2016
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
DAG SOLSTAD ROMAN 1987
Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å bli forstått og for å forklare den skjebnen som er blitt ham til del, en skjebne han er fullt og helt ansvarlig for. Vi følger ham som journalist, student, ektemann, og lektor i historie. Som en konsekvens av en plutselig innsikt lar han seg overtale ti lå selvproletariseres, og jobber syv år som arbeider ved Mesna Kartongfabrikk. Men en dag blir portene stengt. Fjord føler seg som en mann uten framtid. Men er han det? Uansett gir han seg på nytt skjebnen i vold.
Dag Solstad ble tildelt Nordisk Råds pris for denne romanen, og boken ble raskt utropt til en av tiårets viktigste romaner. Historien om Fjord kan leses som en eksistensiell beretning om en mann som søker å flykte fra det absurde; fra Øyeblikket som ikke kan kjedes til noe annet, som ikke kan gå inn i en Sammenheng. Slik føres Fjord også til å reflektere over historien, og sentralt blir spørsmålet: Kan man forstå sin egen tid?
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788270949304
EAN 9788270949304
Serier Solstad, D. Samlede verker 1-22. Bindene selges også enkeltvis Solstad, D. Samlede verker. Bd. 1-19. Bindene selges også enkeltvis Albatross
Omtalt tid Etterkrigstiden 1980-1989 1970-1979 1960-1969
Språk Bokmål
Sider 414
Utgave 3
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1989
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Etter å ha kost meg, forundret meg, ledd og engasjert meg i "Fjords" liv og virke gjennom bokas mange og tettskrevne sider, må jeg neste starte med å konstatere to forhold:
Den som ikke er på bølgelengde med sitt folks humor, vil alltid bli en fremmed iblant oss.
Det var ikke det at jeg var hatefull mot dette samfunnet, heller at jeg var likegyldig. Det interesserte meg ikke, til tross for at jeg innså at det burde det ha gjort. Men tanken på at jeg skulle representere det på noen som helst måte, f.eks. ved å gjøre karriere innafor det, og på den måten sjøl bli en person som utstrålte harmoni og vellykkethet, den virka direkte frastøtende på meg, så frastøtende at det i hvert fall grensa til hat. Jeg hadde en sterk angst for å begynne å leve innafor dette samfunnet her, og helt og holdent sluke alle dets perspektiver, begrensninger, verdier, normer, konvensjoner, fordi det for meg betydde, og det på en måte som jeg ikke i det hele tatt kunne gjøre rede for, at jeg måtte miste meg sjøl, og bli fortapt.
...og sjøl om jeg nok kunne ha en mistanke om at denne travelheten dekket over livets fundamentale kjedsommelighet, likte jeg den likevel, jeg likte rytmen, det oppjagede.
Jeg kjente en djup utilfredsstillelse ved tilværelsen. Jeg kjente meg kasta ut i verden. Jeg kjente meg som en fremmend. Bestandig hadde jeg en fremmedfølelse like under huden, hvor jeg befant meg. Jeg syntes ikke at jeg fullt ut hørte til noen steder, og så på meg sjøl som en betrakter av det hele.
Jeg stod der i min lille sorte maske, og jeg følte meg pinlig berørt over å være her. Se, der er Fjord med sin lille sorte maske. Han er ung og glad. Se, han morer seg. Men jeg ønska ikke å være ung og glad. Jeg higa ikke etter glede, det eneste jeg higa etter, i mitt 20-årige liv, det var tilværelsens alvor. Jeg måtte leve på en måte som gjorde at jeg kom i kontakt med de sammehengene som utgjør tilværelsens alvor.
Jeg hadde krav på å leve et meningsfylt liv. Jeg hadde krav på å kjenne meg elska. Det at jeg så sterkt opplevde at jeg hadde en spesiell framtoning, gjorde nok at jeg følte meg mer fremmed i tilværelsen enn de fleste andre, fordi mine voldsomme lengsler blei gjort umulige, ja til latter, med en gang jeg blei konfrotert med min egen kropps manglende utstråling, og med mine krav til tilværelsen - og her dreide det seg jo ikke om noe annet når alt kom til alt enn å oppleve den lykke som er vanlig i de fleste liv det var natulig å sammenlikne seg med, men som for meg virka så uoppnåelig og derfor så voldsomt ettertraktelsesverdig at hele min tilværelse sto på spill, til tross for at det altså dreier seg om det som de fleste får oppleve, en eller annen gang, for mange også svært ofte, slik at de kanskje trur det er en naturlig del av tilværelsen, som om det å elske skulle kunne sammenliknes med det å drikke et glass vann når du er tørst - opplevde jeg det så urettferdig absurd, så ufattelig meningsløst at jeg kunne hyle min angst mot himmelen.
Hvilke motiver hun hadde for det, nektet jeg å spørre meg sjøl om. Hva slags drifter som dreiv henne til å oppsøke meg, trekker jeg et slør over, for det er umulig, uten å splintres, å analysere hva det er ved ens egen utstråling som driver en annen til å oppsøke deg, gang på gang, på en lidenskapsfull måte. Jeg kan ikke analysere meg sjøl som seksualobjekt, uten å gå til grunne.
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Det er noen bøker som sitter deg lenge etter at du har lest dem, og som du tenker tilbake med en god følelse, så god følelse at du er usikker på om det er lurt å lese dem igjen.
Lista bærer nok preg av at jeg var ung på 80-tallet.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere:
Min liste over kanoniserte norske romaner, begrenset oppad til de ti viktigste titlene.