Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Iris forteller om da hun mistet sin søster Laura i en bilulykke i 1945. Gjennom en avisartikkel får vi høre at mannen til Iris er funnet død i en seilbåt i 1947. I tillegg til fortellinga om Iris og familien hennes, inneholder boka en roman i romanen. Dette er ei science fiction-historie som fortelles av to navnløse elskere som møtes i mørke bakgater.
Omtale fra forlaget
. Ti dager etter at krigen sluttet, kjørte min søster Laura en bil utfor en bro.. Slik åpner Margaret Atwoods fengslende nye roman. Fortelleren, Iris, er gammel, hjertesyk, ensom og fattig, men på ingen måte uten klør. Hun skjønner at livet går mot slutten, og bruker dagene og nettene til å berette en livshistorie, som ikke står noe tilbake for kioskromanen når det gjelder drama. Hun forteller om sin og søsteren Lauras oppvekst som døtre av en rik fabrikkeier i et beskyttet liv som har i seg sporene av viktoriatidens polstrede tilværelse. Men de bryter begge med den pene fasaden. Atten år gammel blir Iris giftet bort til en søkkrik industriherre, og hun går inn i en tilsynelatende sorgfri tilværelse der valget av garderobe er et hovedpunkt, men der hun i virkeligheten fører en stadig kamp for å bevare noe av seg selv i forholdet til ektemannen og hans meget invaderende søster Winnie. Laura forelsker seg intenst i en fagforeningsmann på flukt fra myndighetene, en mann som også Iris har som ideal. Etter sin død blir Laura en kultfigur på grunn av romanen . Den blinde morderen., som hun skal ha skrevet som helt ung. Denne romanen sjokkerte samtiden, og er vevd inn i Atwoods beretning. Det er en science . fiction . historie som et elskende par forteller hverandre når de møtes i det skjulte i mer eller mindre nedslitte rom. Trådene trekkes til hovedintrigen, men ikke helt slik man venter det.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788203205316
EAN 9788203205316
Språk Bokmål
Sider 628
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Booker-prisen 2000 Årets beste utenlandske bok 2001
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ikke den beste jeg har lest av Atwood, men kanskje den mest krevende? Uansett, språket er så godt og romanen ga absolutt noe å tygge på, i ettertid. Selv om noen partier var litt engasjerende, var det også partier som var spennende og interessante.. Verdt å lese. Mer i min blogg her
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet blåste varmt rundt hodet mitt, håret løftet seg og virvlet i vinden, som blekk brer seg i vann.
Jeg oppdaget snart at hvis jeg var stille og ikke skrek etter oppmerksomhet, og ikke minst hvis jeg var hjelpsom...fikk jeg lov til å være i samme rom som mor. Hvis ikke, ble jeg vist bort. Og slik tilpasset jeg meg: var stille og hjelpsom. Jeg burde ha skreket. Jeg skulle ha slått meg vrang. Det er det hjulet som knirker som blir smurt.
Jeg kan i det minste fremdeles omtale håret mitt som mitt, selv om det står til værs som om jeg skulle ha fått støt. Innimellom skimtes hodebunnen, grårosa som museføtter. Kommer jeg ut for sterk vind, vil det blåse av meg som løvetannfnokk, og etterlate bare en liten kopparret knott av et hode.
Alle fortellinger handler om ulver. Det vil si, alle som det er bryet verd å gjenta. Alle de andre er sentimentalt sludder.
Alle?
Så klart, sier han. Tenk over det. Man kan flykte fra ulvene, slåss mot ulvene, fange ulvene, temme ulvene. Bli kastet til ulvene eller kaste andre til ulvene, så ulvene spiser dem i stedet for en selv. Man kan tute med ulvene. Bli til en ulv. Og sist, men ikke minst, bli selve lederulven. Det finnes ikke andre skikkelige fortellinger.
Hun begynte å bekymre seg for hvor Gud egentlig holdt til. Det var søndagsskolelærerinnens feil: "Gud er overalt," hadde hun sagt, og Laura ville vite nærmere beskjed...Kanskje Gud var i kosteskapet. Det virket som det mest sannsynlige stedet. Han stod på lur der inne som en eksentrisk og muligens farlig onkel, men hun kunne ikke være sikker på om han virkelig holdt til der, for hun torde ikke åpne døren. "Gud er i hjertet ditt," sa søndagsskolelærerinnen, og det var enda verre. Var han i kosteskapet, fantes det alltids en mulighet, som å låse døren.
...stokken falt i gulvet med et rabalder...Så mistet jeg balansen og veltet kaffekoppen. Jeg kunne kjenne den lunkne kaffen gjennom skjørtestoffet. Det kom til å være en brun flekk der når jeg reiste meg, som om jeg skulle være inkontinent. Det var det folk ville tenke. - Hvorfor går vi i slike øyeblikk alltid ut fr at hele verden stirrer på oss? For som regel er det ingen som gjør det.
...utpå ettermiddagen hadde himmelen antatt en arrig grønntone, og grenene på trærne hadde begynt å slå om seg, som om et veldig, illsint dyr kjempet seg frem mellom dem. Uværet gikk rett over huset; flakkende slangetunger av hvitt lys, stabler med tinntallerkner som raste.
Hun fikk meg til å love å sette meg på en parkbenk, fullt synlig, og vente på henne. Så skulle hun komme tilbake og hente meg om en time.
Jeg føler meg stadig mer som et brev - innlevert her, avhentet der. Men et brev som ikke er adressert til noen.
Over strandbredden lå det en usynlig tåke som likevel nesten var til å ta og føle på, bestående av harsk parfyme og solbadolje fra nakne skuldre, blandet med dampen fra pølsekoking og den skarpe, brente lukten av spunnet sukker. Å gå inn i mengden var som å røres ned i en stuing - man ble til en ingrediens, man tok smak av omgivelsene.
Han erklærte at de kvinnelige ansatte var like trygge på arbeidsplassen som hjemme i sine egne stuer. (Han antok at de hadde stuer. Han antok at disse stuene var trygge. Han ville gjerne tro godt om alle.)
Varme steder, varme følelser: Bøker å varme seg på. God høst:)
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Tanken på - og ideen om - den store amerikanske romanen rager høyt der oppe i litteraturhierarkiet. Og for hver tid, en ny slik koloss; fra Herman Melville til Joyce Carol Oates.
Jeg elsker Den Store Amerikanske romanen. Dette er min høyst subjektive liste, hvor det ikke er en ulempe at det amerikanske samfunnet og det tjuende århundret beskrives fra odde og aparte innfallsvinkler. Hovedpersonen kan like gjerne være Holden Caulfield (selv om han egentlig er langt unna min liste), som tegneserieskaper eller tvekjønnet.
Goes without saying at jeg gjerne tar tips!
Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.
Bibliotekene er stengt, og dette medfører endringer i vårens leseplaner. Jeg leser mye engelskspråklig skjønnlitteratur, og finner ofte mye på Bookers longlist hvert år. Mye fritid, kansellerte planer og rastløshet gir god anledning til et nytt leseprosjekt - Bøker som har vunnet Booker-prisen. Jeg legger ut de bøkene jeg allerede har lest, og fyller på fortløpende.
Jeg tenkte å begynne med de bøkene jeg allerede har i hylla - John Banvilles The Sea, George Saunders Lincoln in the Bardo og Roddy Doyles Paddy Clark Ha Ha Ha.
Nytt år nye muligheter for nye lese opplevelser. Vet ikke om jeg klarer å slå 2021