Har lenge ønsket å lese denn boka da jeg likte Karita godt som politiker. Boka var likevel en stor skuffelse. Bortsett fra noe om oppvekst og dramatisk avgang, handlet den om politiske saker, mer eller mindre avsluttet, og som ikke itereser meg noe særlig. Et enkelt språk og dermed lettlest. Til tross for dette, står hun like sterkt hos meg og jeg anbefaler boka til de som opptatt av nyere politisk historie og biografier. God lesing.
Bli kjent med landet og øya. Se hva den inneholder og bli oppslukt av landskapet, historien og folket som lever der og den kulturen de har. En fantastisk reise som innholder det spektkulære, smil og latter og en god del tårer. Se også liste: Irland 2 - en litterær reise. God reise!
Jeg var ferdig med boka for en uke siden. Likte deler av boka meget godt. Synes den har en del kjedelige partier. Boka kunne godt ha vært noe kortere. På mange måter en enkel bok som er lett å lese. Tanker om hvordan vanlige mennesker takler krig og uro - krigene er ikke tilstede annet som et bakteppe og mangelen av å snakke ut, bare antydninger. Slike bøker gir meg alltid lyst til videre lesing om bakgrunnen for boka - tid, sted osv. Selv om jeg her kritiske merknader til boka, vil jeg anbefale den.
Har nå lest ferdig boka jeg fikk til jul. Den engasjerte meg sterkt, selv om enkelte partier ble litt lange og kjedelige. Det hadde ikke gjort noe om boka var litt kortere ( 540 sider). Men dette til tross, var det en god bok som på mange måter var enkel og lett å lese. Om jeg ikke fikk så mye ny kunnskap om Israels historie, gir den meg lyst til å undersøke historien. Fin måte å komme nær enkeltmennsker og deres tanker. Litt overasket over slutten. En god bok som jeg vil anbefale.
Endelig ble jeg ferdig med denne boka. Har begynt på denne mange ganger, lest en del, lagt den vekk for så å ta den opp på nytt. Selv om den var tung, så jeg på slutten fram til å lese videre. Egentlig var det noe spesielt ved boka som pirret min nysgjerrighet.
Har i det siste lest en del kommentarer til boka av stor interesse. " Det som teknsk sett er mest slående ved denne romanen, er de sinnrike omkastninger i kronologien som gjør at leseren gjennom fortelleren Marlow får kjennskap til de forskjellige hendelser i Jims liv i en helt annen rekkefølge enn de fant sted. Dette gir forfatteren mulighet til hele tiden å la et avgjørende spørsmål bli stående i sentrum for oppmerksomheten." (Verdens litteraturhistorie bind 10, s 161.) Denne romanen blir regnet som en av de største innen engelsspråklig litteratur.
Er det noen der ute som har lest boka? Kom med kommentarer. Jeg for min del blir nødt til å lese boka på nytt!
Ferdig med boka for omlag en uke siden. Ikke den helt store leseopplevelsen, til tider var den kjedelig. Jeg syntes det var veldig irriterende med så mange parenteser, innskutt bisetninger hadde sikkert gjort samme nytten. Jeg kom meg gjennom boka til slutt, og faktisk var det deler av boka som jeg likte godt. Henvisniger til bøker var artig - mange jeg kunne tenke å lese, men tiden strekker ikke til. Hadde ikke tenkt å kommentere boka, hva om forfatteren også er en bokelsker?
En virkelig god bok betyr veldig mye for meg. Jeg prøver å finne ut mest mulig om forfatteren og samtiden. Stedet og tiden boka foregår i, må også undersøkes nøye. Andre bøker/ forfattere om samme interesse må også undersøkes. En virkelig "god" bok, og de er det ikke mange av, krever mye tid og energi - men gir langt mere tilbake. Lykke til med videre undersøkelser.
Jeg har mange bøker om historie og leser en god del om dette i perioder. Dessverre er det lite planlagt lesing. Leser jeg en roman så ønsker jeg ofte å se hvilken sammenheng den står i. Spesielle episoder i nyhetene/ TV eller "diskusjoner" med venner/ jobb skaper også historisk nysgjerrighet, og jeg ønsker å vite mer. Har i lengere tid lest en biografi om Elisabeth I etter et besøk i London. Jeg er også interesert i en diskusjon om dette.
Det er vanskelig å plukke ut tre favorittforfattere. Det er mange norske ( og utenlandske) forfattere som jeg har lest enkltbøker av som jeg synes er kjempegode. Men jeg vil ikke kalle dem yndlingsforfattere likevel. En glemt perle er Ragnhild Jølsen. Hun skrev bare ca 800 sider, men er verdt å lese. Hun døde for omlag 100 år siden - har Hamsun hentet noen ideer herfra? Olav Duun satte jeg meget høyt for en del år siden, leste masse, men lenge siden nå - likevel en favoritt. Litt problemer med hvem som er nr tre, kanskje Tarjei Vesaas, som jeg har planer om å lese på nytt om ikke så lenge. Kanskje alderen min sier noe om at jeg ikke velger de aller nyeste forfatterne - finner mye godt i eldre bøker!
Jeg leser en god del litteraturhistorie, men ikke systematisk. Tar gjerne for meg den forfatteren jeg til enhver tid leser og den samtiden vedkommende står i. Jeg har Verdens litteraturhistorie i 12 bind utgitt av Bokklubben Nye Bøker for en mannsalder siden. Norges litteraturhistorie i seks bind som er like gammel. Ellers har jeg en svensk litteraturhistorie og noe mindere danske. Jeg har en god del biografier av både norske og utenlandske forfattere. Hadde planlagt en systematisk "studie", men det hele har glidd ut - det blir det jeg er opptatt av i øyeblikket
Filmen heter "Først elske, siden dø". Jeg husker ikke helt når jeg så filmen, omkring 1970 tror jeg, og jeg er helt sikker på at den var i farger. Jeg likte bade filmen og boka veldig godt. Særlig sluttsenen i filmen har brent seg fast:
Jeg har også stor sans for Remarque. En av hans mest kjente bøker er "Intet nytt fra Vestfronten#. Har ikke lest den, men hørt mye om boka. Jeg synes at forfatteren har en tro på livet og hans syn på krig passer godt med mitt eget. Må se å finne fram bøkene hans igjen.
Jeg har også lest denne boka på norsk, etter først å ha sett en film basert på boka. Begge deler var en stor opplevlse. Ja vel, mye trist, men også en tro på livet og det gode. På mange måter en antikrigsbok. Husker ikke hva som var best, boka eller filmen, det er en del år siden. Jeg anbefaler boka til alle
Jeg har lagt inn mange bøker jeg er alene om. Mange av dem er gode,synes jeg. Hva liker du å lese? "Uglen ropte mitt navn", er en av mange.
Selvsagt leser jeg nynorsk. Noen av de beste bøkene jeg har lest, er skrevet på nynorsk. Setter stor pris på forfattere som skriver på nynorsk. Leser også veldig gjerne fremmede bøker oversatt. En stor favoritt er Tarjei Vesaas og Johannes Heggland. Oversatt: Aino Kallas Gjennom eld og vatn. Som skolemann har jeg også synspunkter på nynorskundervisningen/ sidemålsundervisningen i skolen. Men siden dette er et forum for bøker/ litteratur, lar jeg skoledebatten ligge. Lykke til med nynorsklesingen. Den gir mye og er ikke så vrien som mange skal ha det til.
Var forleden fordypet i en bok da jeg undret meg om hvorfor jeg bruker tid på lesing ( har for vane å velge "vanskelige" bøker). Er det for å fortelle at den boka har jeg lest, ønsker å lære noe nytt, jeg kjeder meg så jeg kan lese en bok så lenge, denne boka gir meg en stor glede i språk og innhold eller er det andre gode grunner? Tar gjerne imot noen synspunkter på dette.
Og så en av disse blikkvekslingene, et av disse små tegnene på at de to hadde noe seg imellom, noe som var bare deres, noe som vi barn ikke fikk ta del i, men likevel visste at vi var en del av. Dette udefinerbare som gjorde barndommen min så trygg, midt oppi all gudsfrykten og helvetesangsten.
Jeg har abonert på bladet i snart ett år. Synes det er mye spennende, men rekker ikke å lese alt. Tar gjerne en diskusjon hvis det er noen som vil være med på det. Mottok siste nr i går, har ikke lest så mye i det ennå.
"Bokvennen litterært magasin" er et ok tidsskrift. Ser at det er nevnt i en eldre link. Magasinet kommer med fire nr pr år.