Bokelskere.no

"Svik", Trude Teige.
Hvis du tar utgangspunkt i ei fin lita bygd i Herøy, bygger historien videre med å knyte en tråd i en butikk, en campingplass, noen lokale politifolk, gamle menn og damer, som opplevde tyskerne underkrigen på nært hold - noen av dem nærmere enn andre. Kaster alt dette opp i luften, får hjelp av etterkommerne av disse til å løse opp floken som blir når det lander - ja, da får du Svik. En krimbok med "noko attåt". Siden jeg egentlig er Herøyværing, er det mest det lille ekstra jeg liker med Trude Teige. Litt for tette og stramme tråder innerst i denne knuten, og litt løse halvslitne tråder ute i periferien, men en ok bok.

"Havet syng", Trude Teige.
Beklager so mykje, men eg må nok dra dokke ut av draumen: Me vart ikkje fødd med ski på beina, og det har heller aldri vore noko katastrofe om smørninga ikkje traff. Og et har ikkje vore slik at den store lukka kom når snøen kom. Det har snarare vore omvendt: når snøen kom var det vanskeleg å driva fiske. Var ikke høyet inne, fikk ikkje dyra mat, dei måtte slaktast og folk fekk svelte. Det næraste ski har med den norske kulturarven å gjera, er vel fiskebeinsmøsntera.
Hvis dykk les "Havet syng", Trude Teige, får dokke stor innsikt i vår felles kulturarv. Her viser ho fram også dei sterkaste, audmukaste og driftigste folka Norge har fostra; Kystkvinnene. Dei som ikkje hadde so mykje dei skulle ha sagt, men måtte kunne mange yrker og ta seg av heim, naboar, gard og grend, medan karane rodde havet. Om karane kom heim? ja, nei, sei det; det kunne dei ikkje vite noko om. Dei berre viste at lite var sjølvsagt. Det einaste som var sjølsagt, var vel at mykje var usikkert, og at det var karane som bestemte det meste hvis dei kom heim - og dei trudde nok at mykje var sjølvsagt. Gode miljø- og naturskildringar heile vegen, sett i eit kvinneperspektiv, med kjærleik, forboden kjærleik, svik og overgrep, fremmed- og gudsfrykt.
Sterk, flott og spanade bok, som alle på kysten bør lesa. Bur du i Herøy, vil du glede deg over namna til folk, stadsnamn som; Kvalsvika, Rundebanden, Nerlandsøy, Flåver, Herøy, Tjeldsund og Ålesund med fleire.
SJ

"Menneskets natur", Jørgen Brekke.
Når den mest brutale handlingen er lagt en halv times tur unna hytta mi, de litt mindre brutale handlingene lagt rundt om kring i byen jeg bor i, og jeg har truffet forfatteren flere ganger - ja; da treffer forfatternen meg.
Jeg er ikke spesielt glad i krimgåter. Liker de hvis de har noe annet ekstra - og det har jo denne boka. Liker ikke så mye hopping i tid. Å lese krim går vel oftes ut på å kunne se og samle trådene. Denne hoppingen i tid gjør kamufleringen enklere. Men når det er sagt; så har boka også mange "gode setninger, og underfundigheter", som oppveier dette. Jørgen kommuniserer godt med leseren, og er også inne på i boka at det kanskje er mer en thrilller enn en krimbok. I og med at dette er lesering bok, er det ikke etisk forsvarlig av meg å skrive mer. De som har et forhold til Trondheim og Hitra bør sette fra seg skia, og ta frem boka :-).
Har lest alle tre bøkene hans det siste året, og skal lese de neste også. Nå blir det "Havet syng" og "Svik", begge Trude Teige. God påske.

”Den usynlige broen”, Julie Orringer
Tja, hva skal man si om en bok som kunne klart seg bra hvis den ikke ville så mye, så sakte og skildrende da? For meg ble det rett og slett kjedelig, for mye av alt – bortsett fra noe nytt. Følte at jeg hadde både lest og sett film av det meste her. Når det er sagt, må jeg innrømme at i lange partier skummet jeg veldig fort gjennom teksten. 700 sider er et dristig og vanskelig format; da bør du ha noe nytt og viktig på hjertet – ikke bare et hjerte.

"Dagen skal komme med blå vind", Levi Henriksen.

Nå er det ikke slik at jeg drømmer om å bo på en gård langt inne på en skogsgrend uten å kunne se det blå havet, snekre på et bedehus, ha få og små ambisjoner om å ta tak i livet mitt. Ikke har jeg noe sterkt forhold til The Lemonheads heller. Men jeg ser opp til de som jobber som hjemmehjelp, og når alt dette blir krydret med svindel, utpressing, kjærlighet, omsorgsevne og omsorgsovertakelse. Humoristisk og billedlig skrevet med stadige oppklarende tilbakeblikk i en families livsløp; ja da klarer jeg i hvertfall i leve meg så godt inn i boka at jeg klarte å føle den blå vinden, og skal helt sikkert lese flere bøker av Levi Henriksen. Mulig jeg kommer til å høre noen låter av The Lemonheads også :-)

”og været skiftet og så ble det sommer og så videre”, Pedro Carmona Alvarez
Vinner av P2s Romanpris 2012.
Boka handler i bunn og grunn om hvor hardt en tragedie kan ramme, om hvor tragisk tragedier kan utvikle seg til å bi større og større for flere og flere hvis man ikke klarer å ta tak i og bearbeide sorgen. Den har også mange gode bilder på menneskelig kommunikasjon, og mangel på kommunikasjon – selv om også det er en kommunikasjonsmåte. Fine utmalende tidsbilder både fra USA og Norge. Likte boka fantastisk godt. Pedro beskriver også hvor sterk kjærligheten kan være, selv om han ikke får respons på den. Jeg leser ofte en bok som musikk; teksten er tekst, tegnsetting og flyt er rytmen og musikken. Sterke tekster krever ikke så god flyt – akkurat som med popmusikk, og her skriver Pedro inn musikkreferanser også :-)
Han skriver godt, gode skildringer, varierer språket fra veldig sakte og utmalende, lyrisk og av og til oppramsende - og det likte jeg godt. Trist bok, om søken etter noe. En bok som tar opp: Kjærlighet. Kultur. Musikk. Vanskelig ungdomstid. Og ikke minst dette med hvor vanskelig det er å takle vanskeligheter hvis du ikke har en trygg plattform, kjenner deg selv og ditt kulturelle ståsted. Dagsaktuelt, universelt: hvor mange må ikke flykte fra sitt land, sitt folk, sin kultur etter traumatiske hendelser?
Bruk litt tid og føl dere frem til flyten i språket. Pedro er musiker og varierer veldig intensiteten i det. Tenk også over hvem det er som er fortellerstemmen her.
Dette er den første boken av tre i en serie. Ser veldig frem til de neste bøkene.
De siste seks innleggene mine er fra de bøkene som var nominert til Romanprisen 2012. Diskusjonene ligger på nrk podkast, og dere kan lese mer om opplegget her: http://blogg.nrk.no/bok/p2s-romanpris-2013/

"Monstermenneske", Kjersti Annesdatter Skomsvold

Veldig god bok hvor forfatteren tar oss med fra hennes dypeste dyp, opp gjennom håpet om normalitet, videre inn i skolering for en lys fremtid - og et glimt av lyset som titter inn. Hun skriver om viktige ting, fra et selvopplevd perspektiv; ei jente som har ME, sliter ut seg selv og noen rundt seg. Hun gir oss et innblikk i en fortvilet pausetilstand, men gjør det med humor, selvironi og varme. Hun tar oss også med inn i livet til ei jente som vil bli forfatter, og boka handler om ei som skriver en bok, prosessen rundt dette, medhjelperne hun har, og spenningene i forberedelsene til å gi ut en bok. Hun tar oss også med på en reise i sinnet sitt og inn i litteraturteorien. En bok som vil svært mye, og 600 sider er et vanskelig format, men med forfatterens historie, og sett i lys av at Knausgård har sparket inn en dør når det gjelder å skrive om sitt eget liv i egen person, og med at hun faktisk bruker egen erfaring på å skrive seg ut av intet, og den prosessen går gjennom å lære seg å skrive, tåler jeg at hun la på så mange sider. I boka er det et midtparti med litteraturteori, som det er lurt å vie litt oppmerksomhet og tid på for å forstå hele boka – uten at jeg vil røpe så mye om det nå 

"Jeg nekter" av Per Petterson
Har jeg sett veldig frem til å lese siden jeg likte "Ut å stjæle hester" og "Jeg forbanner tiden elv" så godt.
Denne boka har jo også fått gode omtaler, så forventningene var skyhøye. Nå skal ikke jeg diskutere kommaregler med mesteren og alle mestre når det gjelder å ha flyt i språket, men jeg har diskutert litt med meg selv om han traff min rytme like godt i denne som i de andre bøkene. Vel; kombinasjonen av at han hopper frem og tilbake i tidslinje, skriver i forskjellige "Jeg-perspektiv", og av og til i tredjeperson, gjorde at jeg aldri fant den gode flyten som i de andre bøkene. Han skriver om litt tragisk familiedrama, og historien handler vel i bunn og grunn om ensomhet, og lengselen tilbake til deler av det gode som engang var - tror jeg. Han er en mester og skriver godt - bevares, og det er mange som hyller ham og er uenige med meg - og det er jo helt greit det. Men denne gangen traff han altså ikke meg, selv om han maler ut veldig godt, og holder spenningen oppe helt ut.

Posthornet, Vigdis Hjort

En god, litt vittig heseblesende bok om ei som skal hjelpe postansatte å vinne en politisk kamp mot postdirektivet.
En bok om kommunikasjon, og særlig det om å kommunisere dårlig med seg selv om egne basale menneskelige behov; nemmelig det å tørre å tilhøre noe. For skal man tilhøre noe, må man ofte tørr å ta stilling til ting, vise sårbarhet og egne meninger.
Godt skrevet om ensomhet i et samfunn hvor sært mye viktige ting skjer på riktige demokratiske og profesjonelle måter, men av og til er verden bedre hvis man snakker direkte på en folkelig, personlig og ufiltrert måte. Rett fra levra.

"Teltmakeren", Atle Næss

En lærerik bok om viktige prinsipper og hendelser for å forstå verdensbildet fra Jesu tid og frem til i dag. For å forstå vår samtid, er det viktig å kunne ha litt innsikt i Midt-østen/asia historie. Det er, har vært og vil alltid være et svært viktig område for hele kloden vår.
Vi følger en gutt som blir slave, kjøpt fri, blir venn av Paulus, som altså har æren for at kristendommen ble ført ut i verden. Det er en historisk roman som skildrer livet i regionen, kivingen og forskjellene på særlig jødedommen og kristendommen, og hvor mektig romerriket var på den tiden.
Her blir vi gjennom Onesimos godt kjent med Paulus, som for meg står frem som en naiv litt småtullete mørkemann, med litt for store vyer. En slags grunder; religionsgrunder med en bipolar lidelse (mine ord).

”Heimfall”, Eirik Ingebrigtsen
Trist, men fin bok, med noen varme lyspunkter, om en ensom mann som må pleie sin døende datter hjemme – litt mot sin vilje. Boka beskriver ensomhet, vanskelige relasjoner til en venn, tidligere kollega og nabo. Det vanskelige var skyld og bebreidelse etter en arbeidsulykke i skogen, hvor et barn ble revet bort. Denne ulykken har påvirket to familier, og relasjonene dem i mellom svært negativt. I denne omsorgperioden for sin døende datter, virker det som at kameratskapet til naboen blir reparert – kanskje fordi en ny vanskelighet presser dem til gå et steg videre fra den gamle vanskeligheten? Boka er skrevet på veldig grei og folkelig nynorsk – tenkte ikke over at den var på nynorsk etter bare noen få sider. Forfatteren maler stadig ut nye egenskaper for hovedpersonen, og legger ut nye tråder i historien for å bygge den opp til en vond finale.

"Nådens omkrets" av Jørgen Brekke 12.07.12 er en godt skrevet og spennende bok med mye hopping i tid og sted, noe jeg normalt ikke er så glad i - men her funket det godt. Boka har god driv, men samtidig bra med utmaling av både tider og steder. Akkurat utmaling av døde kropper skremmer ikke meg, så for meg blir blodsøl søling med bokstaver - men det hører vel med i en bok som kalles krim. At mange drapsdtterforskere har lyst på en dram av og til forstår jeg godt, men at mange krimforfattere må legge inn en sånn egenskap forstår jeg ikke. Det var, etter min mening, også andre "dirty triks" han med fordel burde droppet, men det blir feil å skrive om dem her. Spesielt morsomt å lese om gatebeskrivelser fra Trondheim, hvor jeg har bodd halve livet.
Anbefaler boka, og gleder meg til å begynne på "Drømmeløs" av samme forfatter.

"Drømmeløs" av Jørgen Brekke 17.07.12 er etter min mening hakket bedre enn den første boka hans, "Nådens omkrets". I denne boka fungerer hoppingen i tidsbildet bedre. Historiene er bedre hver for seg, og trådene blir bedre samlet. Kanskje fordi det meste foregår i Trondheim. At forfatteren også er historiker, og i etterordet forklarer hva som var historisk riktig og ikke gjør at det uansett er artig med disse tilbakeblikkene. Karakterene i denne boka har også bedre troverdighet, og her er mindre "dirty tricks". At handlingen foregår i "min" by er et pluss. Noe av handlingen er til og med lagt i huset hvor hun som jeg nå deler livet med bodde før hun flyttet inn til meg.
Anbefales, og ser frem til den tredje boka som ikke skal være langt unna.

"Vannet" av Arnaldur Indridason 20.08.12 har fått ternimgkast seks i Aftnposten, og strålende kritikk i Stavanger aftenblad. Nå er ikke jeg glad i terningkast, og skal heller ikke starte noen kald krig mot de som er det, men denne boka om et likfunn på Island, og en god beskrivelse om hvordan det var å svikte sine kommunistiske venner under den kalde krigen, kan jeg bli fristet til å gi en lav score. I og med at en god bok for noen kan oppleves dårlig for andre - og motsatt, og at det er meningsløst å kaste terning hvis du på forhånd vet hvor mange øyne som skal vende opp, lar jeg være å kaste. Men jeg kan opplyse om at jeg ikke fikk øynene opp for denne forfatteren.

"Menneskefluene" av Hans Olav Lahlum, 25.07.12 er så absolutt lesbar - eller kanskje jeg bør si "bør leses"? Vet ikke, og jeg liker heller ikke ordet "bør".
Boka begynte veldig bra, forfatteren skriver utvilsomt godt, spennende plot, og avsluttningen er spennende. Han drodler og fargelegger beboere i en fellesoppgang i Oslo på en spennende måte, etter mordet på en kjent motstandsmann bosatt ii Krebs` gate 25.
Etterforskeren avhører beborne en etter en, og svarene han får gjør at det dukker opp nye spørsmål han må stille til de andre i oppgangen. Han får hjelp av en intelligent jente, som store deler av livet har sittet "isolert" i sitt hus lenket til en rullestol. Hun ligger hele tiden ligger litt foran ham i etterforskningen, basert på informasjonen hun får fra ham. Dette gir en god indre spenning i boka. Det er en god fortellerteknikk, men etter min menig gikk han litt for mange like runder. I og med at jeg liker gode dialoger for å beskrive personlig...

"Boktyven" av Markus Zusak, 05.08.12 konkluderer jeg med er veldig bra. Fortellerstemmen er noe for seg. Vet ikke om jeg skal røpe hvem det er, men det er noen alle har hørt om. Handligen spinner seg rundt ei lia jente som flytter inn til sine fosterforeldre rett før andre verdenskrig. Gode skildringer av et lite barns inntrykk og forståelse av krig, makt og avmakt. Den er godt skrevet, og kapitlene blir presentert i stikkordsform før de begynner. Et annet fortellertriks er uthevede tekster som skal støtte hendelsene. Godt skrevet, spennde, trist, dramatisk, men samtidig en varm bok om vennskap og om viktigheten av å prøve kose seg så godt man kan, ut i fra de mulighetene omgivelsene gir.
Med sine ca 530 sider, må vel boka betegnes som en murstein. Jeg las 400 av dem i ferien. De 130 siste las jeg etter at hverdagslivets mas og tjas var et faktum, og det kan være at det påvirket inntrykket om slutten. Da følte jeg at historien skred saktere frem, metaforene og utmalingene sto litt i veien for spenningen.
Uansett en bra bok, som gir oss en påminnelse om at det er ikke døden vi skal være redd for; det er de som fremskynder den som er problemet.

”Offa” - Forteljingar frå ei øy, av Ronnie M.A.G Larsen. 10.08.12 Det er ei samling med 22 fiktive historier frå Giske utanfor Ålesund. Eg synes vel ikkje at alle historiene kvar for seg er så utruleg gode, men for meg som er frå i lita bygd ikkje så langt der ifrå, men som no bur i Trondheim, kjenner eg meg godt igjen i rekvisitt-, topografi og dei sosiologiske skildringane – så dette er moro. Vi er vel alle laga slik at vi tar med oss vårt liv inni bøkene – og bøkene inn i vårt liv. Så eg humrar like mykje av eigne opplevingar, som eg gjer av skildringane i boka. Ein annan ting er at den er skriven på nynorsk, og eg ser i skrivande stund at det påvirkar meg, då eg eigentleg er ein standhaftig bokmålsmann

”Vi, de druknede” av Carsten Jensen. 06.10.12
Er ferdig med mursteinen, og vil med dette gi mine sterkeste anbefalinger til denne boka. Boka skildrer en by i Danmark, som fostrer og mister mange sjøfolk, i tidsepoken fra 1848 til 1945. At handlingen foregår i Danmark, glemmer man lett; det handler om kystkultur, og Norge er stort sett en lang kyst. Boka følger og beskriver sjølivet sett fra mange perspektiver, og den en tar veldig godt for seg handlingen på land. Kvinnene, som med angst for å miste sinn mann på havet, oppdrar sønnene til disse fedrene de knapt ser, mens barna, som ikke engang kjenner sine fedre, vil bli som dem og dra ut for å oppleve eventyrene de hører om de syv hav - og de eksotiske havnene som er der ute. Boka skildrer også godt livet om bord til krigsseilerne, ikke mest teknisk fokusert med bombing, ubåter og torpedoer - men mest angsten, håpet og det mellommenneskelige spillet som oppstår i slike atmosfærer.
Boka er full av visdomsord og underfundige setninger, og skildrer utrolig godt livet, både på sjøen, på land, diskusjonene om byutvikling, krig og naturkrefter, teknologisk utvikling, godt og dårlig lederskap, men det sterkeste jeg sitter igjen med er altså kvinneperspektivet.
Med en oppvekst på kysten, hvor jeg også fikk høre mange historier om Shetland-Larsen, med far som har vært sjømann, en bror som er det, samt med egen erfaring som FN-soldat - soldat etter å ha følt suget etter den spenningen andre soldater fortalte om, hadde jeg ikke problemer med å leve meg inn i alle disse perspektivene boken beskiver. Norge er et utadvendt internasjonalt land, med mange som jobber både i Nordsjøen, langtransport, internasjonal teknisk support, skipsfart og fiskeri – og alle kjenner flere soldater fra utenlandstjeneste. Derfor tror jeg dette er en bok veldig mange både vil kjenne seg igjen i, og få større forståelse for vår nære historie.
Kan ikke gå mer i dybden her, da vi skal diskutere den i leseringen – men klarer ikke å la være å gi den en anbefaling. Løp og kjøp.