I år er det 150 år siden versedramaet Peer Gynt ble utgitt.

I den forbindelse innbyr jeg til felleslesing av verket, og håper at mange vil være med.

For noen år siden var det også en felleslesing av Peer Gynt.
Du finner den gamle diskusjonstråden her.

Hvem blir med?

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Viser 66 svar.

Hvem har æren for Peer Gynt?!

Men Engebret Hougen (senere elev ved Klæbu lærerseminar) hadde gitt landet en enda større skatt tre år tidligere, uten at han verken da eller i resten av sitt liv kunne ane omfanget. For i august 1842 kom Peter Christian Asbjørnsen til Sel på sin aller første eventyrinnsamling, primært for å treffe læreren Hans Hansen Pillarviken – hans største bidragsyter i hele Gudbrandsdalen. Men også for å treffe noen få andre. Den 16 år gamle Engebret, som tiltross sin unge alder allerede var et oppkomme av eventyr og sagn, ble hentet nærmest på impuls av Thor Øigarde, som ba ham straks komme til skysstedet Laurgaard og fortelle Asbjørnsen alle de eventyrene og sagnene han kjente til.

Mange år etter, i 1876 da Ibsens «Peer Gynt» ble satt opp på Kristiania Theater, skrev han dette til sin mor: «Det første jeg fortalte var om Peer Gynt, og til denne fortellingen satte jeg et par andre historier, som du og far hadde fortalt.» De tre historiene, Peer Gynt, Vala-Budeiene og Kjetta på Dovre skrev Asbjørnsen ned, og Engebret skrev videre i samme brevet: «Dette eventyr har en av Norges aller største diktere, Henrik Ibsen diktet om igjen og gjort noe alldeles merkelig av, og dette Henrik Ibsens dikt er det, som nå oppføres på Kristiania Theater og blir omtalt ikke alene her i landet, men også av utlendinger, som er noe av det merkeligste og vakreste som er sett. (…) Men er det ikke rart, at dersom du og bestemor ikke hadde lært meg dette eventyret, og jeg ikke hadde fortalt Asbjørnsen det, så hadde ikke Henrik Ibsen skrevet sin Peer Gynt.»

Engebret Hougens navn sto på alle teaterplakatene som annonserte Peer Gynt i en årrekke, men med enkelte – og hederlige – unntak nevnes det ikke lenger.

Fra Klæbu seminar, Et intellektuelt arnested på bygda, 1839 – 1892

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har også lest ut Peer Gynt, men for første gang. Det har vært en berikelse. Jeg skulle så gjerne sett en klassisk teateroppsetning av dette stykket.
4. handling var trå å komme seg gjennom og til tider vanskelig å tolke. Det har hjulpet å lese andres kommentarer, men jeg må nok lese hele stykket på nytt når det har gått litt tid. Jeg har hatt Griegs musikk i bakhodet under mye av lesingen og er vel mye bedre kjent med musikken enn med teksten, men det utfyller hverandre på et vis.

Jeg begynte lesingen med å gjenkjenne Peer, som fortsatt levende blant oss. Så også når jeg traff på den brautende, selvgode Peer i 4. handling. Han kjenner jeg flere av og likedan kjenner jeg til flere Peer'er på slutten av livet, ensomme og fattige i enhver betydning av ordet. En annen Per taler varmt for å ta vare på flokken sin, det gir et godt liv. Vår Peer beviser i såfall at et liv uten flokk er lite å trakte etter selvom det kan virke lettest der og da å stå alene.

Takk for følget. Det er greit å være innom flokken her på Bokelskere også. Jeg blir gjerne med på flere felleslesinger av Ibsens verker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Gode observasjoner og fin utdyping av hva du mener er hovedbudskapet i Peer Gynt.
Jeg er enig!

Jeg fikk dessverre litt dårlig tid til å lese hele stykket med den konsentrasjon jeg skulle ønske, og sjanse til å reflektere mer over innhold, tema og hvem noen av personene er og hvilken funksjon de har i stykket.

Men nå har jeg lest dette nasjonaleposet enda en gang, og det var minst like bra som jeg husker det.

En årlig (klassisk?) oppsetning av stykket er vel den som spilles ved Gålåvatnet i august.
Og i år er det far og sønn Oftebro som spiller Peer (gammel og ung, tror jeg).
Det hadde vel vært noe for oss entusiaster (!)(?)

Jeg skulle gjerne tatt en felleslesing av Villanden. Den blir av noen kalt "Mesterens mesterverk".

Jeg har Fjernsynsteateret gamle oppsetning av Villanden på DVD.
Stor forestilling med store skuespillerprestasjoner.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lest om oppsetningen på Gålåvatnet, det blir sikkert storslagent og fullt av entusiaster! Helsen gjør at jeg må holde meg nærmere hjemmet dessverre. Håper at noen av oss på bokelskere.no får det med seg.

Det er aldri feil å lese Villanden, selvom det kanskje er det Ibsenstykket jeg husker best. Jeg ser for meg skikkelsene fra fjernsynsteaterets produksjon når jeg leser stykket, så den oppsetningen har satt sine spor, ja.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Femte handling

Har lest hele Peer Gynt på nytt.
Blir bare bedre og bedre for hver gang.

Scenen med Peer og kokken på båthvelvet fikk meg til å tenke på en scene helt på slutten av Olav Duuns I stormen (Juvikfolke VI).

Men Odin gjør det motsatte av Peer.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fjerde handling

Det går sakte med lesingen av 4. handling.

Mye merkelig skjer og mange underlige personer opptrer, foreløpig Master Cotton,
Monsieur Ballon, Deherrer v. Eberkopf og Trumpeterstråle, reisende herrer, En tyv og en heler.

"Peer Gynt (kommer, skjærende på en rørfløyte)", fantaserer og har store vyer for framtiden og hva han skal utrette:

"Midt i mitt hav, på en fet oase,
vil jeg forplante den norske rase;
det dølske blod er jo kongelig nesten;
arabisk krysning vil gjøre resten.
Rundt om en vik på en stigende strand
får jeg legge Peeropolis, hovedstaden.
Verden er avleggs! Nu kommer raden
Til Gyntiania, mitt unge land"

Peeropolis og Gyntiania? Fantastisk fantasifullt!

Som han sa, Harald Heide Steen jr.: "Du verde meg!"

I neste opptrinn er Peer i teltet hos en araberhøvding, der han treffer Anitra (en beduinerhøvdings datter) og et dansende pikekor.
(men det venter jeg litt med å lese).

Forøvrig er nok følgende ganske essensielt når det gjelder å forstå ( i alle fall noe av) Peer Gynt:

"P e e r G y n t (i stigende stemning).
Det gyntske s e l v, - det er den hær
av ønsker, lyster og begjær, -
det gyntske selv, det er det hav,
av innfall, fordringer og krav,
kort, alt som nettopp m i t t bryst hever,
og gjør at jeg, som sådan, lever.
Men som Vårherre trenger muldet,
skal han bestå som verdens Gud,
så har jeg óg behov for gullet,
skal jeg som keiser ta meg ut."

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mye å grunne over her. Peeropolis og Gyntiana gir meg assosiasjoner til Ole Bull, som også hadde store vyer. Men folk av "den norske rase" holdt ikke ut i Oleana ("hans unge land") mer enn et års tid. Ibsen serverte jo "sleivspark" til både den ene og den andre - kan dette være ett av dem?

Det siste sitatet ditt oppfatter jeg som bibelsk: Gi keiseren det som keiserens er osv. Å velge mellom Gud og Mammon faller visst ikke vanskelig for Peer Gynt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg har nå kjempet meg gjennom fjerde handling. Vi møter en egoistisk, brautende og selvgod Peer; «Det gyntske selv, det er det hav av innfall, fordringer og krav, kort sagt alt nettopp mitt bryst hever og gjør at jeg som sådan lever». Her er det ikke mye omtanke for andre mennesker, ei heller ikke evne til å se seg selv som en del av et fellesskap. (Kommer, uten å ville det, i tanker om en viss president). Hos den unge Peer så jeg glimt av forsonende trekk, de er vanskelige å finne hos den gamle (i hvert fall så langt).

Ibsen tegner opp en rekke forunderlige, dels eventyrlige skikkelser Peer møter. Jeg går ut fra at disse på en eller annen måte representerer ulike sider ved livet, ulike utfordringer. Strever med å få tak i dette og håper på innspill fra dere andre.

Har kikket i den gamle diskusjonstråden og fant dette innlegget fra Karin Jensen:

Siterer fra boka Født til kunstner av H. Heiberg. Han gir oss en grei beskrivelse av personen Peer Gynt: «Løgnhalsen, skrytende, men feig når det kommer til stykket, en karikatur av individualismens ide, mannen som sviker alt og alle, men mest seg selv»

Godt sagt!

(Den gamle tråden anbefales.)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Da har jeg også lest hele fjerde handling, og det er ikke så mye å føye til det du skriver om denne delen av Peer Gynt.
Stykket var tenkt som et lesedrama (f. eks: Anitra og Peer rir gjennom ørkenen), men senere innså Ibsen at det også kunne oppføres på scenen. Edvard Grieg fikk i oppdrag å komponere musikk til stykket. Og hvilken musikk! Jeg har forstått det sånn at fjerde handling ikke ble spilt tidligere, men den er vel med i nyere oppsetninger (ved Gålåvatnet f.eks.). Noen som vet noe om dette?

Forresten:
I Fjerde handling er det lagt inn en liten scene, som nesten forsvinner i alle de andre, lange opptrinnene. Vi befinner oss plutselig "høyt oppe mot nord. En hytte i storskogen":

(En middelaldrende kvinne, lys og smukk, sitter og spinner utenfor i solskinnet.)

K v i n n e n (kaster et øye nedover veien og synger):

Kanskje vil der gå både vinter og vår,
og neste sommer med, og det hele år; -
men en gang vil du komme, det vet jeg visst;
og jeg skal nok vente, for det lovte jeg sist.

(lokker på geitene, spinner og synger igjen.)

Gud styrke deg hvor du i verden går!
Gud glede deg, hvis du for hans fotskammel står!
Her skal jeg vente til du kommer igjen;
og venter du hist oppe, vi treffes der, min venn.

Solveig er altså "middelaldrende" nå, og venter fortsatt like tålmodig på Peer. Hun vet ikke en gang om han er i live, men dersom han er død, stoler hun på at de vil treffes i det hinsidige.

Lurer på om "Anitras dans" ligger på YouTube.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det gjør den

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vakkert!

Men er det orientalsk? Danser beduinhøvdingens datter så mye på tåspissene og så lite med magen?
(Ja da, jeg vet at Griegs musikk setter noen rammer.)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ser lite orientalsk ut, ja.
Ser det er benevnt "Perm ballett", så det er kanskje klassisk (og russisk) ballett.
Har i grunnen svært lite greie på det, men det er i mye tåspissdans i klassisk ballett. Eller?
Men Griegs musikk kommer jo godt til sin rett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et sidesprang i sakens anledning – Ibsen spilles over hele verden (bokstavelig talt). Peer Gynt er blant annet satt opp ved pyramidene i Egypt.

Det hadde vært artig å visst noe om hvordan andre land løser Dovregubben, trollungene, heksene, nissene – disse skikkelsene som er så urnorske. Hvordan ser for eksempel den indiske gjengen i Dovrefjell ut? Bygger de på indiske, mytologiske skikkelser?

Noen som vet noe om dette? Ikke nødvendigvis fra India, men fra et hvilket som helst land.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det ligger snublende nær å avskrive hele Peer som gal, stormannsgal i det minste. I dag hadde han vel fått en diagnose fortere enn svint (opptil flere er aktuelle).

Men Ibsen hadde neppe vært Ibsen hvis han bare ville vise oss en gal mann.

Det gyntske selv, absolutt verdt å grave dypere i.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fredag, 27. januar 2017

Hei,
Jeg forandrer litt på opplegget for denne felleslesingen. Leseperioden blir den samme, men jeg lager ikke overskrifter for hver handling/kalenderuke.

Jeg håper at dette er greit, og at dere opplyser i innleggene hvilken del (handling) av stykket dere refererer til.

God helg :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Som dere ser av Ibsens brev, har de fleste av oss sikkert startet i feil ende ved lesing av Ibsen. For min egen del har jeg lest noen av hans skuespill, innbefattet Peer Gynt, og sett stykket oppført noen ganger på ulike scener. Men skal jeg ta Ibsens brev alvorlig (og det skal man vel) :) - så har jeg så avgjort mistet helheten han sikter til. Uansett Ibsens "ønske", vi fortsetter nok med å trekke ut ulike tanker og temaer for tolkning og se etter det åpenbare eller skjulte, - selv om vi bare har lest "litt" eller alle hans verker.
Og bra er det. :)

Da Hegel i 1897 foreslo for Ibsen at hans samlede verker skulle gis ut i kronologisk orden, sendte Ibsen ham et takknemlig svar hvor han påpekte betydningen av dette forslaget for forståelsen av alt han hadde skrevet. Og da utgaven ble påbegynt ble innholdet av dette brevet satt foran med følgende forord:

Til Leserne
Da min forlegger rettet til mig det elskverdige forslag å foranstalte en samlet kronologisk utgave av mine literære arbeider, innså jeg straks hvilke store fordeler dette foretagende vilde fremby til en rettere forståelse av bøkerne.
Samtidig med min fremskridende produksjon er yngre slektled vokset op, og jeg har oftere med beklagelse hatt anledning til å bemerke at disses kjennskap til mine bøker er betydelig mere inngående for de nyeres vedkommende enn for de eldres. Herved er der skjedd et brudd på den lesendes bevissthet om sammenhengen mellem verkerne innbyrdes, og herav igjen utleder jeg for en ikke ringe del den underlige, mangelfulle og misvisende tolkning og tydning, som mine senere arbeider fra så mange hold har været gjenstand for.
Kun ved at opfatte og tilegne sig min samtlige produksjon som en sammenhengende kontinuerlig helhet vil man motta det tilsiktede treffende inntrykk av de enkelte deler.
Min venlige henstilling til leserne er derfor kort og godt den, at man ikke vil legge noget stykke foreløpig til side, ikke foreløpig springe over noget, men at man vil tilegne seg verkerne - gjennemlese og gjennemleve dem i den samme rekkefølge som den, hvori jeg har diktet dem.

Kristiania 1.mars 1898
Henrik Ibsen

Brevet er hentet fra Håkon Løkens bok Ibsen og kjærligheten - en grunntanke gjennom Ibsens verker - 1923

Godt sagt! (5) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Første handling

Kort oppsummering av "Peer Gynt":

Åse.
Peer, du lyver!

Og det allerede i første replikken.

Bukkerittet er fabelaktig skildret av Peer og Ibsen, visstnok inspirert av en av Asbjørnsens fortellinger "Reensdyrjagt ved Rondane" (jfr. mor Aases henvisning til Gudbrand Glesne).

Mor Aase, ja:
Hun har et svært ambivalent forhold til sønnen. Hun blir jo revet med i Peers entusiasme og hun gir tydelig uttrykk for at hun tror på det han forteller - helt til hun får tenkt seg om.

Sidetekst (Ibsen er også en mester når det gjelder den) og hovedtekst sier sitt:

Åse.
Og du har ei knekket nakken?
Ikke begge lår engang?
Ikke ryggebenet brutt?
O, Vårherre, - prisen, takken
skyldes deg som hjalp min gutt! -
Broken har dog fått en revne;
men det er knapt verdt å nevne,
når en mins hva meget verre
kunne hendt i slikt et sprang - !

(stanser plutselig, ser på ham med åpen munn og store øyne, kan lenge ikke finne ord, endelig utbryter hun:)

Å, din fandens reglesmed;
kors og kors hvor du kan lyve!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Den som leiter, kan finne omlag det ein vil.
Sjølv så har eg leika meg med anagram-generator for å sjå om Ibsen har baka inn skjulte meldingar i teksta. Og det kan sjå ut for at starten av boka er prega av kommentarar til diverse jakt. Sjå berre dei første linjene:

Peer du lyverDrep yre ulv
Nei, jeg gjør eiJeger ei i gjøn
Naa, saa band paa, det er sandtA Aase drap Tana-and bestand
Hvorfor bandeBehov nordfra
Tvi du tør eiDø veit tiur
Alt ihob er Tøv og TantHøgt tatovert albino

Så, har eg med dette revolusjonert Ibsen-forskninga?
Nei, Ibsen sjølv har nok gjennomskoda meg.

Alt ihob er Tøv og Tant

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Første handling
Jeg er litt sent ute pga mange leseprosjekter for tiden, men har endelig tråklet meg gjennom Første handling. Jeg har ikke lest Peer Gynt tidligere og heller ikke sett den på teater, så det var på høy tid. Og for en åpning! Jeg blir litt nasjonalistisk med idylliske bilder av norsk natur og bondeliv i hodet, begeistret over Ibsens dikterkunst og rødmer lett over å ikke ha kastet meg over dette stykket tidligere. Jeg har hatt Ibsens samlede i hylla i mer enn 20 år!
Vel, selvom jeg ikke kjenner så godt til Peer Gynt, så kjenner jeg personene i stykket. Jeg er sikker på at jeg kjenner en mor Aase og mange Peer'er, de andre skikkelsene virker også veldig levende og ekte. Gleder meg stort til fortsettelsen og er helt sikker på at å lese dette er vel anvendt tid. Flott tiltak kjell k!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Peer Gynt er stor litterær kunst, og mange har gjort stykket til stor teaterkunst opp gjennom årene.

150 år gammelt, men tidløst.

Underholdende, men etterhvert også ganske utfordrende.

Skal bli interessant å lese hva du synes ettersom det er første gang du leser Peer Gynt

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annen handling

Peer er i Dovregubbens hall og konfererer med gubben sjøl om forskjellen på folk og troll.
Det er så mange uttrykk i dette stykket som er gått inn i språket og blitt en del av det. Jeg ble sittende og undre over hvilke Ibsen har skapt, og hvilke han har «plukket opp» og gitt (nytt) liv.

Utgangspunktet var «å være seg selv nok». Det er vel ikke utenkelig at dette var et uttrykk også før Ibsens tid.

Vet noen av dere mer om dette? Jeg går ut fra at det ikke er et enten eller svar her. Det jeg er ute etter er synspunkter på opphavet til det nevnte og andre av Ibsens uttrykk.

I samme slengen begynte jeg å tenke på det lille ordet «nok». På den himmelropende forskjellen på «å være seg selv» og «å være seg selv – nok»!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Jeg tenkte umiddelbart på det engelske uttrykket: "to be full of oneself." Kanskje en Ibsensk gjendiktning av det? Peer er definitivt "full of himself" eller husker jeg feil?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du husker ikke feil, Peer er absolutt "full av seg selv".

Så kan man spørre seg om Peer er mer «spiselig» i dag enn da han debuterte i 1867. Verdier som rettskaffenhet, ansvarsfullhet og lojalitet sto sterkt på Ibsens tid. I dag er eventyrlyst, følg drømmen, tenk på deg seg, «fordi du er verdt det» – i skuddet.

Satt på spissen – er Peer Gynt gått fra å være en slabbedask til å bli et ideal? Fra å være en outsider til en utbredt type (av begge kjønn)?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du har nok litt rett, men jeg stritter imot utviklingen og "beskytter meg" ved å styre unna sosiale medier ol.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har akkurat lest ferdig Annen handling, og jeg er helt enig med deg at det er mange uttrykk som er gått inn i språket, men det er trolig enda flere i norsk språk som er hentet fra Brand. Sikkert noen som vet noe om dette også(?).

Når det gjelder uttrykket "Å være seg selv nok", vet jeg ikke om det var et uttrykk før Ibsens tid, men senere har jo en viss statsminister påstått at "det er typisk norsk å være god". Så vet vi det.

Fant forresten dette på nettet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tusen takk for artikkelen av Vigdis Ystad. Den er til god hjelp under lesingen.

Tredje handling

Peer har møtt Bøjgen og kommer omsider hjem til sin mors dødsleie. Ystad skriver: «Angsten i møtet med Bøjgen har tilsynelatende gitt Peers eksistens en ny dimensjon av alvor. Men forsettene om å leve et liv i større oppriktighet og etisk forpliktelse er flyktige.» Ystad nevner noen eksempler på hvordan Peer fortsetter å vike unna vansker, før hun fortsetter: «Deretter kommer han til moren Aases dødsleie, men også her går han utenom utfordringene. Istedenfor å tale til henne i alvor, dikter Peer henne full av eventyr og vakre historier.»

Her følger jeg ikke Ystad helt.

Kunne Peer ha fulgt sin mor den siste veien på en mer trøstefull måte. I mine øyne er dette ikke en situasjon der Peer «går utenom utfordringene», men snarere handler riktig og godt. Hvorfor skal han «tale til henne i alvor» i hennes siste stund, når han kan hjelpe henne til en lett og god (så lett som mulig) død ved å dikte henne inn i eventyret. Kanskje er diktingen for Peer en flukt fra realitetene, men utfallet er like fullt godt. Gir Peer et forsonende trekk (og dem er det ikke mange av).

Jeg må føye til at Mor Aases død er så gripende vakkert skrevet, vi øyner både moren og sønnens angst, og kjærligheten mellom dem. Enda jeg har hørt dette flere ganger, ble jeg nesten på gråten.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Mor Aases død er en av de virkelig store scenene i "Peer Gynt".
Og jeg er enig med deg (og uenig med Ystad, selv om hun har bra argumenter): i denne scenen har Peer mange "forsonende trekk", og akkurat her tror jeg det er fint for den døende at sønnen flykter litt fra realitetene - der er han ekspert - og dikter Aase "inn i eventyret".

For noen år siden var jeg i Bodin kirke og så Ingebjørg Kosmos juleforestilling. Hun hadde Toralf Maurstad som gjest. Han framførte Mor Aases død som monolog. En stor opplevelse!

Litt mer om Tredje handling:
Peer ser en gutt som hugger av seg fingeren for å "fri seg fra kongens tjeneste". Syns å huske at vi får høre mer om dette senere. Og det er vel også et hint til Peer selv. Han er jo også flink til å lure seg unna! Mildt sagt.

Og så er det "en gammelaktig kvinne i en fillet grønn stakk" og "en stygg unge med en ølbolle i hånden" som plutselig dukker opp når Peer går ut for å hugge tømmer til "kongsgården" (hus til Solveig og seg selv). Hvem er denne kvinnen? Hun påstår jo at Peer er far til den stygge ungen, og "da jeg fødte,holdt fanden om min rygg". Er kvinnen datteren til Dovregubben? Men Peer drømte vel bare at han var bergtatt. Jaja, hele stykket er jo en sammenblanding av eventyr, drøm og virkelighet.

Og så er det vel bare å ta fatt på den store bøygen (Fjerde handling). I dobbel forstand:
Lang og utfordrende. Men jeg går ikke utenom.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg har alltid innbilt meg at Peers opptreden på Hegstad med påfølgende bruderov foregikk under sterk påvirkning av alkohol - og at det som skjedde siden, var nærmest delirisk: Først boltret han seg med tre gærne seterjenter, og siden kan vel verken vi eller han sjøl gjøre rede for hva han foretok seg. At det kunne bli avkom etter denne tildragelsen, er vel ikke utenkelig.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ha, ha, ja hvem er hun egentlig den gammelaktige kvinnen som bryter inn i Peers og Solveigs idyll? En sveket seterjente som har båret frem Peers barn og nå stiller han til ansvar? Nok en fantasifigur, en av Peers mange angster (hans dårlige samvittighet som Ingunn foreslår)? Eller rett og slett Dovrekongens grønnkledde datter!

Ibsen gir oss assosiasjonene – den grønne stakken og ølbollen (Dovrekongen nødet Peer til å drikke av en ølbolle, guttungen har med seg en ølbolle). Og ikke minst kvinnenes kryptiske utsagn:

«I høst da jeg fødte, holdt fanden om min rygg, så er det rimelig nok en blir stygg. Men dersom du vil se meg så ven, som før, skal du bare vise jenten derinde (Solveig) på dør, jag henne ut av sinnet og synet; -- gjør så, kjære vennen min, så mister jeg trynet!»

Her spilles det opp til det ujordiske og eventyrlige!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har forstått scenen slik at Peer blir innhentet av fortiden i form av den grønnkledde. Men nå begynte jeg å lure (det er lenge siden jeg tenkte på Peer) såpass at jeg tok frem Håkon Løkens bok, Ibsen og kjærligheten nok en gang.
Og her står følgende:
Men så kommer "forgangenheten" og melder sig med sin "hånende skygge". Den grønnkledde kommer med sit trolltryne, presenterer en styg trollunge, som sin og Peers sønn, og sier:
Jeg kommer igjen hver evige dag.
Jeg glytter på døren, ser inn til jer begge.
Sitter du med jenten på benkefjel, -
blir du kjelen, Peer Gynt, - vil du leke og degge -
setter jeg mig hos og krever min del.
Hun og jeg vi skal bytte og skifte dig.
Farvel, kjære gutten min, i morgen kan du gifte dig.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Takk for at du bidrar til oppklaring, Ava!

Da tolker jeg det slik at Ingunns svar ligger nærmest (den gammelaktige grønnkledde representerer en form for samvittighetsnag, skyldfølelse) og at Peer ikke er helt skruppelløs.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tredje handling
Jeg koser meg fortsatt med Peer og blir helt betatt av dialoger og monologer i versene. Når det gjelder Mor Aases død oppfattet jeg det som om Peer igjen ikke orker å forholde seg til realitetene, men flykter inn i fantasien. Kanskje var det like greit, men vil vi død slik, mens mennesker luller oss inn i eventyr eller vil vi snakke alvor?

Jeg forsto det slik at kvinnen i grønn stakk og den stygge ungen ikke var virkelige men et uttrykk for Peers dårlige samvittighet. Nå er det jo slett ikke sikkert han har noen, det får vi kanskje vite etterhvert?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

indeed "vil vi dø slik", eller vil vi ha et
kommunikasjonsklima, et samfunn der vi først som døende
får sjansen til å bli hørt med noe videre alvor . . . . .

eller subsidiært style oss som 'den grønnkledte i niqab'

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei Ingunn,

Jeg vet ikke om du så innlegget mitt om Mor Aases død lenger oppe i tråden.

Spørsmålet ditt «vil vi dø slik» er tankevekkende. I den grad mennesker får anledning til å reflektere over sin egen død, vil vel svarene være svært forskjellige.

Mitt poeng er at Peer følger sin mor den siste veien på en måte som er til hjelp for henne. At hans dikting (og virkelighetsflukt) gjør morens død lettere og roligere, tryggere, enn den ellers kunne ha vært. Det er slik jeg leser dette. Peer viser her én side av seg selv om jeg verdsetter.

Jeg likte kommentaren din om kvinnen i grønt og barnet. Ikke lett å skille virkelighet, drømmer og fantasier.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"men vil vi dø slik"?
Sannelig ikke godt å si, og det er jo ikke sikkert vi kan bestemme det selv.

Eksistensielle spørsmål er interessante, men nesten umulig å svare på.

Jeg hadde ei lita bok for mange år siden, skrevet av Arne Næss (filosofen).
Tror tittelen var:
"De evige spørsmål. Og vår tids svar" (?)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annen handling
Ja, jeg er fortsatt be(rg)tatt! Fantastisk diktning som gir veldig levende bilder i hodet. Peer er seg selv mest også i drømmeland. Jeg bet meg fast i Dovregubbens utsagn:
Mennesket blir seg dog alltid likt.
Ånden bekjenner I alle med kjevene;
dog aktes kun det som kan faktes med nevene.

Har man store nok fakter kan man bli president i USA..

En av mine levende Peerer har skrevet en sang som heter "Minste motstands vei" (i et anfall av selvinnsikt kanskje?) og det er utrolig hvordan Ibsen klarer å beskrive denne evnen til å smyge seg unna alt som er ubehagelig med avledninger, løgner, sjarm og flukt.
La oss håpe at den egoistiske Peer ikke er noe forbilde for noen, det ender fort med forliksråd og egen episode i luksusfellen i våre dager!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det går nesten ikke an å lese Peer Gynt uten å høre stemmene til Toralv Maurstad og Wencke Foss.

Er dette diskusjonstråden eller legger du ut en ny, Kjell?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er diskusjonstråden for felleslesinga, jfr. trådens tittel.

Jeg skal lage ny overskrift (i denne tråden) for hver handling, neste blir om en uke (søndag 29. januar).

Alltid flott å høre (og se) Toralv Maurstad og Wencke Foss. Takk for det.
Og Edvard Griegs musikk er jo også intimt forbundet med stykket.
Har dessverre ikke hørt den i sin helhet, men i alle fall "I Dovregubbens hall" er storartet.

Skal finne litt ut om alle de rare figurene som er med i "Peer Gynt"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg vil prøve å følge dere på denne felleslesingen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Flott! :-))
Kom gjerne med kommentarer etc.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Etter forgjeves å ha prøvd å få tak i Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad, bestilte jeg den på biblioteket.

Fikk følgende svar: Denne boken kan vi dessverre ikke få tak i. Nasjonalbiblioteket har et eksemplar, men det er ikke til utlån. Det står en merkelig note i beskrivelsen av boken: "Denne boken er blitt til i samarbeid mellom Aschehoug forlag og Peer Gynt-stevnet på Vinstra. Mottatt fra trykkeriet, men ikke formelt utgitt."
Det skal finnes et eksemplar på Nasjonalbiblioteket i Oslo, ikke til utlån. Et eksemplar på Norsk Folkemuseum og et på Ibsensenteret ved universitetet i Oslo. Ingen av disse er til utlån.

Vet noen av dere om det er mulig å få tak i Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad?

En bokelsker har denne boken (det var sånn jeg ble oppmerksom på den). Men etter den nye ordningen kan jeg altså ikke sende han en melding og spørre hvordan han fikk tak i den. Grrr. Å bli fratatt muligheten til å sende private meldinger har skapt flere vansker enn det har løst.
André - gi oss tilbake muligheten til å sende hverandre meldinger!

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Hvorfor ikke låne Henrik Ibsens skrifter 5 + Kommentarbindet

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ligger også på nettet: HIS, bind 5 og bind 5K

(Dobbelklikk på ikonene i venstre kolonne for å få opp sakskommentarer i høyre kolonne)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Artig hvordan historien om denne mystiske bokutgivelsen blir nøstet opp!

Først mine egne, mange og mislykkete, søk i bokhandlere og antikvariat. Så mitt biblioteks anstrengelser. Deretter bokelskeres entusiastiske undersøkelser og tips om annen sekundærlitteratur.

Alt tyder så langt på at Snarvei til Peer Gynt er produsert og selges kun i forbindelse med Gålå-spelet, "for at du skal ha noe å legge under juletreet", som det står hos Billettservice. Da vil jeg tro at boken ikke er nyskrevet av Vigdis Ystad, men et opptrykk av noe hun har skrevet tidligere.

Dette er Bokelskere.no på sitt beste - hjertelig takk til alle!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det ser ut til at "samarbeidet med Peer Gynt-stevnet (...)" innebærer at boka ikke er i vanlig salg. På hjemmesida til Peer Gynt Gålå 2017 får jeg inntrykk av at den er et "frynsegode" forbeholdt dem som bestiller billetter til forestillingen. Det har kanskje vært slik i noen år? Du får sjekke om du kjenner noen som har vært der ...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, det ser sannelig ut som du kan ha rett, Marit. I vanlig salg er den åpenbart ikke. Nå har bestilt "Livets endeløse gåde" som gretemor foreslår, på biblioteket. Mulig den er dekkende, og at "snarveien" er en kortversjon eller et opptrykk av noe Ystad har skrevet om Peer Gynt (men det får jeg vel ikke vite :-))

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ISBN-nummeret ser jo litt snodig ut -?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ad at Snarvei til Peer Gynt av Vigdis Ystad er umulig både å kjøpe OG å låne på bibliotek:

Vigdis Ystad ble 75 år den 13. januar 2017 (født 1942). I den anledning OG jubileet for stykket, burde jo Aschehoug utgi akkurat den boken på nytt og "på ordentlig"! Dobbeltjubileum...! Noen som tar saken?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg finner heller ikke Snarvei til Peer Gynt, men Vigdis Ystad skriver en del om Peer Gynt i

"livets endeløse gåde": Ibsens dikt og drama.

Boken kan du også låne på biblioteket.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ser at linken til - livets endeløse gåte fører til Nasjonalbibliotekets utgave, så kanskje jeg leser det Ystad skriver om Peer Gynt på nettet. Selv om jeg stort sett unngår å lese mye tekst på skjerm.

Jeg fant tre bøker i hyllene mine, der "Peer Gynt" blir omtalt og analysert:

Ibsenhåndboken,
Hvorfor Ibsen? og
Et enhetssyn på Ibsen

I boken Hvorfor Ibsen?-Veier til forfatterskapet har Egil Bogfjellmo en artikkel med tittelen
En psykoanalytisk lesning av mødrenes rolle i Brand og *Peer Gynt*.
Den skal jeg lese underveis.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg visste jeg kunne stole på deg, gretemor!
Når ikke du finner den, behøver i hvert fall ikke jeg å lete mer :-)
(har notert den under Ønsker på antikvariatnett, men virker lite sannsynlig at den dukker opp).

Hjertelig takk både for hjelpen og for boktipset. Låner "Livets endeløse gåde" i steden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fant opplysning på bibsys

Snarvei til Peer Gynt
Vigdis Ystad 1942-
2011

PS ser at boken er utsolgt hos Bokkilden
Fant en slags link på nb.no

eller peergynt.no

Engelsk tittel : Shortcut to Peer Gynt

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Om litt over en uke starter vi lesingen av Peer Gynt.

Flott om noen flere vil være med.

Jeg skal lese litt sekundærlitteratur om dette stykket de nærmeste dagene.
Var innom den gamle tråden for å se hva vi diskuterte den gangen, for ca. 6 år siden.
Mye interessant der, men jeg tror jeg skal la være å klikke meg dit under denne lesingen. Virker forstyrrende.

Velkommen til felleslesing 23. januar :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er ikkje så lenge sidan eg las denne, så eg kjem nok ikkje til å lese den frå perm til perm på nytt. Men eg kjem nok til å ha den liggande framme, og følge med på diskusjonen undervegs.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Disse fem litografiene av Frans Widerberg er hentet fra mappeverket Peer Gynt (1985).
Kan det være noe for spesielt interesserte? Litografiene er ikke signerte for hånd, men signerte i stenen med: Frans W.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har dere fått med alle strikkerne som sitter rundt omkring i landet (og noen utenlands!) og strikker hele Peer Gynt-teksten inn på gensere?

P.S. Det blir 579 gensere av det hele... !

**P.P.S. Og Bergens Tidende har gått i dybden når det gjelder sitatene som strikkes inn (den forrige lenken var til NRKs Norge Rundt-innslag 6. januar 2017).

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Hm, kan du tenke deg en slik genser til eget bruk? :))

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nja, njo, njeiii - for min del hadde det nok vært mest passende med en genser med formaningen "Hva du gjør, gjør fullt og helt - ikke stykkevis og delt" på. Dessverre ville nok den genseren vært utstyrt med halvannet erme og en god del løse tråder......

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Så innslaget på "Norge rundt", og nå har jeg lest det Bergens Tidende skriver.

Fantastisk tiltak, men jeg mener at teksten bør strikkes som den er. Uten sensur.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jo, men vet du - jeg skjønner strikkersken nedi Telemark som ikke turde, jeg altså. Selv om jeg ikke liker sensur, jeg heller, så kan jeg godt forestille meg at det kunne blitt ubehagelig for henne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk! Jeg slutter aldri å forundre - og glede - meg over hvilken kreativitet som finnes blant folk. Virkelig en inspirasjon til å lese Peer Gynt på nytt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ikke sant det er morsomt? Jeg delte historien om prosjektet med endel utenlandske strikkere før jul (da jeg hørte om det første gang), og de syntes jo også det var imponerende og gøy - og så viste det seg at en av de andre norske i dét forumet faktisk var med i prosjektet! :D

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg blir med

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er med!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Trygve JakobsenBoktimmyBjørn SturødPia Lise SelnesIdaEmilieskJulie StensethAtmanBeritBStineGunn DuaasKirsti Vettran NederhoelTonje-Elisabeth StørkersenLeseaaseLisbeth Kingsrud KvistenElena Megrethe OlsenTrine Lise NormannVibekeVannflaskeTorill Elisabeth RevheimgretemorRufsetufsaBeate KristinHarald KLilleviTone HMarianne MSiw ThorbjørnsenErikSolSynnøve H HoelHelge-Mikal HartvedtAjiniakraEllen E. MartolMorten JensenMartin AasbrennGro-Anette SlettebøBjørn  BakkenInge KnoffRisRosOgKlaging