Bokelskere.no

Og vil du ha mer emigranthistorie, kan du jo fortsette med (---)

OG: med Johan Bojer. Jeg må bare komme trekkende med Johan Bojer når sjansen byr seg! Han har skrevet utvandringsromanen "Vor egen stamme" - og den er knallbra! Slik som det pleier å være med Johan Bojer.... ;)

(Jeg liker Amerika-trilogien til Toril Brekke også, jeg da (Drømmen om Amerika + Gullrush + Det lovede land) - selv om den ikke når helt opp til Bojers nivå.)

Jeg har også trodd at denne fortellingen var for barn, allikevel kan det jo være verdt tiden?

Så absolutt - jeg for min del leser gjerne barnebøker, jeg! Riktignok blir det mest eldre barnebøker jeg hiver meg over nåtildags - Barbra Rings, for eksempel.

Jeg mener også å huske at Sandbeck leste egne bøker/historier om "Påsan" - men jeg tipper at det må ha vært enten før eller etter jeg selv var midt i målgruppe for Barnetimen, for jeg tror neppe at jeg har fått med meg en hel episode noen gang. (Hvilket naturligvis ikke på noensomhelst måte gir noensomhelst pekepinn om kvaliteten på historiene. Jeg tipper de er verdt å låne øre til - eller lese. :D )

Ad Sandbecks "Jul i Myra" fant jeg hjemmesiden til Stiftelsen Vidar Sandbeck, og der står det bl.a.:

I nibindsserien for barn om Påsån fra husmannsplassen i Myra og i voksenserien om Påsån/Rudolf i sju bind, deler Vidar Sandbeck sitt liv med leserne. I Norges litteraturhistorie skriver Øystein Rottem om den siste serien: "Her viser forfatteren fin psykologisk innsikt både i voksen- og barnesinn og stor dyktighet når det gjelder å observere og formidle sosiale forskjeller. Med glimt i øyet og en særlig underfundig snert i alle formuleringene skildrer han "barndommens rike" uten å forfalle verken til søtladen nostalgi eller dystre elendighetsskildringer. Særlig vellykket er portrettet av den klassebevisste faren, skogsarbeideren som nekter å bøye hodet i motgang. Romanene er folkelig fortellerkunst med prosalyriske kvaliteter, og som folkelivsskildringer fra proletært småbrukermiljø hører serien til de betydeligste i norsk etterkrigslitteratur."

Og ved å bla litt videre fant jeg ut at "Jul i Myra" er en av bøkene han skrev for barn.

Jeg vet ikke hvilken bok du leter etter, beklager - men St. Thomas har vel ikke vært fransk? https://no.m.wikipedia.org/wiki/Saint_Thomas. Øya var dansk-norsk og så rent dansk etter at vi kom i union med svenskene; i 1916 ble øya overført til USA. Kan det være en annen karibisk øy den boken du leter etter, handler om?

Ellers interessant det du nevner om "Fartein Horgars nye serie" - ukjent forfatter for meg, har du lest denne nye serien?

ETA: Jeg søkte på Horgar og fant ut at første bok i serien kom i 2016 og heter Paradisets elendige.

ETA2: Danske Thorkild Hansens bejublede romantrilogi fra 1990-tallet dreide seg også om de dansk-norske karibiske øyer og hvordan vi en gang turet frem, og jeg må med skam melde at jeg ennå ikke har lest den tross min mors innstendige oppfordringer, men kanskje nå snart? Bøkene heter Slavenes kyst, Slavenes skip og Slavenes øyer.

Ja, jeg trodde jo absolutt at du var vel kjent med originalene, Engelin (skal prøve å venne meg til ditt nye navn! ;) ). Så det var mer "lesere flest" jeg tenkte på. Og at for eksempel har jo mange forfattere bygget nye historier over eller med utgangspunkt i Don Quijote (regissører også, vel) - når/hvis man har lest en eller flere av dem, blir man gjerne nysgjerrig på originalen. Ikke sant? Enig i at Nesbø ikke er noen stor stilist; han er garantert invitert som "crowd pleaser". Og det ER driv i historiefortellingen hans, det skal han ha (synes jeg). :)

Jo - men den første boken i serien fikk strålende anmeldelser, og jeg tenker at uansett er en slik satsning velegnet til å lokke flere til å se nærmere på Shakespeares verker også.... (Liker man ny-versjonen, kan man bli fristet til å se hva originalen egentlig var for noe, også?)

Naturligvis er både du og andre velkomne her!

Rolig nå - det er ikke usannsynlig at det dreier seg om venner og bekjente av forfatteren som har funnet ut at de vil støtte henne ved å opprette hver sin konto her og legge hver sin positive omtale av boken. Og det kan i så fall ingen nekte dem! Jeg kjenner ikke forfatteren, og ikke hennes krets, og ikke de personene som har registrert seg som bokelskere for så å omtale og/eller følge "Fyllik". Men jeg kan godt se for meg at en vennegjeng har enten sittet samlet eller vært i kontakt på Facebook, epost, sms... og så har en av dem foreslått at de skal gjøre sitt til å skape oppmerksomhet rundt boken. Jeg er enig i at det neppe er tilfeldig at det nesten samtidig blir opprettet en rekke nye brukere som alle kun er interessert i EN bok. Men dermed er det ikke sagt at det er en og samme person som står bak alle profilene.

Jeg googlet "tante pose lydbok" og fikk treff: http://nlb.dev.seeds.no/boker/voksen/historisk/tante-pose-en-julefortelling-fra-gamle-dager

Den kan trolig lånes på ditt lokale bibliotek - om de ikke har den selv, kan de nok få tak i den til deg.

Først: Som du kanskje så, oppdaget jeg til sist at mens "Fabel 8-10" hører hjemme hos Aschehoug, er det Gyldendal som står bak "Kontekst 8-10". Følgelig var det nok en feilslutning av meg at Fabel erstatter Kontekst. (Selv om det er mulig at det er det som vil skje i skolen?)

Nå har jeg fått bladd litt i begge verkene på nett. Og de ligner mye på hverandre, i alle fall ved det overfladiske første-møtet. Jeg tar derfor sjansen på å ta utgangspunkt i at de to verkene representerer "nåtidens norskpensum" - kanskje sågar "nåtidens lærebøker i grunnskolen". Det er mye som er tiltalende ved Fabel og Kontekst - da tenker jeg på presentasjonsformen. (Likevel: for meg blir det i overkant visuelt rotete, men dét kan naturligvis skyldes at det ligger noen tiår mellom meg og målgruppen...) Men jeg stusser litt ved at meta-innhold tar veldig mye plass i åttendeklasse-bøkene - det blir veldig mange forklaringer av typen "her skal du lære ditt og datt, og dette er måten du skal lære på og tenke på".

Jeg er for all del ingen motstander av at elever (og alle vi andre!) skal ha et bevisst forhold til egen læring, oppøve gode kommunikasjonsferdigheter og bevissthet om argumentasjonsteknikk, og så videre. MEN jeg synes det ser ut som om det blir mye teori og pedagogikk som skal presses ned over ørene på tretten-/fjorten-åringer. På det punktet følger jeg dermed Knut Hoem (som altså skrev kronikken som dette startet med). Jeg tok meg ikke tid til å granske lærerveiledningene som hører til lærebøkene jeg tittet på, men jeg heller mot at slik "meta-undervisning" fortrinnsvis bør formidles direkte fra læreren, og ikke på hovedplass i åttendeklassepensum? Jeg har ingen bombastisk konklusjon med to streker under, men for meg blir de bøkene jeg tittet på, temmelig rotete og mindre "norskbøker" enn "pedagogikk- og kommunikasjonsteori-bøker".

Litt respektløst, men David Sedaris' fortelling om da han tok jobb som en av julenissens hjelpere (elf) på et av New Yorks stormagasiner er ubetalelig førjulsmoro... Og nå leser jeg på Wikipedia (se foregående lenke) at det faktisk var dette essayet, SantaLand Diaries, som ble Sedaris' gjennombrudd da han leste det på radio i 1992. Jeg har bare lest det på trykk, faktisk først i den trykte utgaven av SantaLand Diaries, og så kjøpte jeg Holidays on Ice fordi jeg ikke skjønte at der fantes kun tekster jeg allerede hadde mellom andre permer. Jaja. (SantaLand Diaries finnes visst også i Barrel Fever, forresten. For den som måtte få lyst til å undersøke nærmere - jeg kan anbefale Sedaris, som på sitt beste er hysterisk morsom.)

ETA: Her fant jeg faktisk Sedaris' opplesning av SantaLand Diaries på YouTube - så dermed kan både jeg og andre interesserte lytte til den, men jeg som ikke er en flittig lydboklytter tviler nok litt på om det blir like morsomt å lytte som å lese selv.... :)

Oops - trykket jeg på en knapp jeg ikke skulle trykket på? Jeg synes temaet "hvordan skape lærelyst" er kjempeinteressant - og VIKTIG - og derfor vakte innslaget på Dagsnytt Atten min interesse. Jeg tror du har helt rett i at hensikten med Dagsnytt Atten-innslaget - og kronikken også, sikkert - var å "provosere til debatt". Og denne tråden viser jo at det har de klart her på forumet, i alle fall. Men ingen mener vel at noen minutters radio-innslag, og en kort kronikk, kan presentere et helt læreverk i all sin bredde. Så jeg berømmer kjell k for å starte denne tråden for å etterlyse mer informasjon om saken. Og flott at du, krira, deretter bidrar med opplysninger og synspunkter. Men slik jeg leser deg i denne tråden (og det er min subjektive lesning jeg sikter til, og den kan naturligvis være alldeles feil), har du samtidig inntatt en forsvarsposisjon på vegne av verket "Kontekst" - og det blir vanskelig å diskutere videre uten å ha bladd i boken som var utgangspunkt for Hoems kronikk. Jeg fant ikke "Kontekst" på nettet (enig i at det var et fattig poeng å angripe tittelen på læreverket! Og jeg syntes heller ikke den tittelen var helt ueffen, det er mer interessant hva som befinner seg mellom permene.), derfor må jeg ta utgangspunkt i en rask "gjennomblaing" av de 64 sidene som Aschehoug har lagt ut på nett av 8. klasse-læreboken fra den nye serien "Fabel". Synes du det vil bli et fair premiss for videre diskusjon? For i så fall kan jeg gjerne utveksle synspunkter om norskpensum før og nå... men jeg har ingen tilknytning til undervisningssektoren, og jeg lurer på om jeg dermed har diskvalifisert meg selv fra å mene noe om temaet?

ETA: Korrigering! Jeg fant digitalutgave av Kontekst for 8. klasse. Jeg mitt nek lette hos Aschehoug - men det var Gyldendal som hadde gitt ut det læreverket! Her er Gyldendals nettsider om læreverket Kontekst.

Jeg kjenner ikke verket "Kontekst", men lyttet med interesse til Knut Hoem og en utsendt Aschehoug-talsmann på NRKs Dagsnytt Atten i ettermiddag (mandag 28.11.2016). Og nå fikk jeg lyst til å se om forlaget har lagt ut smakebiter av verket på sine hjemmesider, men det ser ut til at de har faset ut "Kontekst" og lansert en ny serie for norskfaget på trinn 8-10. Og den serien heter: Fabel. Dét er i alle fall en tittel med større vingespenn, eller hva? Jeg siterer fra omtalen på Aschehougs nettsider:

Aschehougs nye norskverk for ungdomstrinnet legger til rette for spennende og variert undervisning for både lærer og elev. Med moderne design, ryddig oppbygning og gjennomgående arbeid med grunnleggende ferdigheter, er Fabel 8-10 et viktig og inspirerende verktøy i norskfaget.

Læreverket utmerker seg ved en alt-i-ett-bok på hvert trinn, slik at elevene unngår å måtte forholde seg til en rekke komponenter. I tillegg byr verket på lærer- og elevnettsted. Disse fungerer optimalt i samspill med læreboka og tar høyde for elevenes og lærernes ulike behov.

Fabel 8-10 legger stor vekt på å gjøre elevene i stand til å jobbe praktisk og aktivt med innholdet. Metodikken i boka sørger for at lese- og skrivestrategier, arbeid med eksempeltekster og vurdering for læring ivaretas gjennom hele undervisningsforløpet.

Det fremgikk av det jeg hørte på Dagsnytt Atten at "Kontekst" bestod av fire bøker for hvert klassetrinn, og Aschehoug-mannen uttalte at Hoem uttalte seg på sviktende grunnlag fordi han bare hadde forholdt seg til én av bøkene for 8. klasse. Hvorpå Hoem repliserte at skoler flest neppe hadde alle fire bøkene, pga trang økonomi... Det later til at Aschehoug allerede hadde innsett at alt-i-ett-bøker er det som skal til for å få solgt hele verket til bruk i skolen?

ETA: Og etter å ha postet ovenstående fant jeg ut at Aschehoug har lagt ut smakebiter av bøkene som inngår i Fabel 8-10. Her kan man bla i Fabel 8 - læreboken (bokmålsversjonen).

Joda, jeg hadde fått med meg den serien - fordi jeg hadde fått med meg noen anmeldelser i engelske aviser av enkelte titler. Og denne anmeldelsen fra The Guardian handler om den første i serien: The Gap of Time by Jeanette Winterson. Et interessant prosjekt - den nye serien, mener jeg - som forhåpentlig kan få noen og hver av oss til å gå til våre hyller og lete frem den gamle mesterens originalverker.

P.S. Her er en liste over de siste syv (av åtte) forfatterne i den nye serien, og verkene de skal inspireres av:

• Howard Jacobson’s The Merchant of Venice,
• Anne Tyler’s The Taming of the Shrew,
• Margaret Atwood’s retelling of The Tempest,
• Tracy Chevalier’s Othello,
• Gillian Flynn’s Hamlet,
• Jo Nesbo’s Macbeth and
• Edward St Aubyn’s King Lear.

Kilde: nettstedet Shakespeare Lives.

Jeg sitter på Stavanger bibliotek med en stabel "utgåtte" bøker jeg skal gå og betale om litt, etter litt avis-lesing. I forrige lesehelgs Weekendavisen fester jeg meg ved et leserbrev fra to lektorer i pedagogikk, som er bekymret over en omlegging av pedagogikkutdannelsen i Danmark: de frykter at fremtidens pedagoger ikke lenger vil få obligatorisk innføring i barnelitteratur og barnebøker. Sitat: "Læsning gør ikke nødvendigvis børn til bedre mennesker, men litteratur giver mulighed for, at barnet kan oppleve andre perspektiver på verden og seg selv. Litteraturen viser os, at det, vi troede, vi kendte, måske slet ikke er, som vi tror."

Jeg slutter meg til - og lenker inn dette nettstedets bøker forfattet av eller oversatt til norsk av Elisabeth Aasen. Et knippe på 24 titler!

Ja, og p.t. (november 2016) ligger det ett eksemplar til salgs på det svenske Rönnells antikvariat i Stockholm. :)

Teaterstykker kan også leses som tekst, så jeg foreslår litt dramatikk til listen din: Lars Noréns stykke Bobby Fischer bor i Pasadena fra 1988 - lenken går til svensk Wikipedias artikkel om stykket. Jeg sakser fra artikkelen:

Pjäsen behandlar en av dramatikern Lars Noréns huvudämnen: den sönderfallande familjen. Under en kväll, natt och morgon får vi följa en stockholmsk östermalms-familjs (sista) krampaktiga försök till försoning och ömsesidig respekt.

Dramat kretsar kring den dominanta modern, tillika fd. känd aktris, den egenföretagande fadern och de vuxna barnen, autistiske sonen Tomas (vars största idol är Bobby Fischer), och dottern, den alkoholiserade läraren Ellen.

Norén har byggt upp sin pjäs i enlighet med schackpartiets tre faser, med en spelöppning, ett mittspel och det allt avgörande slutspelet.

Titeln till pjäsen anspelar på den amerikanske schackvärldsmästaren Bobby Fischer, känd för sin "bordeline-personlighet", då boende i Pasadena, Kalifornien, USA.

Det synes jeg du skal gjøre med den beste samvittighet! Selv om jeg ikke har vært så aktiv i lesesirkelen, har jeg bivånet fra sidelinjen - og sett at du administrerer nominasjoner, valg og leseperioder på en veldig ryddig og behagelig måte. Jeg har fått tilbake litt av lesesirkel-overskuddet, så de to siste bøkene har jeg slengt meg på, selv om jeg har ligget langt etter dere andre i lesingen. (Halvferdig med "The Bone People" pr. i dag.)

:D