Bokelskere.no

Novellesamlingen Prinsessen på glassberget er digitalt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070605007.

Jammen bra - da våger jeg å fortsette å anbefale Det vokser et tre i Brooklyn! :) (Den første oversettelsen til norsk var det vel forresten Inger Hagerup som stod for, mener jeg å huske. Men jeg så vel at Vibeke Saugestad har fått veldig bra skussmål for oversettelsesgjerningen - uten at jeg husker hvilken bok det gjaldt.)

...og Betty Smiths bok er en av mine favorittbøker også - liker du den i norsk oversettelse? Jeg har anbefalt den iherdig til andre, og noen av dem har etter endt lesing vært litt u-imponert. Og da har jeg lurt på om det har vært den norske oversettelsen som ikke helt har levd opp til originalen....

Jo, jeg så jo kjell k sondere mulighetene for en samlesing - og du vet jeg fikser ikke Hamsun, så da merket jeg meg forslaget.

Og ellers har jeg selv veldig lyst til å lese Aarøs roman, jeg hadde kjøpt den i går om jeg ikke allerede hadde gått bananas i bokavdelingen på Fretex...

I Dagbladet i går (lørdag 24.09.16) fikk Selma Lønning Aarøs ferske roman en knallgod anmeldelse. Boken heter Hennes løgnaktige ytre. En roman om Anna Munch og handler om en kvinne som ble besatt av ideen om at hun og Hamsun var "sjelstvillinger". Har ikke du planer om å lese Hamsun neste år? Da burde denne romanen være interessant.
Anna Munch var gift med Edvard Munchs fetter, og ifølge Dagbladets anmelder har Aarø tolket hennes skjebne og opptreden overfor Hamsun annerledes enn (mannlige) Hamsun-forskere og Hamsun-biografer.

Jeg fant VGs anmeldelse av romanen på nett nå: http://www.vg.no/rampelys/bok/bokanmeldelser/bokanmeldelse-selma-loenning-aaroe-hennes-loegnaktige-ytre-en-roman-om-anna-munch/a/23802167/

En tanke til: skal lure meg på om ikke du vil like Marilynne Robinsons bøker? Jeg har bare lest henne på engelsk, men i alle fall Gilead er oversatt til norsk. (Og dette er den første av tre bøker fra samme lille familie i samme lille småby - de kan godt leses helt uavhengig av hverandre, men liker du den ene, må du bare få med deg de andre også.) Gilead er en vakker bok, synes jeg - nydelig fortalt om menneskelivet og menneskenaturen. Det er ingen store, dramatiske hendelser i nåtidshistorien, men for meg var dette en page-turner.

Er nummer tre ute????!!!! Det har gått meg hus forbi! Svisj over til nettbokhandlene og søke opp Flood of Fire, THANK YOU, Marit!!!

P.S. Og riktig god tur!!! :D

Da må du absolutt hive deg over De fortapte spillemenn på denne turen!!! Den er bare så bra - på nivå med det beste av Laxness, e.m.m.

Siden Annikken L nedenfor anbefalte en indisk forfatter, kom jeg på Amitav Ghosh - har du lest trilogien hans, den som begynner med En sjø av valmuer? (Trilogi ja - men bind 3 er jo ikke ute ennå!

Ooo - wow!!!

Dette biblioteket i Québec var ikke dårlig, syntes jeg i sommer - men det er småtteri i sammenlignet med det teateret i Buenos Aires! Her er likevel et interiørbilde fra Québec: http://archives.revengeanceduchesses.com/wp-content/uploads/2011/02/Lydia_Bibli_stmatthew.jpg.

Du skriver:

Det er et diskutabelt spørsmål om hvor mye en forfatter kan skrive troverdig om en tid som ligger så langt tilbake. Og om et lukket miljø som hun selv trolig ikke har personlig erfaring med. Fortellerstemmen er også et "jeg".

og:

Generelt er jeg nokså skeptisk til at man kan leve seg inn i, eller i hvert fall skrive seg inn i noe som på mange måter er ukjent for oss.

...men troverdig og troverdig - er det så stor forskjell på historiske romaner og "andre romaner" i så måte, da? Jeg leste for eksempel en "nåtidsroman" av Siri Hustvedt for et par år siden, og likte den godt, men fortellingen var sett fra en manns synsvinkel og akkurat i den boken syntes jeg ikke dét var helt overbevisende. Mens i romanene "Home" og "Gilead" av Marilynne Robinson kjøpte jeg uten å nøle det mannlige perspektivet, selv om forfatteren som kvinne umulig kan ha "personlig erfaring" med det å være mann og å betrakte verden fra en manns synsvinkel.

For min del synes jeg (gode) historiske romaner er en kjempegod inngangsport til fjernere tider - man sitter jo hele tiden og vet at dette er ikke "sannheten", men det kan kanskje ha vært slik menneskene den gangen levde og tenkte. - For den saks skyld er ikke øyenvitneskildringer noe mer pålitelige enn romaner, ei heller historikeres tolkninger kan man stole helt og holdent på. For også historikere vil forstå fortiden i lys av egne erfaringer, kunnskaper og samtidige "sannhetsoppfatninger". Summa summarum: ikke ta det ille opp at jeg problematiserte dine utsagn, jeg synes det er interessant å gå inn i problemstillingen de reiser!

A vivid and superbly written account of the unravelling of one of the great intellectual puzzles, set against the backdop of Europe in the Napoleonic era.

When Napoleon invaded Egypt in 1798, his troops were astonished to discover ancient temples, tombs and statues, all covered with hieroglyphs the last remnants of an unreadable script and a language lost in time. On their return Egyptomania spread rapidly and the quest to decipher hieroglyphs began in earnest.

Jean-Francois Champollion was obsessed with ancient languages from a very young age, and once he heard of the unreadable ancient Egyptian text he had found the challenge to which he would dedicate his life: the decipherment of hieroglyphs. Despite poverty he made gradual progress, although he had to fight against jealous enemies, both professional and political, every step of the way a dangerous task when in post-Revolutionary France a slip of the tongue could mean ruin, exile or even death.

Failure threatened, as he was only one of many attempting to read the hieroglyphs, and his main rival, the English Thomas Young, claimed that decipherment was imminent, but Champollion refused to be distracted and finally, in 1822, he made the decisive breakthrough: he was the first person able to read the ancient Egyptian language in well over a thousand years.

Critical Praise
‘A fascinating and elegantly written biography of Champollion, doing justice to one of the great stories of academic heroism.’
Simon Singh, Sunday Telegraph

‘A fascinating account of the race to unlock the cryptic language of the pharaohs’
Giles Milton, Daily Mail —

Så gøy - tusen takk for lenken, Ellen!!!

Rolandskvadet med Trio Mediaeval. (Og fantastiske trommer med Birger Mistereggen.)

Jeg hadde boken stående ulest, så nå er dere min drahjelp til endelig å få lest "Renhetens pris". Jeg har lest endel om inkvisisjonstiden i Spania fra før, så det blir interessant å følge Hobæk Haffs dypdykk inn i denne epoken. Er det noen av dere som festet dere ved stedsangivelsen Roncevalles i starten av boken (s. 17 i min utgave)? Det er bare et sted fortelleren drar forbi - men Roncevalles, eller Ronsarevollen som det ble kalt på norsk, er et mytisk sted i europeisk heltediktning, nærmere bestemt Rolandskvadet. Det skal ha foregått et stort slag mellom kristne og muslimer der - men dagens historikere mener at det i realiteten ikke var noe viktig slag som fant sted der. Selv om det (så langt jeg har lest) ikke er noe som tyder på at Bergljot Hobæk Haff har gitt Roncevalles noen sentral plass i boken, tenker jeg at det er neppe tilfeldig at hun fletter stedsnavnet inn i nettopp denne fortellingen.

Før Storytel var dette en gratis beta-tjeneste med norske bøker, og da hadde jeg STOR glede av Eilif Armands gamle NRK-opplesning av Amalie Skrams Hellemyrsfolket. Det var en fest av en lytteopplevelse, og siden du koste deg sånn med Kafka on the shore fordi det var nesten som et hørespill, tenker jeg at Armands levendegjøring av personene i Hellemyrsfolket kanskje også vil gå rett hjem hos deg. Storytel tok visst over innholdet i den gamle tjenesten som nå er nedlagt, så jeg tror du skulle ha tilgang på Armands opplesning.

Det verkar som om den spanske inkvisisjonen var meir infam enn det som vart praktisert elles rundt i Europa?

Det er vel ikke så rart at de spanske regentene gikk enda hardere til verks enn man gjorde i resten av Europa. Ferdinand og Isabella brukte inkvisisjonen som et maktmiddel i sin gjenerobring ("La Reconquista" er den historiske betegnelsen på spansk) av den iberiske halvøya, som hadde vært under maurisk (= arabisk, altså muslimsk) styre i 700 år. Så religionen ble brukt i det som egentlig var en kamp om herredømmet i Spania. Muslimer (og jøder) ble definert som en ytre fiende, for at kongeparet Ferdinand av Aragon og Isabella av Castilla skulle kunne befeste at det var de som var de rettmessige herskerne. I de øvrige europeiske landene hadde de kristne herskerne ikke den samme "truede posisjonen" politisk sett; følgelig var det ikke en like innbitt krig som den som pågikk i Spania.

Du deler så mange bra lenker, krira - tusen takk! Jeg er jo en hund etter glemte litterære perler, så ukens lenke var nok en höjdare. Og jeg har heller aldri hørt om noen av disse... Jeg fikk lyst til å kvittere med et par norske glemte litterære sensasjoner: Lizzie Juvkam og Synnøve Christensen. Aldri hørt om dem, nei? Jeg har fått tak i et par av Juvkams bøker, og begge kan leses på bokhylla.no.

Og for den som kan tenke seg å lese boken på skjerm er digitalutgaven tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider: Håkan Mörne: Ærens vinter

Kjell Westö har skrevet romaner om Finlands historie, blant annet Svik 1938 om den svenske borgerkrigen - det kan jo være interessant å lese om hva som skjedde i Finland frem til Vinterkrigen brøt ut? Og så mener jeg at norske Roy Jacobsen har en roman om Vinterkrigen som har fått mye positiv omtale. ETA: ja - den romanen heter Hoggerne: https://bokelskere.no/bok/hoggerne-roman/26491/.

Jeg har ikke vært med på samlesning her inne på lenge, men vurderer å henge meg på igjen denne høsten. Det har kommet bra forslag i tråden allerede, men ingen finske bøker. Jeg har i flere år hatt lyst til å lese Kjell Westö, og har kjøpt flere av hans bøker - likevel har jeg ennå ikke kommet i gang.

Jeg kunne nominert romanen "Svik 1938", som han vant Nordisk Råds litteraturpris for for et par år siden, men jeg falt ned på "Faren ved å være Skrake" fordi jeg har lyst til å starte litt tidligere i forfatterskapet.

Her er forlagets omtale av Faren ved å være Skrake:

Beretningen starter i 1952, da OL arrangeres i Helsingfors, Coca-Cola introduseres i Finland og en finsk skjønnhetsdronning blir Miss Universum. Det er året unge Werner Skrake har sitt første spektakulære uhell, som Vera skal få se flere av, og som sønnen Wiktor selv tiår senere får påminnelser om. Historien om slekten Skrake strekker seg både bakover til borgerkrigens erfaringer, og fremover til nåtidens Helsingfors. Og i skjærgården utenfor, Werner og Wiktors møtested, vaker de store sølvfargede sjøørretene.

Interessant! Og her er Nasjonalbibliotekets digitalutgave http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110508064 - siden den kan være vanskelig å få tak i fysisk.