Jeg har 28 hyller og synes det er i meste laget, og en omorganisering kommer nok snart. Kunne tenkt meg ca ti stykker, men da med muligheter til å dele disse ti i undergrupper. Jeg har ikke funnet ut om det går ann. Er det noen som har noe idé om det?
Myterforteller oss hva vi er nødt til å gjøre hvis vi vil bli fulle og hele mennesker. Hver og en av oss må på et eller annet tidspunkt i livet være en helt. Hvert barn som tvinges ut gjennom den trange fødselskanalen, ikke så ulik de labyritiske tunnelene i Lascaux, må forlate tryggheten i livmoren og møte den svære påkjenningen det er å komme ut i en skremmende ukjent verden. Hver mor som føder og risikerer livet for barnets skyld, er også heroisk. Bare den som er villig til å ofre alt, kan være en helt; det blir ingen oppstigning i det høye uten en tidligere nedstigning til mørke, intet nytt liv uten en eller annen form for død. Hele livet kommer vi alle opp i situasjoner hvor vi står ansikt til ansikt med det ukjente, og heltemyten viser hvordan vi bør oppføre oss. Vi må alle møte den siste overgangsriten, som er døden.
Noen mennesker kaller solnedgangen et overordentlig vakkert skue, og beviset på Guds eksistens. Men hvilken godviljens kraft ville vel forhekse den menneskelige ånd ved å velge rosa til å lyse vei for et slaveskip? La Dem ikke lure av den pene farven, og gi ikke etter for dens lokk.
Hvordan språk oppstår og forsvinner, og hvorfor språk får så ulike skjebner, har naturligvis å gjøre med hva som skjer med menneskene som bruker språkene. Med andre ord er språkene avhengig av historien. Men hva det er som skjer, skyldes også i mange tilfeller nettopp hvilke språk folk snakker. Historien påvirkes altså av språkene. Man kan også si at språkene er en del av historien.
Dette er en av de flotteste barnebøkene jeg vet om. Har lest den utallige ganger for mine egne barn og i forskjellige barnegrupper. jeg har boka fortsatt, den er blitt ganske så slitt, men utlest blir den aldri.
Har hatt mange fin stunder med denne boka. Jeg fikk den først i voksen alder, men den ble flitt lest for mine egne barn da de var små, og i barnegrupper som jeg har vært med og ledet. En kjempefin bok. Forfatteren, Ezra Jack Keats, har flere andre fin bøker også som: Brillefint og Dyrefesten. Mange barnebøker er ikke bare for barn - finn fram og les.
Språket er og blir menneskets mest verdifulle ressurs. Det er språket som gjør samtalen mulig. Språk og samtale gjør mennesket til menneske.
Hvis man stadig vil late som man er ung, mister man muligheten til den visdom som har sammenheng med overblikk og modenhet.
Meldte meg inn før 1970 ( 68?) og har vært ut og inn noen ganger. Har sikkert flere hundre bøker når jeg tar med rubbel og bit ( barnebøker, poesi, nye bøker, hellige skrifter osv). Det har vært mange fine og kjære bøker som har gitt meg mye og har vært med å berike min leseglede og interesse for litteratur. Men her som alle andre steder, vær på vakt - mye er oså dårlig.
Klart jeg blir påvirket, men ikke av alle bøkene. Noen ganger feller jeg en tåre eller flere - andre rører meg ikke i det hele tatt. Jeg leser for å lære, utvide min horisont og for underholdning. En "poetisk" bok kan gi meg en fantastisk opplevelse. Jeg leser det meste - men forsøker og holde meg langt unna krim og tildels fantasy.
Jeg startet denne tråden for noen uker siden og takker for de reaksjonene som har kommet. Jeg er ofte på biblioteket, fornyer lånet og låner på nytt. Låner bøker av venner og kan kjøpe boka om jeg vil. Det er ikke dette som er problemet, kanskje skulle jeg ha stilt spørsmålet annerledes: Hva får deg til å velge en bok og legge vekk en annen? Tiden rekker ikke til å lese alle de bøker jeg vil. Lista over bøker jeg vil lese, blir bare lenger og lenger, og for at lista skal ha noen mening, må bøker strykes. Noen går det greit å glemme, men hva med de jeg gjerne skulle ha lest - la de fortsatt stå på lista eller felle en liten tåre når de havner blant alle de "glemte" bøkene?
Han betraktet husene, veiene og trærne, som om det skulle finnes spor etter hans tidligere liv på dem. Men han så bare stumme, likegyldige overflater. Han lente seg mot et av de gamle kastanjetrærne på torgplassen, strøk med hendene over den skitne grå barken. Han så seg selv gå forbi her som barn, han var på vei til skolen, på vei til musikktimen, på vei hjem. Plassen var folketom, og det var svært stille, men luften kjentes nesten levende. Andreas var på selsomt vis lykkelig, kanskje var det erindringen, denne flyktige følelsen av lykke, som forsvant så snart man forsøkte å konsentrere seg om den.
Delphine ville se katedralen. Kirkeskipet var mørkt. Ved å trykke på en knapp skrudde man på lamper som lyste opp alteret og et spesielt severdig kapell. Delphine tente et stearinlys. Andreas spurte seg selv for hvem. For ingen bestemt, sa hun uoppfordret. "Nå skylder den gode Gud meg noe."
I dag lå siste nr av bladet Språknytt i postkassa. Dette er et lite gratisblad som sikkert mange bokelskere vil sette pris på. Som navnet sier, bokelskere elsker bøker. Det er vel ikke bare innholdet som teller, men også måten det er skrevet på. Her kommer det lille bladet inn med stoff om mye mer en språkpolitikk. Av innholdet i siste nr kan nevnes: Omsetjing av faste uttrykk, temabasen SNORRE, kva ord slår igjenom, monopol på ord og mye mer. Og for dere som synes nynorsk er vanskelig, så er mye også skrevet på bokmål. Det er Språkrådet som gir ut bladet som finnes både i papirutgave og på internett ( www.sprakradet.no eller www.språkrådet.no ). God lesing!
Godt svar. Det er vel her jeg også er.
Jeg er ofte på biblioteket og kommer alltid ut med en bok eller flere, og blir fristet til ennå flere. Jeg leser og legger fra meg, fornyer og låner på nytt. Alt dette er greit og jeg vil for all del ikke miste biblioteket. Det å legge fra seg en "dårlig" bok, er lett. Men hva med en bok jeg gjerne vil lese, men finner ut at denne må vente, vente så lenge at beslutningen er at den ikke blir lest. Jeg kan ikke lese alt jeg ønsker. Hva velger jeg og hvor lett er det?
Da har jeg vært nødt til å legge vekk boka, nok en gang. Lånt den på biblioteket, lest halveis og måtte levere den ( andre sto på lista). Fikk den på ny for omlag en uke siden. Hvor var jeg? Mange andre bøker har kommet til og ligger før i løypa - leser flere samtidig. Må bare innrømme at en bok på over 500 sider med begrenset lånetid er umulig å klare ( bortsett fra superleserne som jeg ikke er). Det var ingen vei utenom - bare å levere den ulest. Greit med en kjedelig bok, men det var ikke denne. Er det noen som kjenner seg igjen?
Takk for tilbakemeldingen. Jeg liker meningsutvekslinger om bøker og litteratur, og det er ikke nødvendig å være enige om alt. Llosa var før denne boka bare et navn for meg. Jeg liker godt "utbroderinger", men her var det nok at jeg i utgangspunktet forventet meg noe annet. Boka er nå lagt vekk, men jeg er ikke helt ferdig med forfatteren. Selv om boka skuffet meg litt, er det en nysgjerrighet som driver meg videre. Jeg må bakenfor og finne ut hva som ligger der. Jeg sammenlignet boka noe med Lord Jim av Joseph Conrad, ønsker å se om det er noen sammenheng her. Men det var bare det med tid... Tar gjerne imot flere kommentarer til boka og mine synspunkter.
Det kreves vilje for å holde unødig informasjon borte. For å være konkret kan vi i Yutangs ånd skrive: Les ikke alle aviser! Slå av halvgode TV- program. Hopp over de avsnitt ( også i denne boken) som du tror du må lese. Gi opp å tro du skal klare alt, og gjør i stedet få ting, men gjør dem fullt og helt. Gi opp jakten på unyttige kunnskap! Hvorfor må du lese en bok fra begynnelse til slutt? Er den dårlig, så kast den fra deg!
Noveller og fortellinger fra flere land. Fortellerserien fra Den norske Bokklubben