Ingen hylle
2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken består en roman og en novelle. I "Kjøkken" har 20 år gamle Mikage mistet sin siste slektning. Hun lar seg overtale til å bli med hjem til den snille blomsterhandleren Yuichi og hans vakre mor, Eriko, som viser seg å egentlig være faren, men som skiftet kjønn da hans kone døde. Mikage blir tatt godt hånd om av disse to mens hun sørger. Senere må hun trå støttende til og hjelpe Yuichi når han mister sin mor/far (Eriko). Novellen "Moonlight shadow" handler også om en ung kvinne som har mistet en som var henne kjær og om hennes vei gjennom sorgen.
Omtale fra forlaget
Boken består en roman og en novelle. I "Kjøkken" har 20 år gamle Mikage mistet sin siste slektning. Hun lar seg overtale til å bli med hjem til den snille blomsterhandleren Yuichi og hans vakre mor, Eriko, som viser seg å egentlig være faren, men som skiftet kjønn da hans kone døde. Mikage blir tatt godt hånd om av disse to mens hun sørger. Senere må hun trå støttende til og hjelpe Yuichi når han mister sin mor/far (Eriko). Novellen "Moonlight shadow" handler også om en ung kvinne som har mistet en som var henne kjær og om hennes vei gjennom sorgen.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788202147150
EAN 9788202147150
Språk Bokmål
Sider 177
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
20 år gamle Mikage er alene i verden. Foreldrene døde for flere år siden, og nylig gikk bestemoren hennes bort. Bestemorens blomsterhandler, Yuichi, overtaler henne til å bo hos ham og moren en stund. Moren til Yuichi, Eriko, er en vakker og spesiell dame. Hun jobber kun om natten.
Mikage får sove på en deilig, stor sofa, og har utsikt til favorittrommet - kjøkkenet. Mikage elsker å lage mat, og en god stund camper hun hos Yuichi og Eriko. Da hun, uventet, får en ettertraktet jobb, flytter hun ut.
Da hun hører fra Yuichi igjen, kommer han med en sjokkerende nyhet.
En liten, og søt bok, full av kjærlighet til mat, og menneskelig varme.
Leses i Elidas 1001-lesesirkel, der vi denne måneden skal lese asiatiske forfattere.
Hvis man vil lære å stole på seg selv, anbefaler jeg å påta seg ansvaret for noe. Det kan være et barn, eller det kan være potteplanter. Da begynner man å forstå sine egne begrensninger. Og det er der alt begynner.
Rommet var så stille at det virket som om tiden ikke lenger var delt inn i sekunder.
Men hvis man aldri har vært virkelig fortvilet, hvis man aldri har opplevd å ikke vite hvor man er hen, så vokser man opp uten virkelig å forstå hva glede er.
Mens jeg pugget oppskriften, laget jeg gulrotkake som inneholdt litt av min sjel. På supermarkedet kunne jeg stirre på en knallrød tomat og elske den helhjertet. På denne måten lærte jeg hva det er å ha det hyggelig, og jeg ville ikke kunne vende tilbake til slik det var før.
"Det å se så vakkert måneskinn påvirker sikkert hvordan man lager mat. Ikke i betydningen Se-månen-nudler, altså." Heisen stoppet brått. Da han sa det, kjente jeg meg hul i hjertet, som om han kunne lese meg.
"På en mer fundamental måte?"
"Ja, nettopp. På en mer menneskelig måte. Forstår du?"
"Ja. Og det er en forbindelse. Helt sikkert."
Jeg sa meg enig med en gang. Om man hadde spurt folk i spørreprogrammet "Vi spør 100 mennesker" hadde sikkert alle stemmene stemt i med "det er en forbindelse!" i gjallende enighet.
"Nettopp. Jeg tenker på deg som en kunstner. Når det dreier seg om matlaging... Ja. Du elsker virkelig å arbeide på kjøkkenet, ikke sant? Det er kjempefint." Yuichi gikk og nikket, enig med seg selv. Han gikk og hadde en samtale med seg selv.
I det gjennomsiktige kveldslyset begynte vi å spise det overdådige måltidet jeg hadde laget. Salat, pai, stuing, kroketter, frityrstekt tofu, kokt spinat med bonito-flak, bønnesalat med kylling (alt med egne sauser og dips), kylling Kiev, eddikmarinert svinekjøtt, dampede kinesiske shumai... mat fra mange forskjellige land. Vi spiste i timevis og drakk vin til. Vi endte med å spise opp alt, og ble stappmette. [...]
"Hva har du spist? Det høres interessant ut."
"Jaså, du blir profesjonelt interessert? Tja, det er altså tofu hele veien. Tofu og intet annet enn tofu. Det er godt, det er ikke det, men det er fortsatt bare tofu... Dampet egg med tofu, bakt og grillet tofu i misosaus, frityrstekt tofu, tofu med sitrusfrukt, tofu med sesamfrø - alt er tofu. Og gjett hva som var i en klare suppen? Bingo! Egg-tofu. [...]
Det finnes en del bøker som har et spesielt fokus på mat og drikke.
Kulinarisk litteratur, rett og slett.
Ikke kokebøker - selv om mange av bøkene inneholder også matoppskrifter.
Her er det altså snakk om skjønnlitteratur som leses med vann i munnen og en anelse av deilige dufter i nesen...
Helst vil jeg ha bøker på norsk på denne listen, men unntak kan taes til vurdering.
Bon appétit! Enjoy! Vel bekomme! Hyvää ruokahalua! ¡Buen provecho!
Bom apetite! Vælgagnist! Jó étvágyat! Verði þér að góðu!
Dobrú chuť !
Ith gu leòir! Bonum appetitionem! Selamat makan! Kia mākona!
Forslag til bøker til lesesirkel - ny runde.
Kvinnelige forfattere fra land vi sjelden leser fra.
Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
Februar: Forfattar frå Afrika.
Mars: Kvinneleg forfattar.
April: Forfattar frå Amerika (Nord-, Mellom- og Sør-Amerika).
Mai: Bok utgitt mellom 1700 og 1800.
Juni: Forfattar frå Europa.
Juli: Bok på 500 sider eller meir. Må ha med minst ein murstein.
August: Forfattar frå Asia.
September: Mannleg forfattar.
Oktober: Victober.
Det er eit lesemaraton som går føre seg i oktober der du skal lese viktorianske bøker/verk gitt ut i Storbritannia eller Irland i årene 1837-1901 (altså medan dronning Victoria levde). Lesemaratonet sin definisjon sier at du kan kun lese bøker/verk gitt ut av britiske eller irske forfattere, eller forfattere bosatt i Storbritannia og Irland, i årene 1837-1901.
November: Forfattar frå Oseania.
Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.