Nok en anbefaling av tvillingtrilogien - jeg blir nok nødt til å lese den, skjønner jeg :-)
Jeg har egentlig hatt et mål om å ta med meg en diktsamling hjem hver gang jeg besøker biblioteket, både for å bli kjent med nye forfatterstemmer, og for å støtte opp om en sjanger som ikke har så mye utlån. Nå ble det ikke så mange besøk der i fjor, og når jeg har vært der har det vært bare inn og ut for å hente/levere - ikke mye vandring mellom hyllene. Det er lettere når man vet hva man leter etter. Neste gang skal jeg sjekke ut Eg et før eg kjem.
Den siste ukas hendelser i USA har vært skremmende, men ikke helt uventet. Donald må være et faglig interessant tilfelle å studere for en psykolog som M.T. Vi får nok mange bøker framover som også fra et samfunnsvitenskapelig synspunkt prøver å analysere hvordan dette kunne skje. Jeg så Thomas Seltzers programserie om USA i høst, og jeg synes den ga et innblikk i hvordan og hvorfor splittelsen i det amerikanske samfunnet er så sterk at det er grobunn for Trumpismen.
Takk for en god tråd, Bjørg!
Det er flere bøker jeg kan tenke meg å nevne, men jeg har valgt fire stykker som på ulike måter har gjort inntrykk på meg.
Tvillingtrilogien av Agota Kristof.
En oppslukkende histore om to tvillingbrødre fortalt gjennom handling og tale. En fortellerstil som minner om drama, og hvor alle uvesentligheter er utelatt.
For en fornøyelse det var å lese Eg et før eg kjem av Kari Anne Bye. Velskreven diktsamling om kjærlighet og lengsel i en Tindertid, - med innsikt, humor og skråblikk på livet.
Oktoberbarn av Linda Bostrøm Knausgård. En personlig, mørk, direkte bok som gir innblikk i forfatterens psyke og hennes møte med det psykiatriske behandlingsapparatet.
Mary L. Trump sin bok Too Much and Never Enough - how my family created the world’s most dangerous man, her skriver hun om sin onkel som lever i sin egen konstruerte virkelighet. Det skremmende resultatet av dette ser vi dag.
Here with a loaf of bread beneath the
bough,
a flask of wine, a book of verse - and
thou
beside me singing in the wilderness -
and wilderness is paradise enow.
Ah, make the most of what we yet may
spend,
before we too into dust descend;
dust into dust, and under dust, to lie,
sans wine, sans song, sans singer,
and - sansend!
With them the seed of wisdom did I
sow,
and with my own hand labored it to
grow:
and this was all the harvest that I
reaped -
«I came like water, and like wind I go.»
Oi, 411 bøker var veldig mye, da må du være en rask leser! Jeg leser (og fordøyer) seint, så jeg havner nok sjelden på mer enn ei bok i uka.
Jeg så litt på omtalen av Gutten, muldvarpen, hesten og reven, og det ser ut som ei fin bok som jeg må sjekke om de har på biblioteket.
Hobbiten har jeg lest, men sjangeren fenget dessverre ikke meg. Mine to gutter er derimot svært begeistret og har lest både den og Ringenes herre. Og Ringenes herre-filmene har jeg sett sammen med dem. De var nok mer begeistret enn meg, også der :-)
Tove Ditlevsen er jeg veldig begeistret for! Jeg har lest både Barndommens gate, Barndom og ungdom og Gift. Det er ganske lenge siden jeg leste dem, og det er blant de få bøker jeg kan tenke meg å lese om igjen "når jeg får god tid".
De andre bøkene ser også ut som gode tips. Boka til Viestad høres ut som en fin bursdagsgave til en jeg kjenner :-)
Godt nytt år til deg også, Lillevi!
Jeg ble oppmerksom på denne da jeg hørte Marta Norheim snakket om den i P2s bokprogram. Her ser du anmeldelsen på NRK.
Jeg har sett at denne får mye god omtale, så hadde det ikke vært for omfanget, så hadde jeg nok allerede gitt meg i kast med den. Jeg er litt tilbakeholdende hvis jeg mistenker at bøker blir litt for ordrike i beskrivelsene, men hvis historien er godt nok skrevet, så kan det jo forsvares å skrive langt.
Godt nytt leseår til deg også! 64 bøker er ganske mye, synes jeg. Det er sjelden jeg kommer opp i så mange. Jeg pleier også å ligge rundt en bok i uka, men i år har det på tross av mye hjemmetid blitt bare 38. Konsentrasjonen og leselysten har ikke vært på topp, og TV-serier tar også litt mer tid enn før.
Jeg har også lest Min mørke Vanessa i år, og likte den. Nå holder jeg på med Grensen av Erika Flatland, og den lover bra. Jeg har lest om sjøreisen nord for Russland, og er nå i gang med besøket i Nord-Korea. Hun har interessante observasjoner og kommentarer, så historien flyter godt. Siden boka er ganske tykk, håper jeg at jeg rekker å komme igjennom den før biblioteksperioden utløper. Jeg har allerede forlenget en gang, så jeg krysser fingrene for at ingen står på venteliste hvis jeg må forlenge på nytt :-)
Tvilling-trilogien har jeg hørt mye bra om, så den må jeg nok prøve meg på etter hvert. Delprøve i språklige ferdigheter høres ut som noe helt spesielt, så det kan kanskje være en fin avveksling til mer tradisjonelle bøker?
Så artig tråd! Jeg var ikke klar over at det går an å sortere leste bøker på antall følgere. Ser at den boka jeg har lest i år som har færrest følgere er Faste rammer av Halvard Hølleland. Den har bare tolv følgere, og jeg synes nok den fortjener noen flere. Den handler om dilemmaet når du vet at du kan være disponert for en arvelig sykdom og må avgjøre om du vil ta en test som gir deg visshet om dette. Boka er lettlest, litt humoristisk om et alvorlig tema.
Leseåret 2020 er snart over, og jeg sitter og "gjør opp status" over hva jeg har lest, og hva som har vært verd å lese.
Jeg vil spesielt trekke fram to norske forfattere som begge har kommet med veldig sterke bøker i år. Det er Tore Renbergs Tollak til Ingeborg og Helga Flatlands Et liv forbi.
Så leste jeg en litt eldre bok som jeg fikk varmt anbefalt i vår: Unntaket av Christian Jungersen. Den ble jeg så begeistret for at jeg startet på en liste med Litterære tjukkaser - det er gode bøker på minimum 450 sider (Unntaket har 670).
Har du noen bøker som du har lest i år som du vil framheve og anbefale videre?
Når man er så gammel som jeg,har man rett til å gjenta seg selv. Bare ti stille og hør etter !
Etter Utøya er det som om perspektivene er blitt så store. Alt er farlig nå, men også viktigere enn før. Hvilket land lever vi i? Hva representerer vi? Hva blir det viktigst å prioritere, å tenke eller skape fra nå av?
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Først når man har familie skjønner man hvor mye som kan gå galt.
Slik er det blitt: Har man penger nok, kan man dra på cruise til Nordpolen, spise kaviar, drikke champagne og ta selfie i isødet, før man stiger om bord på isbryteren igjen og bevilger seg en drink i baren for å feire bragden.
Vi køyrer gjennom Moelv, som har bystatus i dag. Ringsaker kommune, Norges største landbrukskommune gjennom tiår, vart den fyrste i landet med to byar innanfor ein kommune. Den andre byen er Brumunddal.
Utsikta over Mjøsa er knall på starten av vegen, som veltar seg gjennom landskapet som om han går over ein samankrølla bordduk.
Jeg har ikke deltatt i samlesingen her, og det begynner å bli noen måneder siden jeg leste boka, så jeg husker ikke alle detaljene i historien. Synes likevel det har vært interessant å lese noen av innleggene her, bl.a. spørsmålet om man leser på en annen måte når man leser alene enn når boka skal diskuteres med andre (og det tror jeg).
Siden du ikke har fått noe svar fra de andre ennå, prøver jeg meg på en kommentar på hva det kan bety at Darling tenker at livet ikke blir bedre enn dette. Jeg tror ikke det er uttrykk for noen resignasjon. Kanskje hun rett og slett er lykkelig over å ha det materielt trygt og ha fått et barn hun kan ta vare på og som sannsynligvis vil elske henne betingelsesløst tilbake. Da er det nok ikke så viktig for henne at barnet ikke er som alle andre. Valdemar var jo heller ikke det, og han var vel kanskje det eneste mennesket hun har opplevd kjærlighet og samhørighet med. Velger man å tolke det slik, kan man kanskje si at Darling, som har virket ganske følelsesmessig ødelagt, har oppnådd noe positivt på slutten.
Fantasi ble gitt mennesket for å kompensere for alt det ikke er, og sans for humor som trøst for alt det er.
(Francis Bacon)