Bokelskere.no

Har nettopp lest Fortuna av Alexander L. Kielland.

Noe av innholdet i denne romanen fikk meg til å tenke på "En fallit" av Bjørnstjerne Bjørnson. Dette skuespillet var ett av fem hovedverker i norskpensumet på gymnaset på begynnelsen av 1970-tallet. Og nå har jeg funnet fram den gamle skoleutgaven, og skal lese den på nytt.

Etterpå skal jeg lese "fortsettelsen" av Fortuna: Sankt Hans fest.

En av karakterene i Fortuna har visstnok Lars Oftedal som modell. Så nå skal jeg gjenlese Knut Hamsuns pamflett "Lars Oftedal" (i bind 25 (På turné) av den siste utgaven av Hamsun samlede verker (2007-2009)).

Noen som har det på samme måten?
Får dere ofte ideer til videre lesing når dere leser en bok (gi gjerne eksempler)?

Fra LITTERATURVITENSKAPELIG LEKSIKON:

intertekstualitet (av lat. inter-, 'mellom-, tverr-'), vidt begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster (likheter, forskjeller, forskyvninger, forutsetninger osv.). Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. Til tross for at det er umulig å kartlegge alle disse relasjonene, utgjør de en forutsetning for all språkbruk og meningsdanning.
Julia Kristeva, som lanserte begrepet i Séméiotiké (1966), formulerer det slik:
"Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster."
Dermed understrekes det at enhver språklig ytring med nødvendighet inngår i en dialog med et uendelig antall andre tekster og teksttyper. Ordet blir en "møteplass av tekstuelle overflater".
Kristeva lanserte begrepet i nær tilknytning til Mikhail Bakhins teorier (1981, 1984) om det dialogiske språket, hans teorier om romanen som heteroglossia (gr. heteros, 'forskjellig' og glossa, 'tunge'), som et krysningspunkt av mange ulike språk og stemmer.

Jeg lar meg helt klart påvirke til å lese nye bøker ut fra påvirkning av det jeg leser.

Det kan være helt åpenbare relasjoner, som Et godt liv av Jens M. Johansson som eksplisitt omtalte ekteskapet mellom Sylvia Plath og Ted Huges som gjorde at jeg fant frem sistnevntes Fødselsdagsbrev og lette etter de to Plath bøkene jeg har (og faktisk dro ut for å kjøpe flere bokhyller for å få pakket ut bøkene som har ligget i esker de siste fem årene!).

Men det kan også være mindre opplagte referanser som du beskriver, der hendelser eller beskrivelser i boka leder tanken over på andre bøker. Det være seg mytologier eller annet.

Jeg må skryte litt av min 12-årige sønn som for noen år siden var så hektet på Percy Jackson-bøkene at han gikk til kildene og leste både gresk mytologi, greske tragedier og barneutgaven av Odysseen, før han lyttet til hele radioteaterets oppsetning. Da snakker vi om inspirerende litteratur. Og en stolt mor...

Får dere ofte ideer til videre lesing når dere leser en bok (gi gjerne eksempler)?

Åja, så klart. Nå tenkte du sikkert mest på at man leser skjønnlitteratur som gir inspirasjon til annen lesing - men akkurat i dag var det Alf van der Hagens Leseren : Samtale med Henning Hagerup (2016) som inspirerte meg til å søke opp Pål Norheims essaysamling Oppdateringer fra 2014. Og Oppdateringer havnet i det minste på ønskelisten min. Samtidig som jeg ble nysgjerrig på Pål Norheims andre bøker. Leseren er så klart full av titler og forfatternavn som inspirerer til egen "grunnforskning"...

ETA: da jeg så nærmere på bokelskere.nos liste over Norheim-utgivelser, fant jeg forresten en utgivelse fra... 2018. Gutterommet og verden, heter den - og her jeg sitter i februar 2017 lurer jeg fælt på om Kolon forlag er profetiske eller bare har klokkertro på sine forfatteres evne til å levere. Kanskje det er Norheim som har stålkontroll på skrivingen sin?

Tja, delvis. Eg kjenner att fenomenet med at det eg les i ei bok får meg til å tenke på noko eg har lest i andre bøker. Og det er klart at ting ein les i ei bok kan inspirere til vidare lesing. Til dømes, det at eg les Begrav mitt hjerte ved Wounded Knee nett no kjem av at eg trengde å få ei komplementær vinkling på dei grusome scenene frå indianaropprøret i Minnesota frå 1862 som er omtala i Vilhelm Moberg sin Siste brev hjem 2.

Men når det er sagt, så har eg som målsetjing å lese variert. Gamalt og nytt, norsk og utanlandsk, romanar (fleirtalet ligg nok her), krim, noveller, sakprosa, skodespel, dikt. Så slik sett kan eg kanskje kalle meg for heterotekstuell?