte.
Men nu var det våren igjen. Og våren var næsten ikke til å holde ut for det store hjærte. Den drev skapningen til det ytterste, ja den blåste endog med krydrede vinde til uskyldige næsebor.
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Jeg leser mye i sommerferien. Noen bøker MÅ jeg lese på nytt om sommeren, fordi de lukter sommer. Av ulike grunner. Ikke at jeg leser alle disse hver sommer altså:)