2013
Omtale fra forlaget
Kristin er i slutten av 30-årene, singel og barnløs. Hun er odelsjente til en gård i Romsdalen, men ønsker ikke å overta gården. I stedet har hun utdannet seg til kokk, og starter sin egen restaurant, "Små gryter", i Åndalsnes. Restauranten blir Kristins måte å realisere seg selv på, i stedet for å stifte egen familie. Allerede første dagen dukker Marta opp, en ung, eks-narkoman som er ute etter jobb. Marta er et unikum i arbeidet, og Kristin føler seg etter hvert som en mor for henne. Vi får innblikk i Martas oppvekst, med omsorgssvikt og tidlig rus. Hun sliter med å betale ned en narkotikagjeld, og Kristin hjelper henne. Kristin er ambisiøs og dyktig, men likevel kommer Marta etter hvert til å bli viktigere for Kristin enn restauranten. Det utvikler seg et gripende forhold.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788282052962
EAN 9788282052962
Omtalt sted Møre og Romsdal
Språk Bokmål
Sider 343
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Fin. lettlest og rørende bok om relasjoner, tap, sorg, nytt liv, håp-
Porselenspiken handler om Kristin som starter sin egen restaurant Små gryter i Åndalsnes. Det var forventet at hun skulle ta over gården etter sin far, men det ønsket hun ikke. Boka tar for seg oppstarten av restauranten med ansettelser og det som skal til. Samt de relasjoner hun bygger med sine ansatte, da spesielt Bengt, kokken, og Martha, en skadeskutt jentunge. Kristin utvikler et omsorgsforhold til Martha som blir mye mer enn et sjef-ansatt-forhold, og via kontakten med jenta kjenner Kristin på sine egne tap og savn i livet. Martha er et tidligere barnevernsbarn, med en ruskarriere bak seg, men som nå satser alt på å starte et eget nytt liv uten dop og fanteri. Martha viser seg å være flink i restauranten selv om hun kan være litt for tøff og direkte overfor enkelte gjester..
Jeg vil ikke fortelle mer om handlingen her for da er det lett å røpe for mye.
Jeg synes Porselenspiken er en hederlig og god andrebok fra Gunn Marit Nisja. Historien er spennende, varm , vakker og trist, og Martha beskrives troverdig. Jeg undrer meg en del i starten over det sterke hjelpebehovet Kristin har overfor Martha, og trekker et lettelsens sukk når dette etterhvert blir problematisert i boka. Det kommer også frem antydninger til motiver for dette. Før det kunne jeg bli litt irritert over den naive Kristin. Jeg synes også starten av boka er litt treg. Det blir litt oppramsende i jeg-form når det gjelder Kristins historie samt om oppstarten av Små Gryter, men dess mer lidenskap og sjel som kommer inn i historien, dess bedre flyter boka. Språklig sett er det enkelt og lettlest, med en del fine metaforer. Porselenspiken er absolutt en leseverdig roman om familierelasjoner, tap og sorg, og om å følge sine drømmer og hva som kan knuse dem. Dette var en bok som rørte meg veldig etterhvert. Jeg tipper at også denne romanen av Nisja vil få mange lesere utover høsten.
For orden skyld, opplyser jeg om at jeg har fått tillatelse av forfatteren til å skrive blogginnlegg om Porslenspiken før utgivelsen, samt at forlaget ikke innga protester da jeg spurte om jeg kunne gjøre det.
les gjerne mer i bloggen HER
Gunn Marit Nisja debuterte med romanen "Naken i hijab" i 2011. I september i år kommer hun ut med sin andre roman "Porselenspiken". Selv har jeg hatt tilgang til et leseeksemplar av boka, og det er på den bakgrunn jeg uttaler meg om den. Jeg kjenner ikke forfatteren personlig, men har hatt mange diskusjoner om mangt og mye med henne på Facebook.
Hovedpersonen og også jeg-personen i boka er Kristin. Hun nærmer seg 40 år, har verken mann eller barn, men har omsider funnet en retning i livet sitt. For få år siden tok hun nemlig fagbrev innenfor kokkefaget, og etter å ha jobbet for andre i noen år, våkner så smått en drøm om å åpne sin egen restaurant. Det er bare en hake ved det hele. Kristin er enebarn og odelsjente til Brekstø gård ved Romsdalsfjorden - en gård hun aldri har vist noen interesse for, men som foreldrene hennes aldri har gitt opp håpet om at hun vil overta, "når hun bare kommer til fornuft".
Sammenlignet med andre i bygda har Kristin valgt nokså utradisjonelle veier, og dette får hun svi for. Stadige stikk fra andre - enten det dreier seg om at hun har fagbrev eller at hun ikke har mann og barn - kommer fra alle hold, og selv ikke hennes egen mor skåner henne. Men Kristin er fast bestemt på hva hun vil, og alltid møter hun fornærmelser med overbærenhet. Inntil hun en dag føler behov for å ta igjen med sin nærmeste sjef, ei urimelig kjeftesmelle som litt for lenge har hersjet med henne ... Dette koster henne jobben.
Så dør faren hennes. En arv skal muliggjøre drømmen hun lenge har båret inni seg: å åpne et eget sted. Ideen om Små Gryter tar form. Kristin får tak i et egnet lokale, pusser opp, ansetter folk, planlegger meny - og før hun vet ordet av det er hun konkurrent med sin tidligere forhatte sjef. Og det er i denne fasen at Marta dukker opp. En villfaren 19-åring fra Nord-Norge med en svært broket bakgrunn, men som er et funn av et arbeidsjern, systematisk til tusen og en ressurs fra første stund. I tillegg til Bengt, en innflytter i bygda, også han med fagbrev innenfor kokkefaget, ønsker også Kristins mor jobb på kafeen. Egnet arbeidskraft vokser ikke akkurat på trær, så det gjelder å kapre de få egnede personene som er på markedet. Paradoksalt skal det bli samarbeidet om kafeen som binder mor og datter sammen etter mange relativt uforsonlige år. Gjennom tilbakeblikk får vi vite om en del sentrale hendelser i Kristins liv - hendelser som har formet henne til den hun etter hvert har blitt. Den fornyede nærheten mellom mor og datter skal også føre til en økt forståelse mellom de to.
Parallelt med at Kristin forsøker å stable Tre Gryter på beina, vokser hennes omsorg for Marta, og snart er det faktisk ikke mulig å vite hva som motiverer henne mest - spisestedet eller det å ta hånd om Marta og utvikle de talentene som bor i jenta. Et omsorgsbehov hos Kristin som kan tilbakeføres til en hendelse for mange år siden, som ble utført i sinne og som siden skulle forfølge henne ... Da Marta en dag forsvinner, går det for alvor opp for Kristin hva som er viktig for henne.
Selv om "Porselenspiken" tilsynelatende kan virke som en nokså enkel historie, har den mange lag. Her møter vi bygdedyret, bygdesladderen som alltid forfølger en som velger annerledes enn de andre, misunnelsen når man lykkes, den kritiske baksnakkingen som alltid er konsentrert rundt det man kan finne av "feil" og avvik fra normalen ... Lett gjenkjennelig for alle som selv har følt dette på kroppen. Jeg synes forfatteren har lykkes godt med å skape en helstøpt personlighet for bokas hovedperson. Kristin fremstilles så jordnær og fornuftig, alltid beredt til å gå en ekstra runde med seg selv når hun kjenner stikkene fra omgivelsene, fordi hun skjønner at hun ikke kan legge alt ansvaret for egne reaksjoner på andre.
Jeg ble veldig glad i Kristin, rett og slett. Måten hun har fått frem hvor sammensatte våre motiver er når vi jakter på meningen med tilværelsen, og spisser dette i møtet mellom Kristin og Marta, synes jeg er imponerende! Jeg storkoste meg med boka, og leste den ut på rekordtid. Hvis jeg skulle gi terningkast ut fra min opplevelse av boka måtte det bli en fem`er, mens hvis jeg skal gi dette ut fra bokas litterære kvaliteter må det bli et sterkt terningkast fire. Jeg synes at forfatteren har utviklet seg ytterligere siden hun skrev "Naken i hijab". Hun har gode dialoger, og ved å operere med en jeg-person får vi på en helt annen måte enn ellers innblikk i tanker, følelser og motiver til hovedpersonen. Dermed tilfører hun hovedpersonen mye dybde. En helt annen ting: alt snakket om mat i boka gjorde meg sulten - veldig sulten!
Har akkurat lest siste side i Porselenspiken, og lurer allerede på om det kommer en oppfølger. Både fordi dette var en veldig fin bok, og fordi jeg godt kunne tenkt meg å vite hvordan det går videre...
Boka handler om odelsjenta Kristin som slettes ikke har lyst til å ta over gården. Hun drømmer om å åpne egne kafeteria, en drøm som sakte men sikkert går i oppfyllelse. Som 38 åring åpner hun endelig spisestedet Små Gryter, som raskt blir en suksess.
Allerede på åpningsdagen blir Kristin oppsøkt av Marta, som gjerne vil jobbe for henne. Hun blir ansatt som ryddehjelp i kafeen og viser snart stor interesse også for matlaging. Marta begynner etter hvert å bety ekstra mye for Kristin, Kristin som er enslig og barnløs får endelig noen å ta seg ekstra godt av - noe hun innser at hun har savnet. Og da Marta blir kastet ut fra hybelhuset der hun bor flytter hun inn på gjesterommet hos Kristin.
Kristin og Marta har helt forskjellig bakgrunn, men likevel trenger de hverandre, og det er rørende å lese om mor-datter forholdet som oppstår dem i mellom.
Boka er skrevet på en slik måte at jeg følte glede når handlingen var gledelig, og jeg ble trist når handlingen ikke var like gledelig... For denne boka gjorde inntrykk, kapitlene om Marta's barndom og ungdomstid var virkelig ikke bare hyggelig lesing...
Jeg vil som vanlig ikke røpe for mye, for denne boka er virkelig verdt å få med seg, jeg anbefaler den, og gir den terningkast 5
Porselenspiken er en enkeltstående roman hvor handlingen er lagt til Åndalsnes på 2000-tallet.
Bokas hovedperson Kristin, er 40 år og barnløs. Hun er enebarn og odelsjente, men forfølger sine drømmer og får åpnet spisestedet Små gryter i Åndalsnes sentrum. Etter åpning av restauranten har Kristin stort behov for arbeidskraft, og ansetter 19 år gamle Marta. Det forandrer alt. Gjennom bekjentskapet med Marta og hennes tøffe livshistorie får Kristin nytt perspektiv på sin egen livshistorie.
Marta er offer for omsorgssvikt i eget hjem, og har bodd hos sin mormor fra hun er 4-12 år. Etter det havnet hun på ungdomshjem. Hun kommer fra et narkomiljø, men ønsker å starte på nytt. Kristin er barnløs og hun knytter sterke bånd til Marta, som på mange måter blir en erstatning for barnet hun aldri fikk.
Det er Kristin som forteller historien, men igjennom små scener kommer Martas fortelling til syne.
Dette er en enkel fortelling, avgrenset i sted og tid og med et lite persongalleri. Selv om romanen er enkel blir den aldri banal eller klisjefylt. Den kan virke litt treg i starten, men etterhvert blir personene levende og jeg blir oppriktig glad i dem.
Når Marta forsvinner fra Kristin blir jeg redd på ordentlig!
Odelsjenta Kristin nærmer seg 40 år, men har ingen planer om å ta over gården. Selv da faren dør plutselig står hun på sitt. Kristins drøm er å starte et sted for seg selv, og med arven etter faren har hun muligheten. Små Gryter ser dagens lys, og åpningsdagen blir en suksess. Dødssliten, men fornøyd pusler Kristin rundt etter stengetid. Da banker Marta på døra og Kristins liv blir aldri mer det samme...
Lettlest, sterk og koselig historie med dybde.
nydelig!
lett å lese, sorger og gleder levende , varmt beskrevet. Jeg ble rørt til tårer flere ganger,og lo godt av gulrotkaken! Greide ikke legge fra meg boken, så den ble lest ut nå i ettermiddag/kveld. anbefales
Har lest flere romaner om mat, kafeer, restauranter på engelsk, og nå altså en på norsk. Har ikke lest "Naken i hijab". Kristin, hovedperson i Porselenspiken, var et hyggelig bekjentskap, en kvinne som gjenspeiler mange i dagens samfunn, tøffe og sterke.
Kokken Kristin er forteljar i første person i denne historia. Odelsjente, singel, men vil korkje ha gard eller mann. Ho vil heller bryte ut og stå på eigne bein, og startar restauranten «Små Gryter» på Åndalsnes. Når ho tilset den eks-narkomane ungjenta Marta som kjøkenhjelp og servitør, vekkast omsorgsinstinktet til Kristin. Dette fører igjen til at ho re-evaluerer livet sitt, og stiller spørsmål ved ein del av vala ho har gjort så langt.
Sjølve historia om restauranten er knakande god. Her er det tydeleg at forfattaren har førstehands kunnskap om temaet (det gjeng fram av forfattaren sin internett-side at ho er utdanna kokk og har erfaring frå bransjen). Det er artig å lese korleis ein kan få til noko såpass spenstig med ungdommeleg pågangsmot og hardt arbeid, og samstundes vondt å lese korleis Kristin etter kvart må la restaurantdrifta kome i andre rekke.
Romanen handler i første rekke om mellommennesklege relasjonar, og om kva det kostar og kva ein vinn på å sleppe andre menneske tett innpå seg, anten det er familie, omgangsvenner eller som i forholdet Kristin/Marta vilt framande.
Språket i boka er lett og ledig, det er tydeleg at teksta er godt gjennomarbeida av forfattaren. Dette er roman nr. 2 frå Nisja, som hadde stor suksess med debutboka «Naken i hijab». Det er lov å vente seg fleire gode leseopplevingar frå denne kanten, det ser no ut for å vere ein trilogi frå Egypt på gang. Eg held av plass i bokhylla til denne.
Solsengbok! Lettlest, oversiktlig (litt overfladisk?) og grei. Provoserende at det å være barnløs kun blir sett på som sorg og savn. Trodde den vinklinga ville snu i løpet av fortellingen, men den gjorde den ikke. Jeg gir boka en svak firer.
Jeg tenkte på det folk hadde sagt i hver eneste begravelser jeg hadde vært med på de siste ti åra: "Tida leger alle sår." For noe tull. Tida lager bare nye sår som får deg til å glemme de gamle for en stund.
Livet er ikke en forutbestemt vei fra fødsel til død, Kristin, husker jeg at Farmor ofte sa mens hun levde. Det er en stor by med mange gater, og du kan gå hvor du vil. Vi vet ikke på forhånd hvor veiene ender opp eller hvem vi møter. Det kan være de trangeste smugene som er verdt å bry seg med.
Er han din, sa jeg med et lite nikk mot guttungen.
- Det skal være sikkert, sa hun og kikket smilende på geniet som var opptatt med å stappe to fingre opp i samme nesebor. - Han heter Emil. Livet får en helt ny dimensjon når man får barn.
Der det er vilje, er det vei, hadde farmora pleid å si[...]
Du kan ikke vite hva valgene fører til. Følg hjertet. Det vet alltid...
Kunne jeg virkelig velge hva jeg ville med livet mitt, eller ble jeg skylt av gårde, uansett om jeg strittet imot eller fulgte strømmen?
Det finnes en del bøker som har et spesielt fokus på mat og drikke.
Kulinarisk litteratur, rett og slett.
Ikke kokebøker - selv om mange av bøkene inneholder også matoppskrifter.
Her er det altså snakk om skjønnlitteratur som leses med vann i munnen og en anelse av deilige dufter i nesen...
Helst vil jeg ha bøker på norsk på denne listen, men unntak kan taes til vurdering.
Bon appétit! Enjoy! Vel bekomme! Hyvää ruokahalua! ¡Buen provecho!
Bom apetite! Vælgagnist! Jó étvágyat! Verði þér að góðu!
Dobrú chuť !
Ith gu leòir! Bonum appetitionem! Selamat makan! Kia mākona!
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)
Eg bestilte eit eksemplar av Ready Player One frå bokklubben i 2016, og oppdaga at boka som kom i posten var signert av forfattaren Ernest Cline. Dette tykte eg var særs moro, og det trigga meg til å prøve å skaffe fleire signerte bøker i framtida. Frå før har eg Gunn Marit Nisja sine romanar med trivelege helsingar inni, samt eit signert eksemplar av ei av Arne Holstad sine bøker. Skulle antalet auke i åra som kjem kan det vere greit å halde oversikta, derfor denne lista.
i løpet av 2014 har jeg som mål å lese 50 bøker. Likevel går kvalitet foran kvantitet, så det gjenstår å se hvordan dette går. Følg gjerne med =)
(kommer til å skrive bokomtaler her: www.spraakraadblaagg.wordpress.com)