Moro for unga!
Espen Askeladd er lei av storebrødrenes mas om prinsesser og klining, derfor bestemmer han seg for å reise til syden for å bli brun. Han tar med seg kompisene Fartein (som er lett til beins), Storm (med sju somre og femten vintre godt bevart i kroppen) og Steingrim (kjøttspiseren).
Vel i Syden møter de en prinsesse fanget av et troll...
Veldig enkel og absurd humor som spiller på de gamle folkeeventyrene våre. Lettlest. Passer for småtrinnet, vil jeg tro.
Fin-rar bok om Petra, som har angst og tvangstanker. Hun elsker partall, blir kvalm av pi, og er redd for vann. Venninnen Melika er flyktning, og venter på at storebroren hennes skal komme til Norge. Han sender Melika postkort som Petra leser sammen med henne. Hvis Petra tenker magisk lenge og hardt nok, vil han finne veien til stedet de bor. Petra er også venn med Chris, som har talevansker. Han hater PP-tjenesten, så når Petra blir sendt til PP-kontoret etter å ha spydd i en mattetime går verden litt under for henne. Men Steffen som jobber der viser seg å være en ålreit fyr, selv om han får Petra til å gjøre ting hun ikke liker. Hun må lese desimaler og ta en tur i svømmehallen. I svømmehallen møter hun den nye gutten på skolen...
Her er det utfordringer og problemer i fleng, og alt skal løses på litt under 200 sider. Jeg røpe såpass at det går bra til sist! Boka har et nydelig språk og en god moral, og Petra minner meg en del om Pym Petterson. Jeg lurer på om barn synes den blir litt for spesiell til at de vil falle for den, eller om de ikke tenker noe over det. Alt i alt synes jeg det var en søt og fin bok!
Kattis storesøster Marie ligger på sykehuset med kreft. Foreldrene er borte for å være sammen med henne og Katti er overlatt til seg selv. Heldigvis har hun bestevenninnen sin, Pernille. Hvordan takler man å være glad og forelsket når man burde være lei seg? Og hvorfor er mamma så sint hele tiden? En fin, liten bok om å være ung pårørende med mange ulike følelser. Lettlest. Passer fra ungdomsskolen.
Jeg anser meg selv som ganske liberal, men denne ble i ekleste laget altså!
Oj, så gøy! Nå er det snart 30 år siden jeg leste den, kanskje jeg skal feire det med å lese den på ny.
I følge flere omtaler på Goodreads er ikke hovedpersonen Eileen en karakter som vekker sympatien blant leserne. Snodig synes jeg for selv om hun opptrer usympatisk og er helt ute av kontakt med omverdnen, så lever hun i rimelig kaotiske omgivelser. Uten videre sammenligning hadde jeg Tillers "Skråninga" i bakhodet under lesingen.
Historien går ikke spesielt fort fremover, noe som forsåvidt er uproblematisk. Moshfegh tar seg god tid til å bygge opp karakteren Eileen. Etterhvert får også historien en overraskende peak, før den i mine øyne toner ut i ingenting.
Det er mye bra i denne boken. Jeg kommer nok ikke til å glemme hverken Eileen eller vendepunktet i boken, men jeg sitter likevel igjen med en følelse av at den ikke lever ut potensialet sitt.
Synes du? Jeg skrev bare at den var helt ok, det pleier ikke å være "veldig positivt".
Jeg fasineres veldig av latinamerikansk- og spansk kultur, og leser mer enn gjerne bøker der handlingen foregår i disse landene. Denne boken var dessverre ingen høydare, men den var helt ok. Marisol er en kubansk flyktning bosatt i Miami med bestemoren sin. Hun har et nært forhold til bestemoren, så da hun dør får Marisol opp øynene og interessen for kulturen og bakgrunnen sin. Ferden går til Spania, der hun treffer den kubanske filmskaperen Gabriel. De innleder et kjærlighetsforhold, og Marisol lærer mer om den kubanske kulturen og familien sin.
Her er det mye drama, intriger og PULING. Nesten litt i overkant av det siste… Historien er ganske tynn, men det er enkel underholdning til ferie eller lignende. Det finnes heldigvis veldig mange andre gode bøker fra denne kulturen!
Sterk historie om et viktig tema! Vold i unge kjærlighetsforhold er ikke hverdagskost, synes jeg. Det er derfor fint at det blir satt fokus på det, for hva gjør man når den store kjærligheten viser seg å ha en mørk side? Hvor mye skal man tilgi? Som flere skriver, er jeg enig i at historien er forutsigbar. Om ungdommen er enig vet jeg ikke, men den er kort og lettlest, og burde derfor være overkommerlig for de fleste.
14 år gamle Audrey har fått en alvorlig angstlidelse etter en hendelse på skolen. Hun tør ikke snakke med fremmede, hun tør ikke gå ut alene i offentligheten og for å skjule øynene sine går hun med mørke solbriller inne. «Audrey ut av mørket» handler like mye om familien til Audrey, som Audrey selv. Det er en pussig familie hun har – broren Frank er, i følge deres Daily Mail-avhengige mor, avhengig av dataspill. Faren hennes prøver å lure seg unna en hver konfrontasjon, mens lillebroren Felix bare er søt. Sentralt i boken er likevel Audrey og hennes angst. Vi får stadig små hint om hva som ligger bak lidelsen, men det kommer aldri fram hva som egentlig har skjedd. Det synes jeg var litt irriterende og forstyrrende, for kunne vi ikke bare fått vite det?
Boken starter med at Audreys mor skal til å kaste brorens PC ut av vinduet. Etter dette får han spilleforbud, og oppmuntres stadig til å finne på andre ting. Likevel fortsetter han å få besøk av en kompis fra spillelaget sitt, Linus. Med bittesmå skritt klarer han å nærme seg Audrey, og hun faller pladask. Med Linus i livet sitt klarer hun ting hun ikke trodde var mulig igjen. Gå på Starbucks for eksempel… Takket være Linus og terapeuten dr. Sarah klarer Audrey sakte men sikkert å reise seg igjen.
Jeg synes Sophie Kinsella har skrevet en fin ungdomsroman. Den er lett og morsom i skrivestilen, slik alle hennes bøker er. Det er positivt at hun setter fokus på psykiske lidelser, men jeg skulle ønske at hun hadde gått enda mer i dybden på dette, gjerne med en konkret diagnose. Psykiske problemer er alltid vanskelig for utenforstående å forstå, men jeg synes Audreys angstlidelse blir beskrevet godt opptil flere ganger, med en dose humor og selvironi. Til tider synes jeg det ble litt i overkant mye om broren Frank, men han er et morsomt tilskudd i en bok med et alvorlig tema.
Hører denne på lydbok nå, og har lurt på om det bare er meg som har reagert på opplesingen! My god! Helt håpløst!
Skikkelig søt liten sak om Danni, som skal begynne i første klasse. Det store spørsmålet er - vil hun få nye venner? Hun blir så lykkelig, så lykkelig når hun møter Ella, men hvordan går det når bestevenninnen må flytte?
Boka er liten og tynn, men historien er er stor om lykke hos barn. Jeg elsker illustrasjonene, og så likte jeg den lille tvisten om at familien til Danni er henne selv, pappaen og katten.
Anbefales, både til formidling, høytlesning og selvlesing!
Veldig søt og morsom bok! Jeg kjente meg (dessverre) veldig mye igjen... Kan med fordel leses høyt, men boka er såpass kort at gode lesere kan komme seg gjennom den selv.
Anbefales! Håper det kommer flere, egentlig :)
Spennende seriestart! Ypperlig til grøsser- og fantasyfans. Kult med tegninger som bryter i den relativt enkle teksten. Det eneste jeg lurer noe av språkbruken i forhold til målgruppen? Ellers tipp-topp!
Åherreminhatt for en bok! Fra første side forstod jeg at denne boka var ment for meg. En herlig og grusom historie på mange måter, og selv om sjokket over de siste sidene fremdeles sitter i meg, kommer jeg til å minnes denne Balansekunst som en varm, levende, humoristisk og fargerik fortelling fra India. Menneskene i boka kommer alltid til å være med meg, takkoglov for det. Og takk til forfatteren for en leseopplevelse av de store ♥
Jeg er veldig glad i Charlotte Glaser Munch, men dessverre skuffet denne boka meg. Tre jenter stikker av fra en selvutviklingscamp i Sverige, i en lånt (stjålet) bil. De kjenner ikke hverandre, men etterhvert blir den danske, den svenske og den norske jenta gode venner. På tidenes roadtrip får hver av jentene utført sitt personlige mission, og de har selvsagt funnet seg selv når boka slutter.
Jeg synes det ble litt for overfladisk, litt for enkelt og en smule rotete i oppsettet av fortellerstemmene.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)