Bokelskere.no

På E: jeg har lest noe skjønnlitteratur fra Egypt, og vil anbefale enten

Naguib Mahfouz' Akhenaten. Dweller in Truth - den er ikke så omfangsrik, og jeg lærte veldig mye om den historiske personen Akhenaton, som ble farao i Egypt; han døde i år 1334 eller 1336 f.Kr. Mahfouz' roman var fengslende, synes jeg - jeg ga den terningkast 6

eller

romanen Azazeel av Youssef Ziedar - den snublet jeg over på et salgsbord på Tanum for et par år siden, og tok den med fordi den var egyptisk, og så interessant ut. Det var den! Her er handlingen lagt til 400-tallet e.Kr., og vi havner rett i en maktkamp i den tidlige kristne kirken. Hovedpersonen - fortelleren - er en koptisk munk. (Såvidt jeg husker, er dette en fiktiv person, men såvidt jeg skjønner, er han troverdig skildret.) Spenningsnivået er høyt, og igjen: her får man masse historie inn "gratis". "Winner of the Arabic Literature Prize 2009" står det på mitt eksemplar - jeg ga denne boken terningkast 5.

P.S.: Jeg hadde visst en liste med bøker om og fra Egypt her også - den hadde jeg nesten glemt, men jeg legger inn en lenke her, selv om jeg ikke har gjort noe med den listen på flere år. Hm - ikke lest så mye Egypt-litteratur siden heller, kanskje?

Det er ikke noe av Anne-Cath Vestly, vel? Om Ole Alexander som flytter til Tiriltoppen? Senere kom andre bøker med handling fra Tiriltoppen. Jeg skriver fra mobilen, derfor ingen lenker her og nå, beklager.

Får dere ofte ideer til videre lesing når dere leser en bok (gi gjerne eksempler)?

Åja, så klart. Nå tenkte du sikkert mest på at man leser skjønnlitteratur som gir inspirasjon til annen lesing - men akkurat i dag var det Alf van der Hagens Leseren : Samtale med Henning Hagerup (2016) som inspirerte meg til å søke opp Pål Norheims essaysamling Oppdateringer fra 2014. Og Oppdateringer havnet i det minste på ønskelisten min. Samtidig som jeg ble nysgjerrig på Pål Norheims andre bøker. Leseren er så klart full av titler og forfatternavn som inspirerer til egen "grunnforskning"...

ETA: da jeg så nærmere på bokelskere.nos liste over Norheim-utgivelser, fant jeg forresten en utgivelse fra... 2018. Gutterommet og verden, heter den - og her jeg sitter i februar 2017 lurer jeg fælt på om Kolon forlag er profetiske eller bare har klokkertro på sine forfatteres evne til å levere. Kanskje det er Norheim som har stålkontroll på skrivingen sin?

Ja, Kristian Kristiansen har ufortjent gått litt i glemmeboken hos norske lesere - han er så bra, så der har både Hilda og du gode leseopplevelser i vente. Jeg vil anbefale særlig Adrian Posepilt og Jomfru Lide - men Brev til Stefan er nesten like bra, og Over de høye fjelle er svært leseverdig, den med. (Riktignok fant jeg den sistnevnte veldig ujevn; første halvdel var veldig bra, men den holdt ikke nivået helt i mål - etter min mening, altså.) Det går an å finne Kristian Kristansens bøker på bruktmarkedet, og helt sikkert også på biblioteket - men jeg passer på å minne om at norske bøker av eldre dato ligger gratis tilgjengelig digitalt på www.bokhylla.no. :)

HELT enig! Jeg ventet også i altfor mange år med å lese Drep ikke en sangfugl - av nøyaktig samme grunn som deg, Chat Noir. Og det var en fryd å oppdage at den ikke bare var knakende god (selvfølgelig) og handlet om et viktig tema (selvfølgelig) - den var jo morsom også!!!

Morsomt - for jeg tipset dystopikerne her inne (altså: de som er med i Dystopisk lesesirkel) om den boken for en ukes tid siden. For jeg tenkte også at timingen er rett for akkurat den boken akkurat nå..... Da jeg leste Josteins forslag om Singer, tenkte jeg at valget var i boks for meg: "Familien Moskat" kom til å få min stemme. Nå tenker jeg at Sinclair Lewis får den andre stemmen min....

Tusen takk, Ava - det er KLART jeg er interessert, bare åpningen: "I want to talk about Marilynne Robinson today. I want to talk about her because her novels feel to me like some of the most profoundly American literature I have ever read. And also I would like to discuss her because, more than almost any other writer I can think of, her words have made me a much better writer, thinker, and citizen." - Tusen takk, nok en gang! Nå skal jeg lese hele artikkelen, please excuse me. :D

Kunne du tenke deg å foreslå It Can't Happen Here for neste valgomgang?

:) Jeg er ikke motstander av å foreslå den, men foreslår at du kanskje heller foreslår den selv? Jeg tør nemlig ikke love at jeg kommer til å "lese den i sirkel" - lese den skal jeg, men jeg er ikke så pålitelig sirkel-materiale p.t. Men jeg er glad for at du syntes boken høres interessant ut - jeg trodde den ville interessere dystopi-liebhabere, men sikker kunne jeg jo ikke være!

Og etter at jeg hadde posta dette ser jeg at du har sett at Monica ... osv

Jepp. ;D!

tommelen opp for at du har brukt Hippocampus til å lagre sjakklista i hjernen og at du deler anmeldelsen fra fru Waldman

Å, jeg ber. Og der overrasket jeg meg selv: det der husker jeg godt at min far i min barndom hadde som ryggmargsrefleks-svar når noen takket ham for et-eller-annet. En høflighetsfrase som har gått helt i glemmeboken, tror jeg? Men ikke mindre ektefølt for dét! :)

Ikke noe bilde av hverken egne eller andres bokhyller, men et sitat fra et intervju med forfatteren Ayelet Waldman:

Not long ago, my husband decided in a fit of who knows what lunatic O.C.D. to organize the books in our summer house by color, an odd move when you consider that both our sons are colorblind. The result has been that between the months of June and August, I have no idea where anything is, and am forced to just buy a second copy of any book I want to reread. A tip for book jacket designers looking to stand out: There are very few purple book jackets out there. Black, on the other hand, is sadly overused.

Det er under 24 timer siden jeg selv beklaget meg til en venninne over en brukthandel der de plasserer bøkene etter fargen på bokryggene... ;)

(Et til fra samme intervju, selv om det for så vidt ikke handler om bokhyller:

My favorite thing about being an adult is that there is no one who calls “Bedtime” and snaps off my bedside light right in the middle of the best part. I get to read for as long as I want.

I et New York Times-intervju med Ayelet Waldman (nei, jeg hadde aldri hørt om henne, jeg heller!) blir hun spurt:

What’s your favorite book no one else has heard of?

Og svaret hennes er:

“The Queen’s Gambit,” by Walter Tevis. I have exactly zero interest in chess, and yet I adore this book. It’s suspenseful and heartbreaking and just wonderful.

Så jeg søkte opp boken, som viste seg å være fra 2003, og her er vaskeseddelen:

Orphan Beth Harmon overcomes her fears and shyness by learning to play chess and, over the years, improves her game to become a national champion and to play the world grandmasters.

ETA: og ETTER å ha postet dét tipset, ser jeg nedenfor i tråden at det fikk du fra Monica Carlsen allerede for en uke siden. Jaja - Monica C har mye bedre oversikt enn meg, dét vet jeg fra før. :D

Jeg fikk lyst til å dele et lesetips med dere i den dystopiske lesesirkelen, en bok jeg har hatt i kikkerten en god stund, men først nå er i ferd med å handle inn: Sinclair Lewis' It Can't Happen Here. Her er en omtale:

https://www.nytimes.com/2017/01/17/books/review/classic-novel-that-predicted-trump-sinclar-lewis-it-cant-happen-here.html

Jeg har lest litt av nobelprisvinneren Sinclair Lewis før (han fikk prisen i 1930), men ikke denne. Og det tror jeg ikke dere i sirkelen har gjort ennå, heller?

TAKK, Ava! Det intervjuet hadde jeg trolig ikke funnet frem til om det ikke hadde vært for deg. Og dette (20. januar 2017) var nettopp dagen å finne det på! Tusen, tusen takk.

ETA: Og jeg fryder meg ikke minst over Barack Obamas omtale av en av mine favorittforfattere, Marilynne Robinson:

I struck up a friendship with [the novelist] Marilynne Robinson, who has become a good friend. And we’ve become sort of pen pals. I started reading her in Iowa, where “Gilead” and some of her best novels are set. And I loved her writing in part because I saw those people every day. And the interior life she was describing that connected them — the people I was shaking hands with and making speeches to — it connected them with my grandparents, who were from Kansas and ended up journeying all the way to Hawaii, but whose foundation had been set in a very similar setting.

Og jeg har akkurat kjøpt boken!

Pussig sammentreff: i dag, lørdag 20. januar 2017, har Aftenposten et portrettintervju med Henning Hagerup, i anledning av at han nå er bokaktuell med Leseren. En samtale med Henning Hagerup, skrevet av Alf van der Hagen.

språket kjolen

Hahahahahaaaa - autocorrect på mobilen slår til igjen!!!! Jeg skjønte det ikke selv, men så testet jeg med å skrive "i boken" uten mellomrom - iboken - og jada, dét blir rettet til "kjolen" av min iPhone. Dustete iPhone. Beklager!

Jeg har ikke lest For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges ennå, men den står på ønskelisten - og jeg har lest en særdeles interessant omtale i Vagant, den omhandler særlig språket kjolen.

Artikkelen til Henning Hagerup er virkelig verdt å lese – ikke bare på grunn av frydefulle observasjoner som denne:

Av kuriosa på området nevner jeg en tidlig norsk Salinger-oversettelse, hvor de eksotiske ordene «pizza» og «hamburger» er blitt erstattet av de hjemlige «ostesmørbrød» og «kjøttkake». En norsk leser vil få inntrykk av at konsumet av kjøttkaker kan være ganske anselig i New York.

Ad at Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad er umulig både å kjøpe OG å låne på bibliotek:

Vigdis Ystad ble 75 år den 13. januar 2017 (født 1942). I den anledning OG jubileet for stykket, burde jo Aschehoug utgi akkurat den boken på nytt og "på ordentlig"! Dobbeltjubileum...! Noen som tar saken?

NRKs bokanmeldelse 28.04.2016 av I himmelens tjeneste, der Marta Norheim "konkluderer med at Atle Næss har skrive nok ein svært klok og medrivande roman som fortener den lengda den har fått, og som i staden for å bruke slutten til å oppsummere og feste trådar, vartar opp med temmeleg kilne gjerningar på dei aller siste sidene. Her ligg det an til ein oppfølgjar."