Bokelskere.no

Oh, My We’ve Grown

and can tell
a Kurdish tune from an Iraqi one.

Whoever invented
squeezing breast with a bra,
that maker of this great prison,
should be prosecuted.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

Similarities

Even if what you mean is justice,
pain, or history,
is there a difference?
The hater resembles the hater
and murderer, the murderer.
An aerially bombed building
looks like the blown-up one.
A child riddled with holes
resembles another torn apart.
A bereaved mother
resembles a mother in waiting.
Is there a difference,
after you drop justice
from your reply? Justice
is the right of all who live
in the wrong places in this world,
the right of the aggrieved,
the weak, and the poor.
It isn’t a killer’s pretext,
a crutch for the malevolent,
or a sword for the unjust.
Give me a reason
to hand over my kids to you
and resemble the hordes.

Maya Abu Al-Hayyat

You Can Be The Last Leaf - Selected Poems
Translated by Fady Joudah

Milkweed Editions

Fin tråd, Mads!
En av mine favorittbøker er Timbuktu av Paul Auster. En brilliant bok om livet til en hund og dens eier - opplevd fra hundens «perspektiv». Jeg leste boken da den ble utgitt i 1999, men husker godt Mr. Bones og hans eier - og den spesielle gode følelsen man sitter igjen med etter å ha lest en ekstraordinær god bok.

Gratitude

Do not think I am not grateful for your
small
kindness to me.
I like small kindnesses.
In fact I actually prefer them to the more
substantial kindness, that is always eying
you,
like a large animal on a rug,
until your whole life reduces
to nothing but waking up morning after
morning
cramped, and the bright sun shining on its
tusks.

Louise Glück (1943-2023)

The First Four Books of Poems
Harper Collins Publishers

Louise Glück vant Nobelprisen i litteratur i 2020.

Nothing Gold Can Stay

Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

Robert Frost (1874-1963)

The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press

Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.

Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.

Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?

Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.

Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.

Det er godt å høre at andre tenker i de samme banene.

Da håper jeg at riktig mange bokelskere tenker på å slå av lyset før det er for sent!

Av og til observerer jeg at avdøde bokelskere har evig liv her inne. De får fortsatt kommentarer på innlegg som de har skrevet som aktive medlemmer.
Dessverre finnes det ikke noe system som fanger opp avdøde medlemmer - utenom hos det offentlige.
Siden jeg ikke har noe ønske om evig liv på nettet (ikke bare hos bokelskere.no) - har jeg skrevet ned mine medlemskap, brukernavn og passord til ulike kontoer. Disse skal mine nærmeste slette etter min død, om jeg ikke selv har valgt å slette medlemskapet tidligere.
Jeg er muligens en kontrollfreak - men hvorfor ikke? :)

Umoralsk vise

Det er herligt at lyve - med store blaa Øjne
at fable om Bedrifter, man intet kender til,
at faa Folk til at tro paa de vildeste Løgne
og at finde paa nye, saa ofte man vil.

Det er pragtfuldt at stjæle i store Butikker,
hvor Lagrene bugner i østerlandsk Pragt,
og Varene langs hen ad Diskene ligger
og skriger imod os, at Penge er Magt.

Og at være letsindig - hvor sødt at forarge;
at elske og svigte, og elske igen,
hver Time at leve, at vælge og vrage,
og ejes af hele Kaskader af Mænd……

Men ak, jeg maa tøjle de syndige Lyster
for Paradistanken er alt for fatal,
- saa jeg lytter ikke til farlige Røster,
- ak nej, jeg er noget saa fuld af Moral.

Tove Ditlevsen (1918-1976)

Muntre vers fra flere alvorlige land, utvalgt av André Bjerke
Den Norske Bokklubben, 1974

Seven Fingers

Whenever she meets new people, she sinks
her small hands into the pockets of her
jeans,
moves them
as if she’s counting
some coins. (She just lost seven
fingers in the war.) Then she
moves away,
back hunched,
tiny as a dwarf.

Mosab Abu Toha

Things You May Find Hidden in My Ear
Poems from Gaza
City Lights Bookstore, San Francisco