Bokelskere.no

Trude Teiges ”Noen vet” 17.10.12
Det er litt deilig å bli imponert.. Nå skal det nevnes at jeg ikke er så stor fan av krimbøker som jeg engang var, så jeg ser på denne boken som det den er – en bok.
Journalisten Kajsa Coren jobber med en sak om overgrep mot barn på institusjoner i etterkrigsårene. Kajsa er både følsom og samfunnsengasjert, og virkelig bryr seg om sakene hun skriver om. Det skjer et dobbeltdrap i Oslo som hun også dumper opp i. Som tidligere krimjournalist klarer hun ikke helt å slippe taket på den saken, selv om hun har lovet sin mann, som er psykiater og blir brukt som sakkyndig i retten i slike saker, at hun ikke kan jobbe med krim når han gjør det
Teige, som er journalist og da kjenner denne rollen godt, skriver om metodene de bruker, og dilemmaene de har, på en troverdig måte. En av grunnene til at jeg likte boka så godt, var at den like gjerne kan sees på som en roman, som tar for seg tidsklemma.

”Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet”, av Eivind Hofstad Evjemo).14.10.12
”Arealet på en heiskupe skal være minimum 1,4 x 1,1 m, men helst 1,4 x 1,6 etter som rullestolbrukeren bør ha muligheten til å snu”
Vel, som heiskontrollør kan jeg lett gå god for at Evjemo har drevet med skikkelig god research. Han vet også mye, som meg, om dette med universell utforming av samfunnet vårt – for at også de som sliter med både det ene og det andre skal kunne ta del i det. Etter som jeg jobber med problematikken heiser og UU, samt har en gryende MS-diagnose, har jeg sett frem til å lese denne boka. Han skildrer livet i en liten småby, hvor han i detalj tar for seg flere personer med forskjellige utfordringer, deres fysiske oppvekstmiljø, omgivelser og mange av de personene som står disse nær – både nære familierelasjoner og profesjonelle støttespillere. Prisverdig at noen skriver så grundig og svært detaljert om dette temaet. Evjemo må være en utrolig observerende sjel. Han maler ut det ene dagligdagse handlingen etter den andre. Av og til så detaljert at det kan brukes som opplæringsinstruks i disse gjøremålene. Han går skikkelig under huden på hele persongalleriet sitt. Så her får vi et godt og helt sikkert et realistisk bilde på hvordan det er å leve med spesielle utfordringer. Veldig spesielt for meg å lese om dette. Og det er nok med denne boka som med alle andre; vi leser dem med våre øyne og får forskjellig ut av dem.
Nå vet ikke jeg når en bok får betegnelsen en murstein, men med sine 490 sider er den vel i grenseland. Personlig synes jeg at forfatteren burde kuttet litt ned på persongalleriet når er så utmalende i alt han skriver, og han burde også etter min smak begrenset seg litt i hva han maler ut, slik at boka ble litt mer kompakt og fokusert på temaet. Kanskje burde han også lagt inn en ekstra overordnet konflikt/spenning/rød tråd/mål, for å få til en annen finale – selv om boka tar seg godt opp mot slutten.
Han skriver utvilsomt godt om et viktig tema, og jeg kommer helt sikkert til å bla litt i ”Vekk meg hvis jeg sovner” som han mottok Tarjei Vessaas`s debutantpris for.

"Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery 27.10.12, er en litt merkelig bok - på en måte. I en oppgang med luksusleiligheter i Paris, foregår det mye snobberi av høyt utdannede mennesker som har høye tanker om seg selv og sin stand. Livet i dette huset blir sett og fortalt av to "jeg" perspektiv stemmer; en portnerenke, som lever seg inn i sin lave status - selv om hun er veldig klok og lidenskaplig opptatt av kunst og kultur, som hun leser seg opp på i skjul. Den andre "jeg" er en jente på 12, som er smartere enn de fleste og analyserer det meste bedre enn alle. Hun har liten tro på livet, men så møtes disse to og verden blir mer spennende for dem begge.
For meg gikk boka i bølgedaler; litt god og litt kjedelig, men altså så god at jeg ikke var i tvil om at jeg skulle få med meg slutten - som ikke ble helt slik som jeg trodde den ville bli.....

"Jakthundene", Jørn Lier Horst 06.11.12 er en krimbok - ikke tvil på det. Det som gjorde at denne krimboken var leseverdig for meg, var å følge etterforskningsteknikkene. Boka er skrevet av en dyktig politimann med lang erfaring. Handlingen er lagt til vår tid, han har skrevet inn ny teknologi, og fått med seg den nye mediehverdagen, hvor nyheter kommer først på nett, slik at avisartiklene må ha en ny vinkling for å slå an. Synes han skriver godt, han har et bra plot og andre indre spenninger, og da gjør det ikke så mye at han skriver om det som så altfor mange andre skriver om; gale menn som liker å sperre inn unge jenter med halsbånd på. Etter medieomtale, terningkastene og salgstallene hadde jeg nok altfor høye forventninger
Nå skal jeg lese "Hunningkrukken", Gert Nygårdshaug - og den håper jeg er hakket bedre.

”Honningkrukken” av Gert Nygårdshaug, 08.11.12 er den første i en serie med gastronom, amatørarkeolog og ikke minst - hobbydetektiv Fredric Drum. Boka var bra den. Forfatteren er jo veldig kunnskapsrik, og er lidenskaplig opptatt av både mat og vin. Boka følger Fredric fra Oslo på en tur til St. Emilion, hvor han skal kjøpe inn vin til den lille restauranten han er medeier i. I denne byen har syv mennesker forsvunnet på mystisk vis, og Fredric blir på litt uforklarlig vis viklet inn i dette mysteriet.

Gert legger ut mange tråder, samtidig som han øser ut om sin kunnskap om god vin, og hvordan denne vinen blir laget. Så her får vi mange gode tips om god vin på en underholdende måte, og på en måte slik at man lurer på hva som er krydring av historien og hva som er relevante tråder til å kunne løse krimgåten. Han skriver godt og det er spennende hele veien. Jeg er jo glad i dialoger for å bli kjent med personlighetene i boka, og jeg savnet de særlig de første hundre sidene. Det ble litt for mye Fredric perspektiv i begynnelsen. Og så tror jeg nok at de fleste hadde kontaktet politiet litt før i denne historien, men når man leser en bok er det jo viktig å la seg rive med og ikke henge seg for mye opp i slike smådetaljer. En skildringsdetalj som var bra, kom frem når han satt med noen farlige vepser rundt seg: ”Tankene raste gjennom hodet hans. Bare de ikke forstyrret vepsene”.

Gleder meg til å ta fatt på bok nr to i serien, som ikke må leses som en serie.

”Liljer fra Jerusalem, Gert Nygårdshaug.14.11.12
Av og til så kommer man over bøker som man skulle trodd var skrevet til en selv. I denne boka, fra en av favorittforfatterne mine, legges de ut tråder som mat og vin, dødehavsruller, naturvitenskap, religionshistorie og alkymi. Handlingen foregår på for meg kjente steder i Oslo, ved Dødehavet og i Tel Aviv. Jeg har vært på alle stedene, spist på mange av restaurantene, og som om ikke det var nok så hadde en av ”de antatt drepte” MS, som meg.
Her legges det ut tråder i full fart, og etterforskeren Skarphedin Olsen referer til mange både vitenskaplige og religiøse teorier, men heldigvis så har han en nevø, Fredric Drum, som hjelper oss til å samle trådene når det går for fort. Den begynte veldig bra, så gikk det nok litt for fort for meg, med så mye informasjon som jeg lurte på var fakta eller fiksjon, så jeg slet litt i en periode. Men heldigvis så kom Fredric inn og satte meg på sporet igjen. Slik at det ble en veldig spennende avslutning når trådene viklet seg sammen og laget et nett med både bibler og det som verre er i. Jeg fikk også en veldig surrealistisk leseopplevelse: I det forfatteren meldte på sin FB-profil (official) at Chimera skulle komme ut i Danmark, satt jeg og leste i boka. Og tro det eller ei; men i min utgave, som jeg har lånt på biblioteket, gikk sidene 111 til 114 over i dansk.

”Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant” av Jonas Jonansson 26.08.12 Det er sikkert litt dumt å skrive om en bok jeg ennå ikke e r ferdig med. Men på den annen side, eller for å være mer nøyaktig; side 123, klarer jeg ikke å la være. Og da håper jeg at dere skjønner at jeg leser en helt utrolig bra bok. Hvis Erlend Loe skulle ha skrevet om verdenshistorien, flettet inn Brødrene Dal og Forrest Gump - ja da tror jeg den ville ha liknet på " Hunderåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant". Utrolig gode bilder, fantastiske "tilfeldigheter", som blir sydd sammen på en morsom og underfundig men svært så utmalende måte. Løp og kjøp.
Hundreåringen er en veldig fornøyelig humrebok, som passer til de fleste. Den begynner med at Allan Karlsson skal feire hundreårsdagen sin på gamlehjemmet med mye pump og prakt og ordføreren tilstede. Dette gidder ikke Allan å være med på, så han klatrer ut gjennom vinduet i tøflene sine og drar på en reise. På denne reisen klarer han å rote seg bort i noe kriminelt, og får både politiet og en motorsykkelbande etter seg - og det blir veldig spennende. Det som er like spennende er tilbakeblikkene i Allan sitt liv. Forfatteren, veksler mellom flukten og tilbakeblikkene, og klarer på en utrolig god måte å skrive Allan inn 1900 - tallets store historiske hendelser – og jeg humret meg gjennom hele boka. Passer for alle, og den burde bli brukt i historietimene på ungdomsskolen.

”Den lange veien hjem”, Knut A. Braa 16.11.12
Som FN-veteran med tjeneste i UNIFIL-styrkene i Libanon, var det med stor spenning jeg mottok denne boka. Den er skrevet av en med samme tittel, og som tjenestegjorde på samme sted to år før meg – en stor forskjell er at han opplevde saker og ting som gjorde at han dessverre utviklet Posttraumatisk stresslidelse. Jeg slapp unna med noen spennende døgn, litt lite søvn, noen skarpe oppdrag, litt stress, en gyllen brunfarge, lomma full av pæng og kofferten full av dyrt brennevin - men jeg tenkte at dette kunne vært meg og slukte boka rett inn på en kveld.
Knut går rett på sak og beskriver dramatiske og bestialske hendelser god selvopplevd måte med egne ord. Boka er fri for floskler og tillærte ord for å beskrive følelser og visuelle inntrykk. Etter å ha lest boka kan jeg ikke huske en eneste metafor – det gjør denne boka fantastisk realistisk. Knut forteller oss på usensurert måte hvordan stresset til en soldat bygger seg opp, hvilke teknikker en bevæpnet soldat kan og bør bruke for å roe stemninga når enn møter andre bevæpnede soldater med et annet flagg på brystet. Han skriver også godt om engstelsen som kan komme når man er ute på skarpt oppdrag sammen med overordnede som ikke besitter denne grunnleggende kompetansen for en fredsbevarende styrke. Boka veksler mellom livet i Saqi, som vi veteranene sier, og utdrag og refleksjoner mellom den traumatiserte soldaten og dens psykolog.
Hvis man skal være litt kritisk til språket, så kan man sikkert skrive noen ord om at her er ord og uttrykk som bare UNIFIL-soldater vil forstå. For meg var det en fin forsterkende effekt om at denne boka var direkte, åpen og direkte til meg.
En meget troverdig, sterk, gripende og viktig bok. Ikke bare for oss som har vært i fredens tjeneste, like mye for dem som lever eller har levd tett på en soldat som har vært i kamp, eller måtte ha forberedt seg for å gå i kamp – og med alle de soldatene Norge har sendt ut i ”Fredens tjeneste”, så er det ikke få. Vil samtidig anbefale alle unge gutter g jenter, med søsken og foresatte, som har lyst til en slik tjeneste å lese boka.

"Afrodites basseng", Gert Nygårdshaug. 21.11.12
Det er utrolig hva folk kan finne på å gjøre for å prøve få seg et ligg med noen man tror man er avstandsforelsket i. Det er sikkert. Sikkert er det også at dette med avstandsforelskelse og kommunikasjonsmåter med dem man er det med, behøver nødvendigvis ikke å være chat på FB.
Vi møter først Oomi i Afrika, så følger vi Jonar og hans gutt Erlan i Norge. Boka veksler mellom Oomis vandring i Afrika, og et enkelt liv oppe i en dal i Norge. En spektakulær naturkatastrofe rammer Norge, og livet blir komplisert - og vel så det. Når man føler seg alene i verden, er det bare en måte å finne ut om man virkelig er det på - og det er å søke etter andre.
En litt merkelig bok, med for meg en litt kjedelig og ubegripelig start. Jeg liker ikke, og leser ikke science fiction, så jeg vet ikke helt om den grenser opp mot det, men det kan ikke være så langt unna. Men etter hvert så satt jeg i limet til forfatteren, og det ble svært så spennende de siste 2/3. Å lese Gert krever litt, da han legger inn mye informasjon og mange tråder. Spennede bok, som gjør at man føler seg litt klokere etter å ha lest den.

”En norsk spion”, Aslak Nore 26.11.12
Spennende bok som går rett på sak. Mange navn og detaljer i begynnelsen, men der er et enkelt kart i boka, og med litt googling i tillegg får man sånn passe bra oversikt over regioner og folkeslag. Det er mye flørting i boka. Politisk-, millitær,- hemmelig-, fysisk- og psykisk flørting, med påfølgende minst like mange løgner og bedrag. Han skildrer godt, agenter, bomber, våpen, flukt og spionering.
At han gikk med tilbakeblikk når det var spennende irriterte meg litt, men en grei måte løse det å putte inn viktig informasjon på. At det irriterte meg tyder jo på at det var spennende der han forlot drivet i handlinga - og når jeg tenker etter passet det bra, fordi det var i en ventesituasjon på en observasjonspost som forgikk da, og da er det jo tid til ettertanke. Bra komponert historie som en actionbok, med mye relevant og viktig informasjon om vårt engasjement i Afghanistan; skrevet på en troverdig måte, av en som har vært soldat, journalist, student og samfunnsdebattant. Jeg har vært så heldig å snakke med Aslak om boka, hvor han fortalte at han ble invitert til å gå et spionkurs, og de hemmelige tjenestene har også lest igjennom boka for å ta bort ting som var for hemmelige. Det er spennende å vite at han som skriver virkelig har stor innsikt i hva han skriver om. At en agent gjør alt det Peter Wessel gjør på så kort tid er vel ikke helt sant, men når forfatteren forteller oss det på forhånd er det greit. Dette kan bli en god film, men siste delen burde vært litt strammere, og kanskje burde han droppet noen av løgnene og svikene også – selv om det er det å være spion egentlig handler om.
I disse dager er det jo så mye fokus på sex i bøker, noe som også Aslak har med. Hva er så drømmen til en macho soldat som har blitt skadet, drept folk, tråkket på innvoller og sett barn skamfere lik med en liten kniv? Jo:
”Jeg var helt avkledt. Ivana vrengte av seg trusen, den matte huden fremhevet den lille trekanten stritt kjønnshår. Sex handler om kroppskontakt. Stillinger er ingenting. Sex er å forstå hverandre. Vi gjorde det. Vi var like ensomme.” Ja, troverdig det også.

"Fortellernes marked", Gert Nygårdshaug 05.12.12
Når Gert tar oss med inn i sitt univers, tar han gjerne med alle ingrediensene som er vårt univers, og setter det sammen på en ny måte. Fantastisk bra bok som egentlig skulle kommet ut for lenge siden, men før den ble ferdigstilt kom det andre bøker som tok for seg det samme temaet: religionshistorie, tempelriddere, blodlinja div vers fra nytestamentet osv. Mine tanker går til Davinci koden, men der hvor Dan Brown øser opp tempoet og klipper boken som et filmmanus, tar Gert oss ned, spiser god mat, drikker god vin, fisker litt harr og presenterer dype samtaler mellom to nysgjerrige og kloke venner; en bibliotekar og en veterinær. Disse to får post fra en venn som feilsøker litt i nytestamentet og dens helter, og de to vennene gir ham særdeles god hjelp. Der Browns Langdon tolker symboler, går disse karene langt inn i testamentet og støttende tekster. Veldig spennende bok med litt for mange fremmedord og referanser til at jeg slo opp på alt - det gjelder å la seg rive med og la ham rive ned :-)

”Fifty Shades of Grey”, E. L. James 10.12.12
Leser i nyhetene om at markedet for kosmetiske operasjoner på jenter nedentil har vokst enormt, fordi mange vil se like pene ut der nede som de på film og i blader, leser at unge gutter bestiller anabole steroider og viagra på nettet, og at sexsjappene er nærmest utsolgt av effekter som blir brukt til SM. Får bare håpe at de som blir med på denne utforskningen, som sikkkert kan være sunn og god for trygge sjeler, gjør det fordi de har lyst til det, og ikke fordi de er usikre og tror at de må være med på det fordi ”alle andre gjør det”.
Ellers så synes jeg at denne boka var forferdelig dårlig på mange områder, men er veldig åpen for at andre synes det motsatte. Forstår bare hvorfor ikke ”tantene” kan lese denne pornoen litt i skjul, slik som de ”slemme onklene” har gjort i generasjoner. Synes ikke det er noen berikelse at butikkene setter på pallevis med disse bøkene rett ved siden av lipglossen, men er utrolig imponert over kremmerne som står bak dette fenomenet. At sex selger, og at vi har forskjellige preferanser er jo ikke noe nytt, men at hele den vestlige halvkule hopper på lesebølgen, brettspillet ligger sikkert under juletrærne snart, og spillefilmen skal snart spilles inn, ja det er nytt. Imponerende. Håper bare at de unge usikre tar ting i sitt tempo, og ikke lar seg påvirke for mye.
NB: Leser ”Prost Gotvins geometri, Gert Nygårdshaug nå, og den har noen fine erotiske beskrivelser – for de som er interessert. I tillegg til at den er fantastisk bra på alle andre områder. Anbefaler dere å benytte bytteretten hvis dere skulle få Mr. Grey i julegave _

”Prost Gotvins geometri, Gert Nygårdshaug 13.12.12
Når den kunnskapsrike og religionskritiske ateisten Gert får seg en venn; en venn som er katolsk pater, har jobbet i Vatikanets bibliotek, og dermed har god kjennskap til Vatikanets lukkede broderskap og systemer; med agenter som passer på det meste her i verden, og når den samme Gert er over middels interessert i, og over middels kunnskapsrik på, gode viner, harrfiske, kjærlighet, danske borger, egyptiske pyramider, det gylne snitt og ikke minst viser en stor fasinasjon over den norske fysikeren Kristian Birkeland; ja da – da klarer han, med sin motivasjon til å gå både kristendommen, jødedommen og islam i sømmene, å skrive en god bok om livet til en prest, i presteperspektiv, hvor denne presten søker informasjon på helt andre steder enn prester flest, drikker mer og bedre vin enn prester flest.
Hva Nidarosdomen, Macody Lund, Santiago de Compastella, en vakker paleo-arkeolog, nordlyset og en gammel manns leting etter en påstått nedgravd Hillmann varebil 1934 modell, har med kvantefysikk, Heisenbergs usikkerhetsprinsipp og fin arkitektur å gjøre? Ja det finner dere ut hvis dere leser boka. Nå vil kanskje noen kristne sjeler mene at han omtaler de troende med litt liten respekt, men med tanke på hvor mye eder og galle kirkas menn, og hvor mye tynn kaffe kirkas kvinner, har koket sammen, og helt i folkets blod opp igjennom tidene; ja da er det lov å komme med et motangrep mot ”kirkas” evige sannheter. God bok med god humor, men likte faktisk boka som kom etterpå ”Fortellernes marked” bedre. God Jul.

Jeg liker å ha det stille, men av og til setter jeg på en LP med Dr. john eller Dire Straits. Tror det er fordi jeg hørte mye på disse når jeg var ungdom, og hadde en sterk leseperiode da.

Humret meg gjennom hele boka. Han klarte å binde meg i begge tablåene; flukten som gammel mann, og i tilbakeblikkene i verdenshistorien. Synes også at han landet historiene på en god måte. Godt å lese en sånn kosebok inn i mellom andre litt "tyngre" bøker.