Det er ikke bare, bare å være familiens favoritt, spesielt ikke når de plutselig vender ryggen til. Det skjer med Violet Rue Kerrigan.

Fra yndling til rotte
Hun er bare tolv år til hun går fra å være en yngdling til å bli en rotte. Hun er den yngste i familien og hhun ar til sammen seks søsken! Hun er godt likt og barna prøver å respektere foreldrene sine selv om de av og til skuffer. Faren deres har en slags stolhet som ingen ønsker å kødde med. Men sent en kveld da en tenåringsgutt, som er svært kjent i området, blir påkjørt og senere banket opp, kommer aldri til bevissthet igjen og dør av skadene. Samme kveld kommer tø brødre av Violet sent hjem, og de oppfører seg underlige, og hun ser dem gjemme noe. Dette er noe som opptar henne, og etter en stund, innrømmer hun det for noen. Hun blir tatt vekk fra barndomshjemmet, og plassert i et midlertidig hjem, før hun får vite hvor hun skal. Det blir så bestemt at hun skal bo hos en tante og onkel som er barnløse. Sakte, men sikkert, vender familien ryggen til henne. Til tross for forsøk på kontakt og forsoning, får hun bare en kald skulder tilbake. De eneste hun har er tanten og onkelen. De andre ser på henne som en sladrehank. En rotte. Et skadedyr. Årene går og hun må tilpasse sin egen tilværelse. Ting er heller ikke bedre på skolen da de fleste vet hvem brødrene hennes er, og de vet hva hun har gjort. De nevnte brødrene hennes sitter nå i fengsel på grunn av henne. Kommer hun til å bli gjenforent med familien igjen, eller blir hun ekskludert resten av livet?

Dette er en kompleks, men samtidig lettlest og svært engasjerende roman om gammel tematikk som klasskille, raseskille og familiebånd. Er virkelig blod tykkere enn vann, eller kan man bli sviktet av sine nærmeste? Som sagt, gammel tematikk som man har lest om mange ganger før, men Oates forteller det på en svært engasjerende og stille måte. Man blir dratt inn fra første side. Karakterene er svært fargerike og har mye dybde. Handlingen i seg selv er ikke det spesielle eller det som er mest spennende å lese, men karakterdrivet. Hvordan de handler og reagerer. Hvordan de snakker med hverandre, og hvor lite kontroll man kan ha over livet, for mye dreier seg om tilfeldigheter. Noen ting vil man ta tilbake, men ofte er det for sent. Noen betaler dyrt for det livet man lever. Det gjør Violet. Hun ville lette på en byrde og vise rettferdighetssans. Familien hennes viser at hun handlet på feil måte, og viser sin skuffelse med å være kalde og utilgjengelige. Man er spent på om hun vil nå frem til noen av dem i det hele tatt, og hva vil skje med Violet dersom brødrene hennes slippes ut? Mange spennende faktorer spiller inn.

Stille og svært engasjerende fortellerstemme
Har også sansen for Oates fortellerstemme som er saklig og nøktern. Det er en dramatisk historie, men hun overdriver ikke. Spenningen skapes nesten av seg selv, og når man først har lest noen sider, må man bare lese noen sider til, for man vil så gjerne finne ut hva som vil skje med Violet, for man får stor medfølelse for henne, og hun klarer også å være litt morsom i alt det mørke som skjer rundt og med henne. Hun ser det komiske i de fleste ting. Hun prøver å gjøre det rette, og det er menneskelig å havne i situasjoner man ikke alltid har kontroll over selv.

Jeg leste Svart vann av Joyce Carol Oates i fjor og som jeg likte veldig godt, men må innrømme at jeg liker Mitt liv som rotte hakket bedre. Den er svært intenst og man får mer empati for karakterene i Mitt liv som rotte enn de i Svart vann. Slik er det i hvert fall for meg. En svært sterk roman om en jente som forsøker å gjøre det rette og samtidig leve sitt eget liv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Violet Rue er yngst i en søskenflokk på sju. Den irsk-amerikanske familien er støyende med flere ustabile elementer. Som tolvåring oppdager Violet at to av brødrene har begått en grusom forbrytelse. Det å tyste er ingen opsjon, men Violet må til slutt gi etter; rettferdighetssansen vinner over familielojaliteten. Avgjørelsen forandrer Violets liv for all framtid. Familien fornekter henne, og hun blir for alltid rotta som anga sine egne. Hun blir sendt i eksil med øyeblikkelig virkning.

Nok en sterk bok fra Oates om rasisme, familie, kvinnehat, lojalitet, seksualitet og identitet.
Medrivende, sår, vond, og engasjerende, som alltid.

Forrykende lesning! Oates kan kunsten å holde leseren fanget. Hennes heltinne møter farer og katastrofer i en like stri strøm som i romaner av Dickens eller et av de mer voldelige eventyrene til brødrene Grimm. Sånn sett kunne det være en fortelling fra 1800-tallet, men konteksten her er USA på 1990- og 2000-tallet.

Handlingen er lagt til «upstate» New York, fjernt fra urbane og progressive New York City. Her får vi innblikk i en lokal kultur og familiestruktur som virker uberørt av både borgerrettsbevegelse og likestillingskamp siden 1960-tallet. Oates kan nok forsvare det med at hun skriver om en dysfunksjonell familie med arbeiderklasserøtter som dessuten er katolikker. Slike familier finnes selvfølgelig i USA som i andre land, men det virker som Oates har et spesielt agg mot uskolerte arbeidere, hjemmeværende husmødre, frafalne katolikker og irske innvandrere. Og menn selvsagt, også de velstående og skolerte.

I begynnelsen er 12-åringen Violet romanens forteller før hun blir bokas hovedperson og omdreiningspunkt. Hun er en ensom, innesluttet, kompleks karakter. De fleste av dialogene er med henne selv. Hun sliter med ubehandlede traumer og fysiske skader. Likevel er jeg optimistisk på hennes vegne når boka slutter på side 404.

På den ene siden er dette en varm og vakker bok som skildrer en ung jentes/kvinnes vei for å «finne seg selv» og for å frigjøre seg fra familiens (og samfunnets) hard bånd. På den andre siden er det også en kvalmende og nærmest grotesk skildring av menn (i posisjon) som bare vil bruke og utnytte henne etter eget forgodtbefinnende. Familiens hårdnakkede avskriving av den unge jenta er nærmest uforståelig. Kan det virkelig være så ille i noen katolsk dominerte amerikanske miljøer? Kan ikke tenke meg at noe slikt kunne skjedd i Norge. Det er tydelig at det er faren som har all makt og som bestemmer alt i denne familien. Han fører en kamp ene og alene for de to eldste sønnene sine. For dem kan han betale skyhøye advokathonorarer. Om sønnene er skyldige eller ikke, spiller ingen rolle for ham. Det eneste som gjelder er å vinne fram og få sin rett. Her må Violet Rue ofres til tross for at hun er helt uskyldig. Det eneste hun har gjort er å fortelle sannheten, noe hun har gjort i en ganske presset situasjon. Det virker også som om farens (familiens) framgangsmåte er helt akseptabel i miljøet rundt dem. Nå bli Violet sendt bort til et barnløs tante som alltid har ønsket seg barn. Her blir hun tatt vell imot. Nå kan man undre seg på hvorfor det aldri oppsto et nært forhold mellom Violet og tanta. Var det fra jentas side en slags ubevisst trass for å markere et stille opprør mot situasjonen andre hadde satt henne i? I hvert fall er Violet ytterst sårbar her. Da er hun også åpen for å bli utnyttet og misbrukt av menn hun møter på sin vei gjennom skole og senere arbeidsplass. Det er også veldig vondt å lese om hennes mislykkede forsøk på å nærme seg familien sin da hun dukker opp i bestefarens begravelse. Hva kan Violet selv stille opp med her? Hun sender velmente gratulasjonskort til familiemedlemmene, men får aldri svar. Hun sender også jevnlig anonyme brev med hardt opptjente penger til den drepte guttens mor. Er det for å bevise overfor seg selv at hun står for det motsatte av det familien hennes representerer? Mot slutten av boka møter hun igjen en farget mann som hun i sin tid gikk på skolen sammen med. Det er tydelig at de nå blir venner (han passer hunden hennes), men om forholdet mellom dem utvikler seg videre, sies det vel egentlig ikke noe tydelig om. I skoletida skrev hun en hemmelig lapp til ham. Jeg tror ikke at ordene på lappen var uttrykk for hennes oppriktige følelser, heller et uttrykk for at noen sto på hans side mot lærernes hånske behandling av den fargede eleven. Nå som voksen hvorfor velger Violet å knytte seg til en farget mann (hvis følelsene fremdeles ikke er helt oppriktige)? Kanskje litt underlig med tanke på hvor rasedominert dette samfunnet er. Er det dype, ekte følelser fra hennes side eller r det et nytt opprør mot familiens og samfunnets holdninger? Jeg synes i hvert fall at slutten på boka er veldig åpen.

Boka er utvilsomt en sterk kritikk av sider ved det amerikanske samfunnet. I tillegg til å gi en nær skildring av hovedpersonen tanker har Joyce Carol Oates skapt situasjoner der der de kritikkverdige forholdene blir godt belyst.

Jeg orker egentlig ikke lese denne boka.
Jeg orker ikke sviket.
Ikke fornedrelsen.
Eller dyremishandlingen.
Jeg leser den likevel.
Den er god!
Hvor fikk hun historien fra?

Genialt skrevet, ikke gå glipp av denne! (omtale på lenken)

Denne boken fanget meg med sin stille men intense handling og nøkterne språk. Handlingen drives fremover av hovedpersonens indre tanker og opplevelser.

Fem damer å se opp for i følge BOK365

Har du noen spennende forfattere (damer) å tilføye?

Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.

Her er bøkene jeg har lest som medlem av Lesesirkel 2014 på Bokelskere.no -

Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.

Bøker 2021

Januar 2022
1 Bokhyllen: Stargate av Ingvild Rishøi
2 Lesesirkelbok Litteraturhuset: Yt etter evne, få etter behov av Olaug Nilssen
3 1001-bok og Lørdagsklubben: Philip Roth - The Human Stain
4 The Female Minority Book Club: The Girl with the Louding Voice av Abi Daré

Februar 2022
1 Lesesirkelbok: Hvem drepte bambi? av Monika Fagerholm
2 1001-bok: Elven som skiller av Ngũgĩ wa Thiong'o
2 Bokelskerroman: "De" av Helle Helle
4 The Female Minority Book Club: The Color purple av Alice Walker+Wake av Rebecca Hall

Mars 2022
1 Lesesirkelbok: Tøyeneffekten av Bjarte Breiteig
2 Lørdagsklubben: En dag i Ivan Denisovitsj' liv
2 En slags bokklubb: Paradis av Abdulrazak Gurnah
3: Bokelskerroman: Mitt liv som rotte av Joyce Carol Oates
4 The Female Minority Book Club: Kim Jiyoung, Born 1982 av Cho Nam-Joo

April 2022
1 Lesesirkelbok: Kleda er gjennomvåte av Erlend Skjetne
2 Lørdagsklubben: Austerlitz av W.G. Sebald
3 1001-bok: Til fyret av Virginia Woolf
4 Påskekrim: Vinterild av Anders de la Motte + Våroffer av Anders de la Motte
5 Lydbok (krim): Krokodillevokteren av Katrine Engberg

Mai 2022
1 Lesesirkelbok: Bergen ungdomsteater av Pedro Carmona-Alvarez
2 Lørdagsklubben: Kjærlighetens Antarktis av Sara Stridsberg

Juni 2022
1 Lesesirkelbok: Jeg grunnla De forente stater av Hilde Susan Jægtnes
2 Lørdagsklubben: The rapturesav Jan Carson
3 Krim: En kule i hjertet av Ŏn-su Kim

Juli 2022
1 Lesesirkelbok: Uelsket av Iram Haq
2 Lesesirkelbok (Sommerlesesirkel): Kveldens ubehag av Marieke Lucas Rijneveld
3 1001-bok: 1Q84 av Haruki Murakami
4 Sommerlesesirkel: Stormfulle høgder av Emily Brontë

August/September 2022
1 Lesesirkelbok: Emily forever av Maria Navarro Skaranger
2 Lesesirkelbok: Døden og pingvinen av Andrej Kurkov
3 Litteraturhuset: Is-slottet av Tarjei Vesaas
4 Lørdagsklubben: El sueño del Celta av Mario Vargss Llosa
5 BookBites (Ungdomsroman): Eit anna blikk av Erlend Skjetne

Oktober/November 2022
1 1001-bok: Slaktehus-5 av Kurt Vonnegut
2 Lørdagsklubben: Ethan Frome av Edith Wharton
3 Bokelskere/Lesesirkel av 2021: Blikktrommen av Günter Grass
4 Lesesirkelbok: Ulvene fra evighetens skog av Karl Ove Knausgård
5 Bokhyllen: Å forlate en katt av Haruki Murakami

Desember 2022
1 Lesesirkelbok: Blomsterdalen av Niviaq Korneliussen
2 Bokelskere/Lesesirkel av 2021: Stjernenes knitring av Kalman Stefansson

Bøker jeg har lest i 2022