Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den grønlandske gutten Esajas faller en vinterdag ned fra taket på leiegården der han bor. "I forbindelse med lek", sier politiet. Frøken Smilla Jaspersen mistenker at noe er galt. Hun er glasiolog og kan se at fotsporene i snøen på taket vitner om flukt. Hun vet også at gutten hadde høydeskrekk. Forsøket på å oppklare årsaken til Esajas' død fører henne inn i et nettverk av ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning på forsvarsløse mennesker og illegal ressursutnyttelse på Grønland. Og bak det hele finner vi danske økonomiske interesser.
Omtale fra forlaget
Den grønlandske gutten Esajas faller en vinterdag ned fra taket på leiegården der han bor. "I forbindelse med lek", sier politiet. Frøken Smilla Jaspersen mistenker at noe er galt. Hun er glasiolog og kan se at fotsporene i snøen på taket vitner om flukt. Hun vet også at gutten hadde høydeskrekk. Forsøket på å oppklare årsaken til Esajas' død fører henne inn i et nettverk av ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning på forsvarsløse mennesker og illegal ressursutnyttelse på Grønland. Og bak det hele finner vi danske økonomiske interesser.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788203202711
EAN 9788203202711
Serie Maxi-bok
Genre Thrillere
Språk Bokmål
Sider 398
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
For meg ble denne boka en nedtur. Ikke fordi romanen er dårlig, men fordi den hadde så gode anmeldelser. Forfatteren forteller godt, men jeg tror ikke helt på historien. Hovedpersonen overlever litt for mange «umulige» situasjoner og etterhvert skjønner leseren at dette går bra likevel. Til å begynne med er det spennende og interessant å lese nyttige og unyttig informasjon sne og is, men etterhvert blir det too much.
Jeg kommer nok ikke til å lese mer av Peter Høeg.
Svært godt skreve. Hovudpersonen vår er nøytral og det er til tider spennende og kjekt å lese om det som går rundt hennes bevissthet, om det så går ann å kalle den det.
Men det er for lite av spenninga. Av og til, kan det verke som om man blir uvis på kvifor kapitlene handlar det dei handla om og det gjer at boka kan til tider vere vanskeleg å følge.
Det er isåfall greit å sei at den ikkje skuffa meg. Ein liten overraskelse her. Og ikkje meir.
Så relativt lite ord kan gjøre med noe som helst. Men hva har vi ellers?
Det finnes en måte å forstå en annen kultur på. Å leve den. Å flytte inn i den, å be å bli tålt som gjest, å lære seg språket. På et eller annet tidspunkt kommer muligens forståelsen. Den vil i så fall alltid være ordløs. I det øyeblikket man fatter det fremmede, mister man trangen til å forklare det. Å forklare et fenomen er å fjerne seg fra det.
Sentimentaliteten vil til enhver tid være menneskets første revolt mot utviklingen. Tiden er løpt fra denne reaksjonen. Nå er det en annen protest enn sentimental hjemve som trengs. Nå går det nemlig så fort at vi allerede her og nå lever i det som om et øyeblikk vil være gode, gamle dager.
Som mange gamle mennesker har hun utviklet en selektiv hørsel. Hun ignorerer meg og fortsetter langs sitt eget spor.
Å ville forstå er å prøve å gjenerobre noe vi har mistet.
Da min mor ikke kom tilbake, ble jeg klar over at hvert eneste øyeblikk i livet kan bli det siste. Det må ikke finnes noe i livet som bare er en passasje fra ett sted til et annet. Enhver spasertur skal gås som om den var alt du hadde igjen. Et slikt krav kan du stille til deg selv som et uoppnåelig ideal. Deretter må du minne deg selv om det hver gang du sjusker med et eller annet. For min del vil det si 250 ganger om dagen.
Det er helsefarlig for linedanseren å være misforstått av ham som står og holder linen.
Ennå mens jeg er på vei ned fra brua tenker jeg at det er gått et fint menneske tapt i Sigmund Lukas. Det er et fenomen jeg ofte har iakttatt uten å kunne forstå det. At det inne i et menneske kan eksistere et annet, et helstøpt, generøst og tillitvekkende individ, som bare aldri kommer til uttrykk i annet enn glimt, fordi det er omgitt av en korrupt og forskalet vaneforbryter.
Jeg husker noe Juliane sa en gang, på et tidspunkt da hun var edru. At man ikke burde frykte en tredje verdenskrig. Menneskeheten trengte en ny krig for å komme til fornuft.
Man kan lære litt om sine medmennesker ved å se hva de skriver i margen. Det er blitt spekulert en hel del over Fermats forsvunne bevis. I en bok som handlet om det aldri beviste postulat om at men s det ofte er mulig å oppløse en annenpotens i summen av to andre annenpotenser, er dette ikke mulig med potenser høyere enn to, der hadde Fermat tilføyd i margen: "For denne setning har jeg funnet et vidunderlig bevis. Dessverre er margen for smal til at det blir plass til det her."
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Siden det bare kan være 100 bøker på en liste, kommer resten av de jeg leser i år her