Jeg vil anbefale Aino Kallas Gjennom eld og vatn. Det er en bok om varulver av en helt annen type enn de som alt er nevnt. Forfatteren er finsk/estisk og levde for 100 år siden. Boka er fire noveller, estiske sagn/ legender fra 1600 og 1700 tallet. Boka er oversatt til nynorsk. Dette er en bok som ga meg utrolig mye, en av mine yndlingsbøker. Mange vil kanskje si at den er vanskelig tilgjengelig, men prøv.
“Mine stakkels blomster er ganske døde!” sagde den lille Ida. “De var så smukke i aftes, og nu hænger alle bladene visne! Hvorfor gør de det?” spurgte hun studenten, der sad i sofaen; for ham holdt hun så meget af, han kunne de allerdejligste historier og klippede sådanne morsomme billeder: hjerter med små madammer i, der dansede; blomster og store slotte, hvor dørene kunne lukkes op; det var en lystig student! “Hvorfor ser blomsterne så dårlige ud i dag?” spurgte hun igen, og viste ham en hel buket, der var ganske vissen.
“Ja ved du, hvad de fejler!” sagde studenten. “Blomsterne har været på bal i nat, og derfor hænger de med hovedet!”
Dette er starten på eventyret: Den lille Idas Blomster. En kort liten fortelling - sett igang og les!
Har lest ferdig boka nå. Har brukt ganske lang tid, men det skyldes at den i perioder har blitt lagt vekk. Dette er en fiktiv historie ( og påberoper seg ikke noe annet) og gir et godt bilde på hvordan det måtte være å bli tatt som slave som jentunge, solgt til Amerika og med alle de opplevelsene/ inntrykkene hun fikk underveis. Det var mange rystene og grufulle historier, utrolig at noen kan overleve noe slikt. Bokas jeg person har en utrolig sterk personlighet, til tider sta, flere ganger synes jeg at hun oppfører seg vel sta, og tar noen avgjørelser som jeg ikke er enig i og synes er merklige.
Boka er til tider noe kjedelig og "oppramsende"/ refererende, noen ganger for detaljert mens andre ting farer for fort forbi. Særlig ble jeg skuffet over de siste kapitlene hvor alt gikk for fort, det virker nesten som om forfatteren får panikk - boka blir for tykk, jeg må komme til en avslutning.
Til tross for at dette var en stor historisk skildring og jeg hele tiden ønsket å lese videre for å se hvordan hun klarer seg, gir jeg den likevel ikke mer enn terningskast fire. Men for all del, les boka.
...noen føler et sug etter en åndelig sfære, en overgripende mening med livet som den sekulære utviklingen, med dens tankeformer, omgangsformer og institusjoner, ikke kan mette.
De politiske religionene kan fylle dette åndelige tomrommet. De kan tilby mye av det samme som tradisjonelle religioner: tro, håp, lengsel, fellesskap, en altomfattende mening med tilværelsen. De kan ordne menneskenes liv og plassere hvert enkelt individ inn i en storslått sammenheng gjennom sine symboler, sine ritualer og sermonier. De kan gi svar på alle de store og meningsfylte spørsmålene ved vår tilværelse.
Hun fikk ikke opp noen tone å snakke om. Da gjorde hun noen øvelser og kjente at den begynte å svulme. Hun sang. Det var en sterk følelse, og den var som før. Tonen hadde ikke skrumpet inn, ikke følelsen heller.
Jeg er i Jämtland i Sverige, langt nord vest på grensa til Lierne i Norge. Av og til beveger jeg meg over grensa til Norge, bl a Namsos og en del øde bygder. Stedet i boka heter Svartevatn, men må være et oppdiktet navn. Er nå ferdig med første del som handler om 1960/ 70- årene. Del to er lagt til 1990- årene. Boka er Hendelser ved vann av Kerstin Ekman.
"Jeg vil gå bort og se dette underfulle syn, at tornebusken ikke brenner opp."
Moses ( 2.Mos 3, 3)
Sitter her og koser meg med litt lesing mens det regner ute. I dag er det Prindsessen paa Ærten som står for tur. Selv om uværer her i dag ikke er så ille som i eventyret, er det alikevel en fin ramme om historien. "Men Gud hvor hun saae ud af Regnen og det onde Veir! Vandet løb ned ad hendes Haar og hendes Klæder, og det løb ind ad Næsen paa Skoen og ud ad Hælen, og saa sagde hun, at hun var en virkelig Prindsesse". Og videre heter det neste dag: "Saa ømskindet kunde der Ingen være, uden en virkelig Prindsesse."
Prinsen som ville ut i verden for å søke lykken, men så kom lykken til han i stedet. Lykken er for oss alle kanskje mye nærmere enn vi tror.
Dette er kanskje det korteste eventyret av HCA, bare en side, og er vel ett av de eventyrene som flest kan. Jeg har tidligere skrevet at Fyrtøiet og Lille Claus og Store Claus hører med til de aller første litterære tekster jeg ble kjent med, og at de har betydd mye for meg i alle år. Prindsessen på Ærten derimot har jeg et langt mere distansert forhold til.
Da er neste eventyr i denne serien ( og det fjerde og siste i det første eventyrhefte som kom ut i 1835) Den lille Idas Blomster. Dette er et eventyr som jeg vet lite om, vet faktisk ikke om jeg har lest det.
God lesing!
Lille Claus og Store Claus er et av de eventyrene jeg husker best fra min barndom og er en av fire favoritter fra HCA eventyrverden. Jeg har alltid kost meg med dette eventyret og humret over alle de rare påfunnene med følgende utfall. Tegningen av bonden som åpner kistelokket for å se den onde som ligner misstenkelig på stedets klokker, og sekken med Store Claus som slippes ned i elva med kuene som søker vann. Egentlig er historien veldig grotesk, men det blir bare morsomt ut av det hele, se hvordan Lille Claus klarer å narre Stor Claus hver gang. Her er også historien om husmannen som vinner over storbonden.
Dette eventyret var med i det første eventyrheftet som kom ut 8. mai 1835. HCA hørte eventyret fortalt som barn og som han senere har fortalt på sin måte.
Hans betydning som eventyrskaper er enorm. Mens noen få forfattere før ham... samlet folkeeventyr fra den muntlige tradisjonen, var Andersen den første forfatteren som behandlet disse bondefortellingene som en litterær genre og som skapte nye historier som gikk inn i den kollektive bevisstheten med den samme mytiske kraft som de urgamle og anonyme.
Kjøpte Johan Theorin: Bølgeryttern for noen dager siden. Jeg har i lengre tid sett på denne boka, lest omtale og bladd i den ved mange av mine bokhandlerbesøk - tatt den for å kjøpe den for så å legge den tilbake. "Skal kjøpe den en annen gang". Små korte noveller/ fortellinger fasinerer meg og denne boka er kanskje i min smak. Første fortelling svarte til forventningene. Jeg kommer nok tilbake til boka etter hvert.
Jeg hadde som mål å presentere et nytt eventyr hver uke og legge ut kommentarer. Det har vært litt for mange andre aktiviteter i det siste slik at jeg ligger litt etter skjemaet.
Denne ukas eventyr var Lille Claus og Store Claus. Jeg kommer tilbake senere til dette eventyret.
HCA utga sitt første eventyrhefte 8. mai 1835. Det innholdt fire eventyr, hvorav tre er blant de mest kjente han har skrevet. Vi tar med de to siste i denne omgangen, nemlig: "Prindsessen paa Ærten" og " Den lille Idas Blomster". Jeg kommer tilbake med mer omtale av alle fire eventyren senere.
Jeg tror ikke det blir så mye lesing i løpet av helga. Sosiale aktiviteter som bursdagsfeiring og besøk legger beslag på hele helga. Men....
Neste uke er det høstferie og jeg har fri - så og da blir det nok noe lesing. Først og fremst skal jeg bli ferdig med Hendelser ved vann av Kerstin Ekman og Noen kjenner mitt navn. En biografi om H C Andersen står også på programmet. Har lenge ønsket meg Bølgerytteren av Johan Theorin, kjøpte den i dag. Jeg setter pris på de korte fortellingene fremfor de volumiøse romanene.
Herr Peters, dette fartøyet er ikke et krigsskip. Ser De noen kanoner eller soldater med musketter? Jeg er av hele mitt hjerte motstander av slavehandel, men vi må velge hvilke slag vi skal utkjempe. Vi er kommet for å etablere en fri koloni - ikke for å innlede en krig mot slavehandlerne.
Er ikke lesning en fabelaktig flukt fra verden? spurte han-
Mitt livs drøm var endelig innen rekkevidde, og likevel syntes det galt å gripe den.
Jeg har boka i praktutgave fra 1958 med tresnitt av Hans Gerhard Sørensen. Boka er på 182 sider. Bak i boka står det: Utvalget av eventyr i denne samlingen er ved Nils Lie. Det kan tyde på at den ikke er komplett. Ellers er min erfaring med Lanternebøkene at de ikke er forkortet.
Jeg har lest enkelte av eventyrene som har gitt meg stor leseopplevelse.
Arvet Jonas Lie samlede romaner i tolv bind. Kanskje på tide å se hva han kan gi, han var en stor fornyer av romansjangeren i sin tid, men kansje håpløs gammldags i dag?
En av mine første bokopplevelser var en eventyrbok med eventyr av H C Andersen. Jeg husker ennå det første eventyret som var Fyrtøyet med noen fine tegninger. Etter min mening er dette et evntyr slik eventyr skal være: en fortellende stil der det bygges opp til en spenningstopp, og selvsagt med en lykkelig slutt. Litt groteskt må det være og overnaturlige ting - noen litt spesielle hunder. Trives med eventyret fremdeles og leste det høyt for en klasse for kort tid siden ( 9- åringer) som satte pris på det selv om de fleste kjente det godt.
Eventyret ble gitt ut i 1835 i et lite hefte som het Eventyr, fortalte for børn med undertittelen første Hefte. Heftet var på 61 sider og innholdt fire historier/ eventyr der fyrtøyet var det første.
HCA skrev kunsteventyr, det vil si at han diktet evntyrene ( i motsetning til folkeeventyr). Allikevel er fyrtøyet et omskrevet folkeeventyr som farmoren til HCA fortalte til ham som barn , Aanden i lyset som har forbindelse med Aladdin.
Noe særpreget ved eventyret er de tre hundene med spesielle egenskaper og usedvanlige store øyner.
Brylluppet varede i otte Dage, og Hundene sad med til Bords og gjorde store Øine.
Neste eventyr i det første heftet er: Lille Claus og Store Claus.
Ha en god lesing!
Er det noen som vil være med inn i eventyrenes verden. Jeg har alltid vært begeistret for eventyr, fra jeg var barn og er det fortsatt. Eventyrene er for meg ikke bare barnelitteratur, men gir meg store opplevelser litterert, historisk, filosofisk osv. Det er utrolig hvor mye det går ann å lese mellom linjene.
Jeg ønsker nå å starte med kunsteventyr og da er Danmarks store sønn H C Andersen selvfølgelig.
I mine tre bøker: "Samlede Eventyr og Historier" er det tilsammen 156 eventyr. Jeg vil gå gjennom dem alle med ett nytt eventyr i uka ( et tre års prosjekt - eller til noen sier at det er nok).
Første eventyr ut er ett av de mest kjente: "Fyrtøiet".
Tittet litt på siden nå. Jeg blir hvor jeg er. En rask titt var nok til at jeg skygger unna. Er enig i det som er skrevet her. Meldte meg ikke inn og fikk ikke helt inntrykk av hvordan siden virker, men det var nok det jeg så til å skygge unna. Jeg vil selv bestemme hva jeg skal lese og hva som skal stå i min bokhylle. Når en bok blir bestselger blir jeg skeptisk. Her var det mest slike bøker som jeg neppe vil lese. Jeg er blitt glad i bokelskere.no, her kan jeg plukke det jeg vil og gi av mitt eget.