Bokelskere.no

Slutter meg til Ava: det var et spennende boktips om en roman som har gått fullstendig under radaren hos meg. Takk, Karin!

Norsk: Naiv.Super av Erlend Loe. Ikke deckare, men lettlest. Småskrudd og morsomt. Kanskje litt sammenlignbart med Johan Hassen Khemiri, hvis du har lest Ett öga rött, eller En svensk tiger. Ikke direkte samme skrivestil, men jeg synes det er et visst slektskap likevel. En fabelaktig observasjonsevne, godt språk, og originalitet så det holder. Finnes også som lydbok - der forfatteren leser selv. Her er noen minutter av Naiv.Super-lydboken fra YouTube som eksempel!

Jeg vil foreslå noe litt annet enn de fem du har listet opp, nemlig en suveren trilogi fra canadisk litteraturs grand old man Robertson Davies(lenke til Wikipedia-artikkel om forfatteren): The Salterton Trilogy. Dette er elegant, underholdende, dypt - og morsomt. Stor litteratur, og jeg ser i bokhyllen din at du gjerne leser på engelsk, så da anbefaler jeg denne trilogien som ikke er oversatt til norsk. (I den første boken - Tempest-Tost vil du i tillegg kunne glede deg over bøttevis av referanser til Shakespeare.)

Her er Wikipedias-artikkelens avsnitt om Salterton-trilogien:

Although (Davies') first love was drama and he had achieved some success with his occasional humorous essays, Davies found his greatest success in fiction. His first three novels, which later became known as The Salterton Trilogy, were Tempest-Tost (1951, originally drafted as a play), Leaven of Malice (1954) which won the Stephen Leacock Award for Humour, and A Mixture of Frailties (1958).[7] These novels explored the difficulty of sustaining a cultural life in Canada, and life on a small-town newspaper, subjects of which Davies had first-hand knowledge.

Interessante lenker! (Neida, jeg abonnerer ikke på lit.hub.com - for det første fordi jeg ikke kjente til nettstedet, og for det andre fordi jeg tvertimot har måttet av-abonnere ymse ting, jeg ble så stressa av å få enda mer dumpende ned i innboksen. Men nå kan jeg jo oppsøke nettstedet iblant, når det passer seg slik!)

Jeg kvitterer med en liste jeg fant på CBC i går: 15 books to read for Indigenous Book Club Month. Dét er nemlig den måneden vi har gått inn i nå. (Antagelig hvert år i juni?)

Og på CBC finnes det så klart andre lister - på denne siden ligger lenke til fire andre lister med lesetips!

Bokomtale i den canadiske avisen The Globe and Mail: http://www.theglobeandmail.com/arts/books-and-media/stories-about-storytellers-by-douglas-gibson/article4248844/

Takk for et fint tips! Der inne var det mange spennende titler og forfattere som var nye for meg - både danske og utenlandske. (Altså, utenlandske for både danskene og oss...)

Forlagets omtale av boken:

In 1959, just one step ahead of the law, Ian Ferguson’s parents left the sophisticated big-city life of Edmonton and ended up in Fort Vermilion, 846 km due north. It was meant to be a temporary move. Ian’s father lasted ten years before he made his escape; his mother remained until recently. Fort Vermilion, once a fur-trapping frontier town, was predominantly aboriginal, the third poorest community in Canada. Like their neighbours, the Ferguson kids—Ian and his six brothers and sisters—grew up without indoor plumbing, central heating or electricity. Living closer to the Arctic Circle than to the American border, without the influences of television or radio, Canada was a dream to them, as faraway and exotic as England or Australia.

Beginning with the dramatic events surrounding his birth—including a paddlewheel ferry heading for destruction, a legendary rowboat trip, and a life-and-death race against time—Ferguson moves on to recreate adventures involving loophole ceremonies, life-saving encounters with indigenous medicines, tea dances, stolen hockey sticks and a boy lost in the woods.

Funny with sad bits–and sometimes the other way around—The Village of Small Houses is an unforgettable story that lives, as Ferguson says, somewhere between Angela’s Ashes and Who Has Seen the Wind.

Forfatteren Ian Ferguson ble tildelt the Stephen Leacock Memorial Medal for Humour for denne boken. Hans yngre bror Will Ferguson er også forfatter og har også blitt tildelt the Stephen Leacock Medal.

Godt forslag! Men nå har det seg slik at jeg har akkurat kommet hjem med 15 nye bøker i kofferten, hvorav fire er påbegynt og nå parallell-leses med de to andre bøkene jeg hadde liggende påbegynt hjemme - så jeg har liksom "litt" mye lesestoff på gang allerede.... Jeg har hatt mye glede av felles-lesninger her inne tidligere, også av Steinbeck (takket være en fin "Steinbeck-runde" som Lillevi satte i gang), men timingen nå ble litt dårlig. Kanskje det dukker opp en annen bok senere som kunne bli aktuell?

Første gang utgitt på fransk i 1947. I 1949 kom den engelske oversettelsen "The Tin Flute", og boken kom på norsk i 1950, på Gyldendal under tittelen "Tinnfløyten".
Digitalutgave tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Fullstendig bibliografi over Gabrielle Roys bøker på Wikipedia.

Nils Lie står oppført på de to scannede utgavene hos NB også, altså 1947- og 1949-utgivelsene. Så du har nok samme teksten som da boken første gang kom på norsk!

Vanskelig å si... Jeg ble bare nysgjerrig på originaltittelen, for jeg trodde jeg omsider hadde fått oversikt over Steinbecks bibliografi og lest mesteparten - men den tittelen du nevnte, var ukjent for meg. Og det var originaltittelen også... den fant jeg ved å søke opp den norske oversettelsen hos NB, og så sjekke inni. Jeg fikk imidlertid lyst til å lese denne boken også, så takk for at du bragte den boken opp på bordet!

Originaltittel: The Wayward Bus. Norsk oversettelse utgitt i 1947, oversetter Nils Lie. Digitalutgave av den norske oversettelsen tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Forlagets omtale av boken:

When an enormous, self-help manuscript lands on Edwin de Valu's desk, it seems destined for the trash can. The trouble is this doorstopper is a unique thing--a self-help book that actually works--and before Edwin knows it, a chain of events has been started that will have enormous consequences not just for his own life, but for the world at large.

Meget interessant - til neste Canada-reise! Jeg sitter nå på toget fra Québec til flyplassen i Montréal, så du skjønner at å smette inn Shaw-festivalen blir bittelite grann umulig denne gang. Men jeg setter pris på tipset, for dette hadde jeg aldri hørt om - heller ikke om sjarm-faktoren til N on the L (må Google etterpå: er det byen på canadisk side av fossen? Eller en by med samme navn annetsteds?). Du får bruke talentet til å rapportere litt fra Niagara on the lake i en (mer eller mindre) passende tråd her inne til høsten!!!

Boken er oversatt til engelsk under tittelen Farewell, Babylon, den engelske utgaven presenteres slik:

From the melting pot that was Iraqi society comes a tale, recounted by a grand old man of Canadian letters, of growing up as a Jewish boy in Baghdad in the 1940s.Naim Kattan was born into an intellectual Jewish family in Baghdad in 1928. He, his brother, and his friend Nessim were the only Jews in a group of young men who met every evening in a cafe to talk passionately abut creating a national Iraqi literature in their newly independent country. They had good reason, for although the Jewish community in Iraq dated back 2500 years, and Jews were abmong the best Arabic scholars in the country, they were never considered equals by the Muslim majority.In 1941, after British forces defeated the German-backed Iraqi insurgents, angry Bedouins entered Baghdad before it could be secured and began the Farhoud, the massacre of Jews in the city. The violence stopped just short of the Kattans' house, but the family immediately began the long application process for visas. Kattan began selling stories to literary magazines and speculating about the role of women in a country where even Jewish women wore veils. He eventually won a scholarship to the Sorbonne and left his family, not to be reunited with them until five years later, when he found them in a settlement camp in IsraelThis is a memoir of identity, of growing up in a tumultuous polyglot society, of change both personal and societal, of finding one's place in life. Here is a fascinating portrait of a people, a city, a state, and a culture that are as troubled today as Kattan found them sixty years ago.

På tittelbladet i min franske utgave står det "Roman" - men både forfatterens eget forord, og forordet til Michel Tournier, underbygger undertittelen "Mémoires d'un Juif d'Irak". Så: fiksjon eller erindringer? Kanskje en blanding?

Denne boken kan leses gratis i digitalutgave her: https://archive.org/details/marinerofstmaloc00leacuoft

Bokens fulle tittel er "The mariner of St. Malo: a chronicle of the voyages of Jacques Cartier". Jacques Cartier regnes som grunnleggeren av den franske kolonien som i dag er den canadiske provinsen Québec.

Gabrielle Roy regnes som en av Canadas fremste forfattere. "The Tin Flute" er den engelske oversettelsen av debutromanen hennes, "Bonheur d'occasion" (den franske tittelen kan oversettes med "Brukt lykke" - brukt da i betydningen "som noen har hatt før", jfr. brukte møbler, brukte klær...). Handlingen foregår i bydelen St. Henri i Montréal, og 31. mai 2016 publiserte den canadiske allmennkringkasteren en artikkel på sine nettsider om motstanden mot gentrifiseringen av St. Henri.

CBC-arkivet har et intervju med Gabrielle Roy fra 1972 som kan høres på nettsidene til CBC. Forfatteren introduseres slik:

Eloquent and thoughtful, novelist Gabrielle Roy hardly needs prompting to share her thoughts on beauty, passion, truth and understanding. Since the release of her acclaimed novel Bonheur d'occasion in 1945 (translated into English as The Tin Flute in 1947), Roy has been a major literary figure in Canada. In this 1972 interview, Roy says her writing tries to blend beauty and tragedy. "I have no sooner seen that splendour of life that I'm physically obliged to look down and see something quite tragic and sad," says Roy.

Oppdatering: Stor overraskelse: boken ble oversatt til norsk i 1950, og kom ut på Gyldendal under tittelen "Tinnfløyten"! Digitalutgave tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Til neste år, i 2017, fyller Babar 85 år! I morgen, 1. juni 2016, urfremfører The Montreal Symphony Orchestra et orkesterverk bygget på den andre boken om Babar. Canadisk radio har laget en reportasje i den anledning, og presenterer innslaget slik:

Hard to believe that the world's most beloved pachyderm will turn 85 next year. The Montreal Symphony presents the world premiere of the orchestral version of 'The Travels of Babar:Return to the Land of the Elephants.' In studio composer Raphael Mostel.

Radioinnslaget fra CBC (15 minutters varighet)

Og "i går" var blitt til "for to år siden" før jeg oppdaget at gretemor og du hadde kommentert listen, og at det var kommet enda flere boktips fra deg. Man får jo ikke noe varsel når det kommer nye kommentarer i lister, selv om det er ens egne lister! Men omsider har jeg fått Gowdy og Schulman inn på Canada-listen. Tusen takk!