Ingen omfangsrik trilogi, disse tre bøkene jeg nylig har fullført. Til gjengjeld er den både innholdsrik og tankevekkende: Hvordan arter livet seg for et menneske som bare har vage minner om barndomsopplevelser som har etterlatt et savn av de mest grunnleggende behov: Tilhørighet og røtter?

Et tvillingpar blir skilt fra hverandre i tidlig barndom, men ikke så tidlig at de visker ut minnet om hverandre. Resten av livet bruker de tida til å lage fantasibilder av hvordan livet kunne ha vært og hvordan de kunne ha takla alle utfordringene de fikk. Alltid er de på leiting etter hverandre i et krigsherja område der språk blir fremmede, der grenser blir flytta og der myndighetene stadig innfører nye restriksjoner.

Fascinerende og brutalt å lese om barns usentimentale fantasi og kreative evner. Nesten surrealistisk, men i høy grad troverdig når man sammenholder alle "løgnene" og relaterer dem til barnesinnets opplevelser og til de konkrete fakta. Her vekkes det blanda følelser, alt fra beundring til vemmelse.

Denne trilogien anbefales sterkt, men husk å lese bøkene i riktig rekkefølge! I denne tredje boka avsløres det etter hvert fakta som gir bakgrunn for noen av gåtene i de første bøkene, så ikke les denne først!

Og så må jeg tilføye: Disse bøkene hadde jeg aldri hørt om før jeg leste en omtale her på Bokelskere. Jeg husker ikke hvilken bokelsker det var, men "til den det måtte angå": Mange takk!

Spennende og veldig anderledes bøker dette. Den første, Tvillingenes dagbok, er i seg selv en fulltreffer skrevet på en måte som likner på lite annet, kanskje Franz Kafka er det nærmeste? Den andre boka, Beviset, treffer ikke like hardt og er kanskje ikke like unik? Her er jeg litt inne på tanken at dette er mer som en transportetappe. Mot slutten skjer imidlertid ting som løfter også denne boka opp ved at man blir ganske så forbauset. Forbauselsen er ikke mindre i tredje roman, Den tredje løgnen. Her innser man umiddelbart at de to første bøkene må revurderes angående innholdet. Eller må man det? Kanskje bare bok 1? Eller bare bok 2? Eller? Men så er da også tittelen Den tredje løgnen. Som helhet er trilogien et mesterverk.
Alle de tre bøkene er korte og lettleste, så for de som er opptatt av å få opp antall leste bøker, egner de seg godt :-)

Boken setter de to andre bøkene i perspektiv og gir forklaring på de underliggende spørsmålene som er reist gjennom disse bøkene. Kristof viser hvordan traumer kan føre til at fantasi og virkelighet blandes sammen. Underliggende er at en enkelt hendelse kan få konsekvenser som gjør at livet aldri blir det samme. Takk til Harald K og kåring av århundres bok og de som stemte denne triologien frem blandt de ti beste. Dette er noe av det beste jeg har lest!

Siste bok i trilogien om tvillingene Lucas og Claus.

Tvillingene er nå godt voksne, og på jakt etter hverandre. Vi får begges historie om barndommen, krigen, og andre tragedier. I sentrum står en hendelse fra tidlig barndom, der de skilles.

Sannheten blir etterhvert vanskelig å få tak på for både guttene og leserne...

Det hele er forvirrende, spesielt i starten, men svarene kommer, og det blir klarere og grusommere for hver avsløring. Får ikke helt taket på alt, men det er likevel fascinerende lesning.

Denne lille boka ville vært helt uforståelig dersom jeg ikke først hadde lest de to foregående bøkene i trilogien. Språket i de tre bøkene er lett, enkelt og virkningsfullt, mens historien er utrolig og til tider vanskelig å forstå. Alt ble trukket sammen i siste bok, men det var allikevel den jeg likte minst. Tre bøker det er raskt å komme gjennom, men de kommer til å sitte i tankene mine en stund.

Jeg er fjetret! Så totalt oppslukt av et verk hr jeg ikke vært siden ungdomsårene. Det er selve fortellingen i all sin gru, men også formen. Den helt enkle skrivemåten som likevel rommer så mye og strukturen som jeg tenker er genial. Vel, jeg var altså ganske så oppslukt av Ferrante også da.

Den tredje løgnen. Agota Kristof.

Huff da!
Siste bok i en trilogi som jeg hørte på lydbok. Angret litt på formatvalg i denne tredje, for her fikk jeg mange og store behov for å bla tilbake for å sjekke om jeg har forstått ting galt, eller om forfatteren har full kontroll og har lurt meg ut på tur.
Guttene har blitt voksne og leter etter hverandre, sin historie og sin identitet. Viktigheten av det å få og kunne gi omsorg er nok det viktigste for identitet og flokkfølelse - det er det jeg tror Agota vil fortelle oss.

Jeg mistet altså tråden her, har så mange hull og logiske brister, at jeg flere ganger under lyttinga måtte sjekke om jeg hadde sovnet og dermed gått glipp av noe.
Rar trilogi, som begynte på topp, avdekte flere og flere problem - og jeg tror jeg må gjøre noe jeg aldri ellers gjør - nemlig å lese bøkene om igjen. Neste gang, ikke lydbok.

Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hva er løgn? Hva er sannhet? Hvem kan man stole på i litteraturen? Tre enestående bøker!

Målet er 65 bøker.

Oppdaget tilfeldig hvor mange bøker som starter med Den, samtidig som bøkene har helt ulike historier å dele.

Lista er ikke sortert på noen måte.

En oversikt over leste bøker i 2020.

Bøker jeg skal lese i 2023

Bøker jeg har lest/hørt i 2020.