Bokelskere.no

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agatha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er så glad i Agaha Christie og Maria Langs krimbøker, og Sally Goldenbaum føyer seg inn i den rekken. (På fremsiden av en av bøkene står det; Agatha Cristie i strikket versjon). Stille og rolige krimbøker hvor det overhodet ikke er beskrevet noe som kan kalles grusomt. Men som har fokus på samtalen, vennene og deres tankearbeid frem til løsningen. Denne serien anbefales, enten du vil lese den på norsk eller engelsk. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en fornøyelig liten bok, på bare 160 sider, men med et stor innhold. Næss og jeg er på to ulike steder når det gjelder livssyn, men vi kan møtes ved mange av tankene for det. Han er også svært dyktig i å uttrykke disse tankene på en måte som får leseren til å tenke, og som får leseren til å forstå. Denne boken anbefaler jeg, både science fiction fans, men mest lesere som ønsker å bli utfordret på hva som betyr mest for dem av den frie tanke og frie virkelighetsforståelsen eller fastlagde rammer.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jentene (damene) i denne romanen har en “klubb” hvor de samles hjemme hos hverandre i løpet av året. Inspirert av et julebrev den ene av dem får fra søsteren sin får de ideen om ærlige julebrev. Dette blir fort plukket opp av media og fører til artikler i VG og opptreden på God Morgen Norge. Norge er helt klart klar for litt ærlighet. Samtidig skal de ulike damene lage til jul, ta seg av familien og alle de små og store problemene det kan føre med seg. Tilsammen skaper dette en koselig, humoristisk og søt juleroman.

En forbannelse, eller tilfeldigheter?

Usikker tid for Sebastian og moren
Moren til Sebastian er en smule deppa for tiden, siden hun sliter med å få roller etter at hennes siste film floppet. I mellomtiden filmes det inn julekalender på Östasiatiska museet, som hun dessverre ikke er en del av. Men det er Manda, en av vennene til Sebastian som også er skuespiller. Hun spilte datteren til moren hans i forrige film. Da ble hun, Sebastian og Max gode venner. Max har en skuespillerfar, og sammen ble de kjent under filmsettet, og har siden holdt kontakt.

På samme museet er det i ferd med å åpne en ny utstilling som heter Keiserens grav. Men både før og etter åpningen skjer det skumle og dramatiske ting som er vanskelig å forklare. Er det en forbannelse, eller tilfeldigheter? Et nytt mysterie er i ferd med å ta form for Sebastian, Manda og Max. Og kommer vi til å få vite mer om hva Hekseknuten er?

Anstrengt forhold til oppfølgere
Av en eller annen grunn har jeg alltid hatt et anstrengt forhold til oppfølgere. Selv om jeg har lest mange gode bokserier, er det mye variert man møter på. Enten er man redd for at en oppfølger ikke er like bra som den første boka, eller at etter at man ikke har likt første bok i en serie nok til å fortsette med oppfølgerne. Ofte blir oppfølgere, spesielt bok nummer to sett på som svake.

Siden jeg likte Gjenferdets stemme godt, ville jeg gjerne lese Keiserens grav kort tid etterpå siden jeg allerede hadde den, og jeg likte karaktererne veldig mye i første bok, og så frem til et lite gjensyn. Jeg liker også å lese om historier og om forbannelser, og synes vanligvis det er spennende, men synes selve saken denne gang ble litt for typisk og en smule tam. Det samme med karaktererne. Syntes de var noe bleke og ikke like sprudlende som i den forrige boka. Noe som er synd for persongalleriet besto av mange karakterer å være glad i, da jeg leste Gjenferdets stemme. Jeg liker dem fortsatt, men følte jeg ikke fikk like godt tak på dem denne gang.

Morsomt mor og sønn forhold
Men forholdet mellom Sebastian og hans noe eksentriske mor er fremdeles morsom å lese om, og denne gang er det også kommet en mann i familien, som Sebastian må ta hensyn til. Vil familielivet fungere som før, og kommer moren hanstil å få flere roller i filmverdenen?

Usikker på om Hekseknuten er planlagt som en trilogi eller en serie, og selv om jeg ikke falt for denne, og ikke syntes den var like spennende som Gjenferdets stemme, vil jeg gjerne få med meg neste bok, for i Keiserens grav klarer Rundberg å bevare den fine humoren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Bøker jeg har lest i 2020
Målet er å klare å lese 10000 sider
Har lest 657 sider totalt så langt i år

Bok utgitt i 2020

Bok anbefalt av ditt lokale bibliotek/ bokhandel

Bok på under 100 sider

Afrikansk forfatter

Vinner av Bokhandlerprisen

Bok du hadde tenkt å lese i 2019

Russisk klassiker

Favorittbok fra da du var barn/ ungdom

Bok du ikke klarte legge fra deg

Bok av forfatter som har skrevet mer enn 20 bøker

Bok med gult cover

En bruktbok

Bok der noen blir drept

Bok med kart i

Bok fra tiåret 2010-2019

Bok med kosedyr på coveret

Bok som ikke har en lykkelig slutt

En fantasyroman

Bok med fottøy i tittelen

Bok med terningkast seks på coveret

Bok om psykisk helse
Shirog - jenta jeg en gang var - Isabel Raad

Bok som inneholder et oppdiktet språk

Bok om sport

En vinterbok

Bok om skeiv kjærlighet

I denne boken kommer Dara Singh inn fra sidelinjen. En uteligger blir drept rett utenfor huset hans og han, fordi han er den han er, begynner å lete etter svar. På veien finner han Gro og spørsmålet blir om hun har noe med det som skjer å gjøre. Dara Sing er en nydelig etterforsker. Han har etterhvert knyttet kontakter innad i politiet og får hjelp i sin etterforskning. Likevel er det hans måte å tenke på som gjør at svarene kommer til syne. Jeg likte absolutt Under den hvite bro best, men denne må også leses. Jeg skulle ønske det kom flere bøker om Dara Singh!

Dette er en super bok. Den anbefales både spillere og ikke spillere.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

De første historiene tar hver form av en spesiell sjanger: Den første er en mordgåte, den neste en konspirasjon thriller, og deretter en humoristisk krimfortelling. Mer etterhvert går serien over til mer å handle om krigen mellom eventyrfigurene og The Adversary, med forskjellige måter å spionere på og å finne ut mer om deres motstander. De ulike karakterene har magi de kan bruke og de nytter sine evner til det fulle for å knekke motstanderen og for å kunne flytte tilbake til sine hjemland.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg synes disse bøkene er helt fantastiske, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

Jeg elsker disse bøkene, men det er vanskelig å sette ord på hva som er så bra. Det er selvfølgelig skrivestilen til Hearne, men også ideer han har. Som Atticus sin mentale kontakt med hunden sin. Vennene hans, hvordan han behandler både venner og fiender. Og ikke minst politiet. osv. I tillegg blander han sammen mange ulike gudelærer (ikke slik at de blir noe annet enn de er). Atticus har møtt både irske, russiske, kristne og norrøne (gude-)figurer så langt i bøkene.

John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo. Første gang han dukket opp var i The Saga of the Swamp Thing i 1985. Han ble skapt av Alan Moore, Steve Bissette, John Totleben og Rick Veitch.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hei=) denne helgen har jeg planer om å lese ferdig Gileads døtre av Margareth Atwood. Jeg rakk ikke å bli ferdig med den før innleveringsfristen så da gikk jeg til innkjøp av den. Denne helgen har jeg lite planer forutenom trening. Har også kjøpt Solsøsteren av Lucinda Riley som ligger å venter. Spørs om jeg klarer å vente stort lengre:) håper alle får en god helg:)

Den venter på biblioteket

Ja, du fokuserer egentlig på noe viktig - som merkelig nok ble uviktig for meg. Rart, faktisk - for jeg er vanligvis pirkete på slikt - men nå har jeg lest mye av Solstad, og bemerket dette i tidligere omtaler - stilen hans har blitt et "varemerke" for meg, tror nesten den er bevisst jeg. Og det overskygger ikke tema, eller "budskapet" når jeg leser han - men hvis noen mister opplevelsen eller lesegleden ved dette, så er det jo litt synd - har man først begynt å henge seg opp i dette, så er man kanskje "fanget". (Se også Jon Fosse, en annen forfatter jeg setter høyt - mange reager på hans lange setninger/perioder uten skilletegn osv - men også han bruker jo dette bevisst)

Spøkelseskrimserie for unge lesere.

Morsomt og spennende konsept
Rundberg er en svensk forfatter som har kommet med en spøkelseskrimserie for unge lesere, hvor vi møter Sebastian, Manda og Max, som blir fort gode venner i Gjenferdets stemme. Gjenferdets stemme er første bok i Hekseknuten. I skrivende stund er det blitt utgitt to bøker i serien som kan fint leses som frittstående.

I første bok blir Sebastian tvunget til å være moren sin med på jobb. De skal tilbringe sommerferien på et gammelt hotell hvor også filminnspillingen skal foregå. Det er ikke Sebastian som er skuespilleren i familien, men moren hans. Faren hans er travel opptatt med sin nye familie, og derfor føler Sebastian seg litt splittet for tiden. På settet blir han kjent med Manda og Max. Manda er skuespillerdatteren til Sebastians mor, og Max er med faren på jobb. Faren hans har vært med i noen Hollywoodfilmer, og tror han er en stjerne av den grunn. Han er morsom å lese om fordi det er litt ironisk.

Det er noe med hotellet som gir Sebastian frysninger. Ikke bare fordi det er gammelt, men merkelige ting skjer som at strømmen går, og det er et rom der som han blir ekstra nysgjerrig på. Hvorfor? Både han, Manda og Max er svak for mysterier. Vil de klare å løse de rare hendelsene som oppstår?

Levende karakterer
Selve skremselselementene er ikke spesielt originalt eller skremmende, men likevel er det underholdende, mye på grunn av måten Rundberg skriver på, og persongalleriet er svært fargerikt, spesielt moren til Sebastian og faren til Max. De er noe for seg selv. Sebastian er veldig glad i moren sin selv om han også ofte skjemmes over henne. Sånn er det vel å være en ung gutt.

Boka er skrevet med mye humor, og det er også mye å kjenne seg igjen i fra en vennegjeng i den alderen, så sånn sett blir trekløveret realistiske, og det blir nesten som å være en del av dem, selv om man ikke er i målgruppen. Komedieaktig grøsser som byr på en dose mysterie.

Fra min blogg: I Bokhylla

Samme mål som i fjor, å lese 52 bøker.

Andre bok i trilogien om tvillingene som ble overlatt til bestemoren sin. Krigen er over, og Lukas har blitt 15 år. Han bor alene i bestemorens hus, for krigen og "systemet" har tatt fra ham familien. I landsbyen er han kjent, og de fleste tror han er gal. Da Yasmine dukker opp med babyen sin, gir Lukas dem husrom. Han snekrer vugge, kjøper leker, lager mat, mens Yasmine vasker hus og syr og strikker klær. Hun nekter å gå ut, for alle i landsbyen kjenner den skammelige historien hennes.

Språket er knapt, og naivistisk. Synes denne fenger enda mer enn den første boka.