Bokelskere.no

Nattdykk og Origo av Kim Småge?

Historien er jo fascinerende.. men.. språket er alt for lett. Så fattig. Nesten skolestil..

Dette var en spesiell bok, og jeg er nesten litt usikker på hva jeg mener om den. Språket er til tider tungt med lange setninger og tunge ord, spesielt i første halvdel av boka. Det er heller ikke alltid like lett å henge med i handlingen, kanskje fordi jeg enkelte steder blir litt uengasjert.

Jeg får noen assosiasjoner til andre bøker jeg har lest, f.eks. "Profetene i Evighetsfjorden" av Kim Leine, "Mannen som elsket Sibir" av Roy Jacobsen, og "Himmelrike og helvete" av Jon Kalman Stefansson.

Hverdagen er annerledes nå, og det har faktisk gjort at jeg har lest lite i det siste. Jeg har plukket fram Lazarus av Lars Kepler. Tenker at en krim er det som trengs, for å få i gang leselysten igjen. Er godt i gang, så det lover godt. Ønsker alle en fin helg, og god helse.

Jeg leste boka senhøstes i fjor, og likte den veldig godt. Kommer til å følge med i denne tråden framover :)

Jeg fikk noen Dostojevskij-assosiasjoner da jeg leste denne boka. Det er lange dialoger (som i enkelte tilfeller egentlig er monologer). Det er små selskaper hvor de legger ut om store filosofiske og eksistensielle tema, samfunn og politikk. Er mennesket egoistisk? Finnes Gud? Skal man tro på det overnaturlige? Norsk og utenlandsk politikk. Hva er løgn, og hva er sannhet? Hva er et menneske? Er Nagel gal, eller spiller han et bevisst spill?

Der er for øvrig også en annen scene som minner meg veldig om en scene fra «Brødrene Karamasov». I “Mysterier” er det en katt som har spist noe og fått en fiskangel i halsen, og i “Brødrene Karamasov” er det en hund som har spist brød med nåler i, og det viser seg vel kanskje at historiene i begge tilfeller er oppdiktet kun for å gi tilhøreren dårlig samvittighet. Det kan være en tilfeldighet; jeg vet ikke. Jeg kom bare til å tenke på det da jeg leste det.

Jeg liker den eldre Hamsun bedre enn den unge "psykologen" Hamsun. Det hamsundske språket er på plass. Hans spesielle formuleringer og skildringer er ikke til å ta feil av. Men jeg savner humoren og ironien som kommer frem i f.eks. August-trilogien. Men nå er dette en annen type bok, en mørkere bok, så sånn sett forstår jeg det.

Hvilken bok er dette? Er det en kriminalroman? Er det en psykologisk thriller? Er den selvbiografisk? Jeg har ikke peiling!

Jeg forstår at du er forvirra. Boka du nevner her er den første i "The Beautiful Series." Serien består av 10 bøker og de 3 første er oversatt til norsk. Av en eller annen grunn står de 3 norske oversettelsene oppført som "Book bitch"-serien. "Book bitch" referansen finner jeg ikke noe annet sted på nettet. Serien heter "The Beautiful Series."

Angående sammenblandingen av seriene, jeg leste at en av karakterene fra "Wild Seasons" såvidt dukker opp i en av bøkene i "The Beautiful Series".

Det ser ut som du må bestille hele "pakka".

En kvinne venter på brev fra Staten. Da det endelig kommer, endrer det livet hennes for alltid.

En kvinne er ute på hevntokt. Med seg har hun en ustabil trillekoffert som inneholder en død katt. Nå skal Staten få svi!

En kvinne går tur med hunden sin på stranden. Hun har tatt pause fra oversetterarbeidet. Nå er det ringmerking av fuglene som er i fokus.

De tre historiene blir til én sterk historie om raseri, hevn, ensomhet, galskap og flukt fra fortida. Hva kan få et tilnærmet normalt menneske til å gå helt fra konseptene?

Nja. Symes det var glimtvis bra - spesielt hevndelen, men ellers var det traust og kjedelig.

Jeg er også godt i gang med Ine Wang og gjesper ofte. Det blir forhåpentlig klarere etter hvert hva som er hensikten med de langdryge beskrivelsene av ambisjoner, håp, mismot og andre følelser. Med den anseelse Kjærstad har som forfatter, regner jeg med at han har en plan for oppbygginga av dette dramaet. Jeg er for øvrig ganske enig med Hilda i at det hadde gjort seg med litt flere avsnitt. Men det er kanskje også en del av planen at dette skal være tett og kompakt? Vi får vel streve oss videre ...

Uff, dette går trått. Utganspunktet for historien er spennende, språket er godt, men du verden så kjedelig dette er. Jeg er på side 68 av 448 på lesebrett/bookbites og det blir mer og mer skumlesing. Ine Wang karakteren engasjerer meg svært lite. Håper det tar seg opp!

Utrolig bra skrevet, det er som om du sitter på i bilen og kjører gjennom det nordsvenske landskapet. Beskrivelsen av den desperate og sorgtunge faren er veldig, veldig bra. Plutselig var halve boka lest, og det er et meget godt tegn. Gleder meg til neste bok av denne forfatteren!

Violet Rue er yngst i en søskenflokk på sju. Den irsk-amerikanske familien er støyende med flere ustabile elementer. Som tolvåring oppdager Violet at to av brødrene har begått en grusom forbrytelse. Det å tyste er ingen opsjon, men Violet må til slutt gi etter; rettferdighetssansen vinner over familielojaliteten. Avgjørelsen forandrer Violets liv for all framtid. Familien fornekter henne, og hun blir for alltid rotta som anga sine egne. Hun blir sendt i eksil med øyeblikkelig virkning.

Nok en sterk bok fra Oates om rasisme, familie, kvinnehat, lojalitet, seksualitet og identitet.
Medrivende, sår, vond, og engasjerende, som alltid.

Tusen takk, og det samme til deg :) Ja, jeg likte Min søster er en seriemorder-boka godt. Artig vinkling, og fint å lese bok fra den delen av verden også.

Jeg leser i to bøker akkurat nå. Den ene er en novellesamling, Hardanger, av Marit Eikemo. Så langt har jeg lest en novelle. Den andre boka er Twenty love poems and a song of despair av Pablo Neruda. Her leser jeg ett dikt i ny og ne. Er vel ca halvveis. Det er andre gang jeg leser denne. Ellers så er jeg midt i mellom å lese en roman. Ble ferdig med Min søster er en seriemorder i går, og vet ikke helt hva jeg skal starte på nå. Mulig det blir en krim. Ønsker alle en god og virusfri helg!

Den leste jeg i fjor. Veldig bra!

Jeg har lånt «Kraften» på BookBites og leser den nå uansett :)

... og enda flere år før jeg omsider kapitulerte. Som deg har jeg stor forståelse for at bokhandleren følte seg krenket av dama han hadde behandlet med vennlighet og gjestfrihet. Selve innholdet i boka var interessant inntil et visst punkt, da det faktisk begynte å kjede meg.

Tyll Ulenspiegel var møllerens eneste sønn. Mølleren var ulik resten av landsbyboerne. Han søkte kunnskap, og leget syke. Noen kalte ham magiker. På 1600-tallet var det ikke ufarlig å utøve såkalt trolldom, og presteskapet så seg til slutt lei på møllerens virke. Dette førte til at Tyll måtte ut i verden, noe han forsåvidt hadde drømt om lenge. Med seg på ferden fikk han bakerens datter, Nele. Sammen reiste de gjennom land som var ødelagt etter Tredvdeårskrigen. Tyll ble kjent som gjøgler, skuespiller og provokatør, og sammen med Nele, laget han et unikt show. Folk møtte opp, og ble både underholdt og provosert i samme slengen.

Historien er en slags rekonstruksjon av Tredveårskrigen. Interessant og underholdende i starten, men så gikk det bare nedover. Skjønte lite, dessverre.

Boken er langlistet til årets Bookerpris.