Bokelskere.no

Jeg leser både for å utvide min horisont, for å lære, for spenning, for underholdning , for eventyr og for å drømme meg bort.

Når jeg leser krim bøker merker jeg at jeg blir lett skvetten og sitter noen ganger litt anspent. Andre ganger leser jeg gjerne en god roman som både gjør at latteren og smilet kommer lett. Andre bøker får meg til å tenke og undres.

Jeg merker er at enkelte ganger selv etter jeg har lagt boken fra meg så påvirkes jeg av det jeg nettopp leste. Er det en trist bok har det lett for å henge litt ved. Er det en morsom bok føler jeg meg lett og lystig. Hva med dere, er boken glemt med en gang du legger den fra deg. ?

Hver gang jeg leser en god bok, blir jeg helt slukt og følelsene som er i boken sitter i hele kroppen min. Boken blir en stor del av meg:)

Når ein leser bøker, så tolker du innholdet på din måte, og skaper eit indre bilde. For min del så henger det igjen ei god stund etter at boka er ferdiglest. Kvar bok har sitt liv og sin sjel. Så er det opp til leseren å få lage bilder ut av teksten.

ja feks når jeg leste en bok som het spis mark av r.l. stine syns jeg den var så spennende at jeg faktisk begynte og samle på mark og når jeg leser marg og bein tenker jeg at jeg ville vært med i den

Vi blir nok alle litt påvirket av hva vi leser, en god bok utvider horisonten og forteller oss ting vi ikke visste før. Men en bok som har fulgt meg nå i over 20 år, er Peter Kurth's "Anastasia, the Riddle of Anna Anderson". Etter å ha lest boken en gang, så to ganger, og deretter tre ganger, var jeg nesten overbevist om at Anna Anderson virkelig var den russiske storfyrstinne Anastsia. Jeg leste flere og flere bøker om denne mystiske kvinnen, og da DNA prøven ble tatt i begynnelsen av 90 årene, klarte den ikke helt å overbevise meg om at hun var en tysk fabrikkarbeiderske. Jeg fant diskusjonsteder på internettet som viste at det var mange flere enn meg som hadde meninger om Anna Anderson. Og bølgene gikk høyt, jeg har aldri sett slikt lidenskapelig engasjement fra begge sider. Så kom King og Wilson's bok ut ifjor, "The Resurrection of the Romanovs", og det var siste spikeren i kisten til Anastasia. Og jeg ga opp ethvert håp om at Anna Anderson var fyrstelig. Men dersom dere leser kommentarene på Amazon.com, både i Amerika og England, om denne boken, så vil dere se at krangelen går like lystig, folk kaller hverandre stygge navn og beskylder hverandre for det ene og det andre. To stykker endte opp i retten etter all skittkastingen. Ganske utrolig hva denne dama klarte å sette i stand.

Fascinerende , tror nesten jeg må låne den på biblioteket ;)

Forsiktig, du kan bli hekta.....

Bøker påvirker meg så absolutt. Det er bare noen ytterst få ganger at bøker har forandret meg bokstavelig.f.eks. tar nye valg, blir engasjert i noe nytt.osv. Mens fleste andre bøker(Dvs. noen) påvirker meg på andre måter. Når jeg har lest mine bestast yndlingsbøker har det vært som være stupforelska<3. Man svever på en rosa sky og er full av følelser samtidig som man er helt oppslukt i boka<3. Da trengs det litt tid for å "lande på jorda" igjen;). Men endel andre bøker gir rom for ettertanke. Det har med at jeg kan kjenne meg igjen og andre i bøker. Det er ikke bare det menneskelig som er gjennkjennbart. Men også miljøet, stemninga, ting.osv.

Selvfølgelig blir jeg påvirket av bøker, hadde jeg ikke blitt det så er jeg ikke sikker på om jeg hadde hatt samme behov for å lese. For meg er det ofte det som skiller de gode bøkene fra de som er alminnelige, de virkelige gode påvirker deg på flere plan. De kan sette spor for livet og ligger hele tiden i bakhodet og jobber.

Bøker fra virkeligheten er de som påvirker meg mest og oftest, men jeg har også opplevd at selv om historien er trist og grusom så er den skrevet på en måte som gjør at den ikke treffer. Opplevde dette med 3096 days av Natascha Kampusch og Meg eier ingen av Åsa Linderborg, her fikk jeg følelsen av at de har skrevet rent dokumentarisk og ungått å kjenne på følelsene.

Skjønnlitteraturen kan også fremkalle følelser, men da er det ofte glede, frykt eller spenning. Jeg forventer mer av skjønnlitterære bøker og det skal mer til før jeg blir påvirket, men det er absolutt mulig om boka er bra nok. Noen gode eksempler er Arn-trilogien av Jan Guilllou eller Stormens tid av Ken Follett.

Arn triologien satte spor hos meg også selv om det var en skjønnlitterær bok ;). Så det kommer vel litt ann på hvor god den skjønnlitterære boken er også.

Klart jeg blir påvirket, men ikke av alle bøkene. Noen ganger feller jeg en tåre eller flere - andre rører meg ikke i det hele tatt. Jeg leser for å lære, utvide min horisont og for underholdning. En "poetisk" bok kan gi meg en fantastisk opplevelse. Jeg leser det meste - men forsøker og holde meg langt unna krim og tildels fantasy.

Alle er vel individuelle i hva som påvirker oss. Det er jo derfor det er så fint at det er så mange ulike sjangre i bokverden.. noe for alle. Jeg elsker jo krim og fantasy ;)

Jeg er veldig tilstede i boka mens jeg leser, men det er sjelden jeg dveler veldig lenge ved dem etterpå. Det er gjerne dramatiske, makabre eller voldsomme historier som henger i - som da jeg leste om det urugayanske rugby-laget som flykrasjet i Andesfjellene (jeg var vel 12-13 år) - mange grufulle beskrivelser der som fortsatt dukker opp i hodet. Jeg har unngått bøker som Idas dans, Jeg tenker nok du skjønner det sjøl og Regines bok fordi det blir så nært for meg på en måte, og jeg vet jeg vil ende opp som en våt klut på gulvet etterpå.

Samtiding har jeg (gamle dama) har sjelden blitt så revet med av en bokserie som Harry Potter. Jeg må innrømme at jeg bodde en stund i den verdenen etter at siste boka ble avsluttet - det var et deilig sted å være.

Ja dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg også velger bort noen bøker for det blir for sterkt. Men å drømme meg bort i Harry Potters verden Ja takk ;)

Dave Pelzer sin bok "hvorfor gjorde du det, mor?" leste jeg for kanskje 10 år siden, og den henger igjen ennå. Noen bøker setter dype spor.

Dokumentariske bøker er lett å bli påvirket av - som boka om Kristoffer som er nevnt mange ganger her, eller de om Dagfinn Enerly og Vidar Bøe, som jeg alle har vært igjennom relativt nylig.

Når det gjelder skjønnlitteratur er dette noe av det som gjør forskjellen på virkelig gode bøker og "de andre". Av vanlige bøker husker man bare handlingen, etter de beste kan man også lett gjenskape stemningen man kom i under lesingen.

Det er helt sant. De virkelige gode bøkene har du alltid med deg. Mens andre bøker skaper stemmning som gjerne er fint der og da, men kanskje ikke noe du tar med deg i det lange løp.

Blir helt klart veldig oppslukt av bøkene jeg leser. Som f.eks etter å ha lest Balansekunst og Shantaram, så sjekka jeg flybilettpriser til India bare fordi jeg ville sjekke ut slummen der... og jeg googlet bildesøk over Mumbai og leste alt jeg kom over av artikler om slummen der.

Og når jeg leser reelle bøker, så sitter de i meg for resten av mitt liv.

Jeg må innrømme at boken Shantaram gjorde også meg mer interessert i India og slumområdene. Det er få bøker som har gitt meg en reel følelse av å ønske å reise dit hvor boken er skrevet fra. Men den gjorde det.

Ja, så absolutt. Noen bøker gjør stort inntrykk, triste og sterke historier kan sitte i kroppen i flere dager etterpå. For eksempel Jeg tenker nok du skjønner det sjøl av Jon Gangdal. Den slapp ikke taket så lett. Jeg leser for en stund siden La den rette komme inn av John Ajvide Lindqvist, og jeg merket at jeg ble veldig skvetten. Løsningen ble å ikke legge seg allikevel, men lese videre resten av natten.

Tror jeg er veldig lettpåvirkelig, og smiler, ler, gråter og/eller blir sint nesten igjennom hver eneste bok jeg leser. Noen ganger er det nesten litt vanskelig å "koble fra", men sånn har jeg alltid vært, at jeg gjerne lever halvveis i en fantasiverden, fra filmer, bøker og faktisk også dataspill(har vært en ekstrem Simsspiller).

Hmm La den rette komme inn virker jo som en spennende bok. Kanskje noe å anbefale ? Jeg er utrolig glad i bøker som er så spennende at jeg ikke klarer å legge dem fra meg.

Ja, jeg anbefaler den så absolutt! I tillegg til å være spennende er det også en utrolig fin historie om vennskap.

De alle fleste bøker jeg leser, setter spor i en eller annen grad. Aller mest spor setter bøker som formidler sterke historier fra virkeligheten. F - eks om jødeutryddelsene under 2 verdenskrig og bøker om psykopati/mishandling/seksuelle overgrep. En av de bøkene som har gjort aller sterkest inntrykk, er "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" av Jon Gangdal - om mishandlingen av den lille gutten Christoffer Gjerstad Kihle. Den historien kommer jeg aldri til å glemme.

"Jeg tenker nok du skjønner det sjøl" Har jeg tenkt lenge på å lese. Men er forberedt på at jeg kommer til å ha den med meg lenge etterpå. Må innrømme at jeg av og til velger bort bøker som f.eks. jødeutryddelse fordi jeg vet at det vil påvirke meg så sterkt.

Du kommer garantert ikke til å glemme innholdet i den boka med det første. Den vil nok være med deg videre i en eller annen grad, etter at du har lest den. En vond men samtidig viktig bok !

Det kommer veldig an på boka. Ganske lenge nå, så har jeg lest enkle, lettleste urban fantasy bøker. De setter ikke særlig spor etter seg, de påvirker meg der og da mens jeg leser, men så er jeg ferdig og kan gå videre. Andre bøker igjen setter spor, dype spor. Idas dans er vel den som har satt mest spor etter seg. Da jeg var ferdig med den, måtte jeg ha en lesepause for å fordøye boka fordi den var så sterk og bra skrevet.

Idas dans kommer jeg til å lese. Jeg er forberedt på at den vil gjøre sterkt inntrykk. Samtidig synes jeg det er lærerikt å lese "historier fra virkeligheten" innen tema som f -eks mobbing, incest, overgrep ,kreft o.s.v. siden jeg selv arbeider i helsevesenet. Uansett er det nok lurt å ikke lese flere "sterke og triste" bøker etter hverandre, da kan man lett glemme at det også finnes en god del solskinnshistorier i samfunnet.

Helt klart, jeg lever meg inn i historiene på godt og vondt, til og med når jeg sover, det hender at en del historier setter seg så fast at de dukker opp i drømmeland også. Glemme bøkene jeg har lest tror jeg ikke er mulig.

Jeg er så glad i bøkenes verden fordi den får meg til å glemme min egen i perioder når det er nødvendig. Så jeg er glad, trist, nervøs, redd, tøff, skummel og morsom. :O)

Helt enig det er herlig å kunne fordype seg i bøkenes verden og glemme litt av virkeligheten i blandt. Tror jeg leste i det Musiske mennesket en gang; Den som mestrer begge verdener ( fantasien og den virkelige) den er et helt menneske. Men noen vil gå tapt i fantasiens verden, andre vil aldri nå dit hen. Husker ikke det eksakt hva han skrev. Men jeg husker min forståelse av det. Det gjenspeiler akkurat det vi snakker om. Det å kunne gå helt inn i fantasien verden glemme alt og la seg rive med... for så og gå tilbake til det vanlige livet, beriket med nye opplevelser. Men fremdeles være tilstede her og nå :)

Jeg var på et foredrag med Tor Åge Bringsværd forrige uke, og han var bekymret for at voksne ikke leser nok, fordi de da mister fantasien. Bøkene hjelper oss å se ting fra andre vinkler og å tenke andrerledes. Han dristet seg til å si at mange voksne er redd for fantasien og mener at det passer kun for barn og gamle mennesker, fordi de går i barndommen, vi skal ikke være redd for fantsien men ta den i mot med åpne armer. Jeg kan ikke være mer enig.

Ja det er jeg helt enig i. En trenger fantasi og det å kunne drømme. Evnen til å drømme, skaper håp og håp trenger en for å kunne leve, spesielt når livet går en imot. Mangler en fantasi kan ikke lengre se ting fra andre synsvinkler, en en mister evnen til å se nyansene i hverdagen.

Jeg lever meg definitivt inn i bøkene jeg leser. Ta The Hunger Games fks. jeg satt anspent og klarte ikke å legge fra meg boka, fordi det var så mye spennende som skjedde. Andre ganger merker jeg at jeg sitter og humrer mens jeg leser, eller at jeg sitter og smiler som en idiot.

Når jeg har lest ut en bok, blir jeg ofte sittende en liten stund, bare for å fordøye det jeg har lest. Som en av mine lærere påpekte: det er to helt forskjellige ting å lese ferdig en bok, og å være ferdig med den.

Dette var nesten som å lese om meg selv! Kjenner meg veldig igjen hvor du sitter og humrer mens man leser, eller smiler som en idiot.. Har vært der noen ganger! hehe. Husker en gang jeg leste "Melkecocktail" (husker ikke forfatteren i farten), mens jeg var på en fergetur sammen med familien. Heldigvis satt vi i bilen, for jeg kom til et avsnitt hvor jeg ikke klarte å holde latteren tilbake. Jeg lo så tårene trillet og jeg fikk krampe i magen, og stakkarene i bilen sammen med trodde det endelig hadde klikket for meg. Klarer til dags dato ikke å la vær å smile når jeg husker dette øyeblikket.

Det er så fantastisk deilig å leve seg inn i bøker, å bli så oppslukt i det man leser at man glemmer alt rundt seg. Noen bøker er selvfølgelig bedre enn andre, og det er de som blir med deg videre. Jeg husker fortsatt en del bøker jeg leste i min barndom som har satt sitt preg, og som jeg av og til drar frem bare for å få de hyggelige minnene.

Hahaha, likte den historien din :) Har av og til ledd så mye at jeg har falt av sofaen og andre bare ser rart på meg, så den kjenner jeg igjen!

Og det er så sant som det er sagt, det du skriver om å leve seg inn i bøker, og at de setter sitt preg. Har faktisk nettopp dratt frem "a blast from the past" selv, og lest Mio, min Mio.

Jeg lever meg veldig inn i bøkene, og sinnstemningen min påvirkes helt klart av bøkene jeg leser. Så fremt at det ikke er en serie, så pleier jeg å drøye til neste dag med å starte en ny bok fordi jeg må fordøye det jeg har lest. Marley og jeg f.eks var ei bok jeg trengte tid på å fordøye.

I tilegg til mange gode svar her inne, så har jeg fått mange gode lesetips. Det er jo de bøkene en ønsker å lese de bøkene som etterlater seg fotspor.