Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En alkoholisert mor kjemper for å greie å sende ungene sine på skolen om morgenen. Fattige, unge jenter drar i desperasjon over grensen til Mexico for å få utført ulovlig abort. En eldre kvinne gir bort husnøkkelen sin til en fremmed - i tilfelle hun skulle falle død om. Vaskedamer låser seg inn hos familier som ikke ser dem. Med skarphet, humor og genuin empati skildrer Lucia Berlin fattigdom og uvitenhet, arbeid og misbruk, menneskelighet og kjærlighet, hverdagsgleder og overlevelse. Hun kan som få andre lede leseren fram til glimt av skjønnhet - på myntvaskeriet og i brennevinssjappa, hos strevende alenemødre og slitne alkoholikere.
Med forord av Lydia Davis.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788249515752
EAN 9788249515752
Språk Bokmål
Sider 299
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lucia Berlin (f. 1936 d. 2004) opplevde dessverre aldri å nå ut til et stort publikum med sine noveller mens hun levde. Novellene hennes ble derimot svært berømte høsten 2015, 11 år etter hennes død, og nå foreligger 28 av de i alt 76 novellene hun rakk å skrive, på norsk. Det blir neppe de siste! Novellene vi blir introdusert for i "Håndbok for vaskedamer" er stor litteratur - derom er det overhode ingen tvil.
Det er vel verdt å lese etterordet i boka om forfatteren før man starter på novellene, fordi vi her får innblikk i hva hun selv slet med. Hennes livserfaringer har nemlig satt dype spor etter seg i novellene. Dessuten er det et svært interessant 12 siders forord som er ført i pennen av Lydia Davis, og som forteller om forfatterskapet til Lucia Berlin.
Lucia Berlin (pikenavnet var Lucia Brown) ble født i Alaska, og på grunn av farens jobbkarriere, flyttet familien mye rundt. Den tidligste barndommen tilbrakte hun i gruvebyer og gruveleire i Idaho, Kentucky og Montana, mens hun senere i oppveksten bodde i Santiago i Chile. I ung alder fikk hun scoliose, en smertefull tilstand som gjorde at hun måtte gå med korsett. Det var en del alkoholisme i familien hennes, og selv ble hun også alkoholisert etter hvert. Hun tok seg høyere utdannelse, var gift tre ganger og fikk til sammen fire sønner. Hennes søster fikk kreft, og døde et par år senere. I løpet av yrkeskarrieren jobbet hun både som gymnaslærerinne, sentralbordoperatør, helsesekretær, vaskedame og på et legekontor. Hun vant til slutt over alkoholismen, men scoliosen forverret seg og førte til en punktert lunge. Oksygenbeholderen fulgte henne alltid etterpå. Alt hun selv opplevde, finner vi spor av i novellene hennes. Som en av sønnene hennes har sagt (sitat fra bokas forord): "Mamma skrev sanne historier, ikke nødvendigvis selvbiografiske, men i grenselandet." (side 10)
"Fikk hun sin enestående fortellerevne fra de historiefortellerne hun vokste opp med? Eller var hun alltid tiltrukket historiefortellere, oppsøkte hun dem, lærte av dem? Utvilsomt begge deler. Hun hadde et naturlig grep om fortellingens form, struktur. Naturlig? Det jeg mener, er at selv om historiene hennes har en balansert, solid struktur gir de inntrykk av å skifte helt naturlig fra et emne til et annet, eller, i noen tilfeller, fra nåtid til fortid - selv innenfor én og samme setning ...
... Alistair Johnston har dette å si om novellenes utvikling: "Hun skrev katarsisk, men i stedet for å bygge opp til en åpenbaring, var hun mer tilbakeholden i sin fremmaning av klimakset, lot leseren fornemme det. Som Gloria Frym sa i American Book Review: hun tonet det ned, sirklet det inn og lot øyeblikket avsløre seg selv." (fra forordet til Lydia Davis på side 15)
Det som særpreger novellene i "Håndbok for vaskedamer", er en råskap og brutalitet, som kjennes så ekte, så selvopplevd, så autentisk. Jeg tenkte underveis at slik går det bare ikke an å skrive uten at det er selvopplevd. Vi møter mennesker som lever på siden av det etablerte samfunnet. Fattigdom, rusavhengighet og sykdom setter sitt preg på menneskenes skjebner.
I noen av novellene settes ulike skjebner opp mot hverandre, slik at vi skjønner hvor kompleks virkeligheten kan være. Her er det ikke svart eller hvitt, rett eller urett - derimot mye både og. Hvem har det for eksempel verst i novellen "Angel´s Laudromat" - hun som putter de siste pengene hun har på feil vaskemaskinautomater, og som dermed ikke får vasket klærne sine - eller indianeren som må finne seg i å få klærne sine vasket enda en gang, og som dermed opplever at den eneste fritiden han har den uka blir spist opp av unødvendig venting på vaskeriet? Han desperat etter å ta vare på øyeblikk av frihet - hun desperat etter å få vasket sitt tøy med de siste slantene hun har ...
I novellen "Mijito" møter vi analfabeten og den ulovlige innvandreren, som gifter seg med Manolo for å få lovlig opphold i USA. Slik sikrer mannen seg at hun får sosialhjelp. Hun blir gravid, bare for å oppleve at mannen havner i fengsel. Venner av ham tar seg av henne, men alt de er interessert i er pengene hun kan få ut på sosialen. Hun føder sønnen Jesus, men hennes uvitenhet og frykt fører henne til slutt ut i en elendighet som er til å skrike høyt av ... Ikke fordi forfatteren gnir elendigheten inn i oss, men fordi vi bare aner den der inne i historien.
Vi møter den alkoholiserte bestefaren i "Dr. H.A. Moynihan" - "tilfeldigvis" tannlege slik som forfatterens egen alkoholiserte bestefar var ... Og som sitt mesterstykke tar en avstøpning av sine egne tenner, og får barnebarnet sitt - jeg-personen i fortellingen - til å trekke ut alle hans egne tenner. Blodet fosser, og så kommer moren hennes ... Da har hun akkurat satt de nye tennene - gebisset - inn i munnen til bestefaren, hvoretter de begge konstaterer at det virkelig er et mesterstykke.
"Gode gud". Moren min skrek, og kom mot meg med utstrakte armer. Hun skled i blodet, skjente inn i bøttene med tenner og måtte holde seg fast for å gjenvinne balansen.
"Se på tennene hans, mamma."
Men hun så det ikke engang. Så ikke forskjellen. Han skjenket litt Jack Daniel´s til henne. Hun tok den imot, skålte åndsfraværende mot ham, og drakk.
"Du er gal, pappa. Han er gal. Hvor kommer alle te-posene fra?" (side 32)
I tittelnovellen "Håndbok for vaskedamer" møter vi vaskedamen som vet mer om livet til dem hun vasker hos, enn de selv gjør. Som at ektemannen til en av kundene hennes er utro ... Hun bekrefter også myten om at vaskedamer stjeler. Ikke slike ting som man kanskje tror. Ikke småmynter og den slags, men litt av overfloden - det femtende sesamfrø-glasset i spisskammerset, litt neglelakk, dopapir ...
"(Vaskedamer: Gjør det til en regel å aldri jobbe for venner. Før eller siden kommer de til å hate deg fordi du vet så mye om dem. Eller du slutter å like dem, fordi du gjør det.)" (side 45)
Underveis møter vi forfatterens alterego i flere av novellene - det vil si kvinner som drikker, kvinner som har scoliose, kvinner som er avhengig av oksygenbeholderen sin. Dessuten møter vi en kvinne med en kreftsyk søster, som hun reiser for å besøke. Det er i det hele tatt vanskelig å løsrive seg fra at mange av historiene har klare paralleller til Lucia Berlins eget levde liv, selv om hun i novellene dikter videre og dramatiserer for å gjøre historiene mer fullendte. Aller mest fascinert ble jeg av de stillferdige poengene til slutt, noen ganger ved å sette alt det foregående i et slags relieff og med en større betydning enn man til å begynne med kunne ane. Novellene i samlingen er av typen man får lyst til å lese om igjen, fordi det vil gi ytterligere dybde til historiene. Språket er sparsomt og konsist. Her brukes det ikke store eller overflødige ord. Måten Berlin beskriver scenene på, gjør det relativt enkelt å se det hele for seg. Hun er dessuten god på å mane frem stemninger som er viktige for historiene.
"Berlin er uredd, hun legger ikke fingrene mellom, men livets råskap dempes likevel alltid av hennes medlidenhet med menneskelig svakhet, av den nevnte fortellerstemmens vidd og intelligens og hennes egen lune humor." (side 14 - fra forordet)
Dersom du er en leser som kun leser 10-15 bøker pr. år, bør dette virkelig være en av dem! Dette er nemlig novellekunst av ypperste klasse!
Jeg har spurt meg selv underveis om dette er en novellesamling eller om det er en roman. Opplever at det er de samme historier og persongalleri som gjentas i de ulike kapitlene. Men når jeg prøver å knytte trådene gir det ikke mening. Det er for mye som ikke stemmer og det kan ikke være den samme vi leser om likevel, selv om både navn og arbeid og sykdom og flere andre elementer er gjenkjennelige. Har kjedet meg mye underveis og måttet kjempe meg igjennom for å klare å fullføre. Et par gode historier som jeg gjerne kunne gitt terningkast fem, mens det meste er på en toer eller treer. Vanskelig å trille ett totalt terningkast på denne.
Ikke ofte jeg leser noveller, men dette er en liten perle, mange fine noveller til ettertanke, kos dere!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEnhver som sier at han vet akkurat hvordan andre har det er et fjols.
Én ting jeg vet om døden. Jo "bedre" et menneske er, jo kjærligere og lykkeligere og mer omsorgsfullt, desto mindre blir tomrommet det etterlater seg.
"Vet du hva jeg har funnet ut? At folk flest ikke legger merke til noe som helst, og om de gjør det, så bryr de seg ikke."
Hver gang Ter leste en bok, sjelden –– rev han av side etter side og kastet dem. Så kom jeg hjem dit hvor vinduene alltid var åpne eller knuste og værelset virvlet av boksider, som duene utenfor Safeway.
Usually I got home from work, read novels and drank 100-proof vodka until I fell asleep, day in day out.
De færreste amerikanske kvinner er komfortable med å ha tjenere. De vet ikke hva de skal ta seg til mens du er der. Mrs. Burke gjør sånt som å dobbeltsjekke listen over hvem som skal få julekort og stryke fjorårets innpakningspapir. I august.
Hva mer har jeg gått glipp av? Hvor mange ganger i livet har jeg, bokstavelig talt, vært bak huset og ikke foran? Hva kan ha blitt sagt til meg som jeg ikke har hørt? Hvor mye kjærlighet kan ha blitt vist meg som jeg ikke har følt?
GLIMRENDE IKKE SANT..??
En ting jeg vet om døden. Jo "bedre" et menneske er jo kjærligere og lykkeligere og mer omsorgsfullt, desto mindre blir tomrommet det etterlater seg.
Jeg hadde hoppet over noen trinn, så jeg var mye yngre og hadde bare bodd i avsidesliggende gruveleire før krigen. Jeg visste ikke hvordan man sa sånt som 'Liker du å lære om Belgisk Kongo?' eller 'Hva er hobbyene dine?'. Jeg raget bort til den og buste ut 'Onkelen min har glassøye'. Eller 'En gang fant jeg en død kodiakbjørn med trynet fullt av mark'.
Så lenge jeg kan huske har jeg gitt et veldig dårlig førsteinntrykk
Leseutfordring 2016:
en bok basert på et eventyr
en bok som har vunnet National Book Award
en Young Adult bestselger
en bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
en bok med handling fra ditt hjemsted
en bok oversatt til engelsk
en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en bok hvor handlingen er i Europa
en bok på under 150 sider
en New York Times bestselger
en bok som blir til film dette året
en bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
en selvutviklingbok
en bok du leser ut på en dag
en bok skrevet av en kjendis
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok på mer enn 600 sider
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en bok anbefalt av et familiemedlem
en tegnet roman
en bok publisert i 2016
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok hvor handlingen er om sommeren
en bok og dens prequel
et mordmysterie
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok med blått omslag
en diktsamling
den første boken du ser i en bokhandel
en klassiker fra det 20 ende århundre
en bok fra biblioteket
en selvbiografi
en bok om en roadtrip
en bok om en kultur du er ukjent med
en satirisk bok
en bok hvor handlingen foregår på en øy
en bok som garantert vil gi deg glede
og
1 - Read a book with over 500 pages
2 - Read a book that has been translated to your language
3 - Read a book with a red cover
4 - Read a book you have wanted to read for a long time
5 - Read a book with under 200 pages
6 - Read a book you finish in one day
7 - Read a fantasy book
8 - Read a book that has been standing in your shelf for too long
9 - Re-read a book you read years ago
10 - Read a book you chose from the cover alone
11 - Read a book with a cover you didn't like
12 - Read a book you should have read in school
13 - Finnish a series you startet once
14 - Read a triology
15 - Read a prequel
16 - Read a novella
17 - Re-read a children/teenage book you used to love
18 - Read a book that has been translated to english
19 - Read a book by your favorite authour
20 - Re-read your favorite book
Ikke sikkert jeg klarer alle, men legger til bøker her etterhvert som jeg leser dem
Og jeg har bestemt meg for at de utfordringene som er like i de to listene kan dekkes av samme bok.
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
Mitt eget lesemål for 2021 var å lese ei novellesamling i måneden. Bøkene er lagt inn kronologisk etter når de ble lest, mao. er den første boka lest i januar og den siste i desember.
Bøker som tar for seg kvinnens posisjon i samfunnet, kampen for likestilling og kvinnefrigjøring, og/eller kvinners erfaringer med å leve som «det annet kjønn» og dobbeltmoralen i samfunnet. Bøker om kvinner som bryter alle normer, og bøker som ellers / i tillegg problematiserer kjønnsroller og det binære synet på kjønn og seksualitet.