Har nå lest ferdig boka ( eller rettere sagt hørt ferdig). Og jeg har også lest noen av innleggene.
Jeg synes ikke boka var noe stort litterært verk, det var mest en oppramsing. Snåsamannen fortalte og det ble skrevet ned. Savnet tankene hans, men en slik biografi er vel vanskelig å få til, da glir vi over i det skjønnlitterære og da blir det noe helt annet.
Av natur er jeg en stor skeptiker og jeg synes derfor det er vanskelig å ta stilling til innholdet. Der hvor skolemedisinen sier stopp og alle typer plager blir løst, da blir jeg veldig i tvil. Det er ikke min mening å analysere det Snåsamannen har gjort, det har jeg ingen forutsetninger til. Jeg registrerer at utrolig mange mennesker har fått hjelp, og jeg blir stående igjen og undre meg: Hva er dette for noe?
Fant en ny bok i bokhylla som passer inn her.
Det blendende mørket. Boka er skrevet av svenske Owe Wikstrøm.
I full fart fant jeg to titler som vil passe inn i denne tråden:
Da kvinnen fikk sjel - og andre historier.
Hvis du vil gå på vannet, må du komme deg ut av båten.
Caspars historie var rystende, men den bekreftet det vi nylig hadde fått øynene opp for, nemlig at scientologien slett ikke var noen religion, men en kynisk organisasjon som ikke hadde noen skrupler med å sperre inne, true, ydmyke og presse medlemmer som hadde sine egne meninger og ikke ville føye seg. En organisasjon som muligens ville gå til ytterligheter hvis en avhopper ble ansett for å være en for stor trussel.
"Langt ude i Havet er Vandet saa blaat, som Bladene paa den deiligste Kornblomst, og saa klart, som det reneste Glas, men det er meget dybt, dyrere end noget Ankertoug naaer, mange Kirketaarne maatte stilles ovenpaa hinanden, for at række fra Bunden op over Vandet. Dernede boe Havfolkene".
Slik starter eventyret om den lille havfrue, og det er til folket som lever under vann vi skal til. Men nysgjerrigheten på de som går på to bein og som lever over vannet kan fort bli for stort og farlig for enkelte.
"Ak, var jeg dog femten Aar! sagde hun, jeg veed, at jeg ret vil komme til at holde af denne Verden derovenfor og af menneskene, som bygge og boe deroppe!".
Hvordan det videre går, finner du ut ved å lese eventyret eller vente noen dager til det kommer mer her.
Allerede i 1830 begynte HCA å bearbeide et fynsk eventyr om en død hjelper. Utkastet ble liggende uferdig i mange år, og først 16. desember 1835 kom Eventyrheftet to ut med bl a Reisekammeraten. Reisekammeraten og Tommelise viser HCA eventyrmotiver om kjærlighet, død, skjebne og overlevelse. Svaner og svaler er med og gir hell, sammen med den symbolske betydningen av sko ( faren til HCA var skomaker).
Det første bindet Eventyr markerte en ny poetisk stemme, det andre viste utviklingen av kunstner og personlighet.
Neste eventyr ut er Den lille Havfrue. Det er vel et av de lengre eventyr, hele 22 sider.
God fornøyelse med videre lesing!
Jeg har noen vage mål, men de er ikke skrevet ned og da er det vanskelig å kontrollere at målene er nådd. Er veldig forsiktig med å ha mål da det hele tiden dukker opp nye bøker som "sniker i køen".
Jeg minnes noen vage mål om at jeg ønsket å øke lesehastigheten og ha en slags plan for det jeg ønsker å lese.
Hastigheten har nok økt noe, men det er vanskelig å se om jeg har nådd målet når jeg ikke har satt et tall/ definert mål. Plan for lesing hjelper, men ennå er det alt for vidt og jeg blir stadig opptatt av nye ting.
Over det hele er målet at lesing skal være utviklende og gi meg en opplevelse, det skal være gøy å lese.
Ja, slik gikk det til. Som når en snubler over en vakker stein eller hører et helt ukjent fuglerop i en gammel skog man kjenner så altfor godt. Gollie rakte ut hendene mot den lette. Silpe falt i tanker. Han tenkte på sin fars ord: Den som leter, han finner ikke. Men den som ikke leter, han skal få hendene fulle.
Det er kanskje ikke så mye nytt jeg har å komme med i forhold til det som allerede er skrevet her. De terningkastene jeg gir, er min subjektive vurdering av boka. Jeg vurderer boka opp mot mine tanker, ideer, holdninger o l. Jeg har med meg ett sett av "ideer" og vurderer i forhold til dette, disse ideene blir satt på prøve og justeringer skjer av og til. Det betyr at en bok jeg en gang ga 5 vil neste gang bare få en treer.
Jeg liker å se hva andre gir, men det har ingen betydning om jeg vil lese boka eller ikke.
Mine terningkast er mine subjektive meninger, og som en annen skrev, en kort omtale.
The Shores of the Swilly av Phil Coulter. Dette er teksten til en sang fra Nord Irland. Forfatteren forteller om seg selv, han er en av de to barna som leker ved fjorden, den andre er søsteren hans. Da de ble voksne druknet søsteren nettopp i denne fjorden.
By the shores of the Swilly, two children at play
The king of the castle, the queen of the may
Just me and my sister, in a world of pretend
Where the sun would keep shining, the day never end
By the shores of the Swilly, now with kids of our own
Another year over, and see how they've grown
Then we'd watch the last sunset, and walk arm in arm
Till I see you next summer; God keep you from harm
And if I was a flier who crashed now and then,
she would put me together and fly me again.
And if I was a flier who crashed now and then,
she would put me together and fly me again.
By the shores of the Swilly, with an aching inside
I'll watch as her body is raised from the tide...
Her life has been taken, and I'll never know why
but I feel in that moment, a part of me died...
Da har jeg kommet fram til et av høydepunktene i HCA eventyrverden, faktisk, i mine øyne, en av topp tre i hele eventyrverden. Og selvsagt er det Reisekammeraten , et eventyr som jeg har lest utallige ganger, for meg selv, for barna mine, for elever og forteller om det i voksengruppa. Et eventyr som fascinerer meg på nytt og på nytt.
Eventyret innholder alt det et eventyr bør ha med: En fattig-gutt som blir alene i verden, gode gjerninger uten krav om vederlag, gode hjelpere, vil ut i verden for å søke lykke, optimisme ( det vil alltid gå bra) , teknisk overnaturlige hendelser, slemme personer, en snill godmodig konge, troll og hekser og dyr og planter i en overnaturlig måte og ikke minst en vakker men ond/ forhekset prinsesse. Og selvsagt er det en god løsning til slutt - eventyr skal ende godt.
Så kjenner du ikke Johannes i Reisekammeraten, så finn den fram og les!
Jomfruer fra Norge av Tore Skeie dumpet ned i postkassa mi i dag. Jeg hadde ikke tenkt meg den, men glemte å avbestille. Har hørt litt om boka og slik sett kunne jeg tenkt meg den.
Det er bare det at pengepungen sier nei, bokhylla er for full og jeg har ikke tid til den boka nå.
Kanskje blir det litt omprioriteringer av leseplanene.
Takk for hjelpen. Det virker som svar to er riktig. Jeg leste på nettet og det er nok den jeg er ute etter.
For en del år siden så jeg en fjernsynsfilm, som antagelig bygger på en bok. Jeg kan ikke glemme den og er interessert i tips om den.
Handlingen er som følger:
Det hele foregår på landsbygda i Canada og det er vinter. En politetterforsker blir sendt til landsbygda der det har hendt en alvorlig bussulykke med en skolebuss. Det er en kvinnelig buss-sjåfør som noen hevder har kjørt uforsvarlig på glatta og forårsaket ulykken. Vi får ikke se selve ulykken, men alle involverte kommer med sin historie. Jeg minnes det var en overraskende slutt.
Er det noen som kjenner igjen dette? Er det fra en bok, eller er det bare et kjedelig filmmanuskript?
Det er farlig å bli minnet om en gammel forelskelse. Jeg begynte å bla i noen bøker om Olav Duun, og plutselig så kom den gamle følelsen fram. Det blir nok et lengere møte med forfatteren fremover. Jeg har lagt inn et par sitater i farten som sier litt om hvorfor jeg setter pris på han.
Stadig vekk er Olav Duun en forfatter som er mere respektert enn han er lest. Sitt mest entusiastiske publikum har han hatt blant norsklektorer og litterater. Men Duun er rett og slett for god til at profesjonelle lesere skal ha han for seg selv.
Det er ei merkeleg mangslungen og motsetningsrik verd ein møter i Duuns diktning. Mennesket strir med maktene, i seg og utanfor seg, med natur og lagnad, sed og skikk, tru og overtru, redde tankar og vonde hugdrag; det struper og reiser seg, taper og vinn. Det er ei verd der striden står mellom lys og mørker, vondt og godt, himmel og hel, og der mennesket fyrst og fremst har berre seg sjølv og sin eigen styrke å lite på. Og denne verda er skildra med slik intuitiv evne, med slik synsk oppleving av både det lågaste og det høgaste i menneskehugen, at den diktaren som så visjonært hadde sett motsetningane i livet, han kunne ha gjort draumkvæde-skaldens ord til sine:
Eg hev vori meg upp med sky
og ne-att på svarte dikje,
eg hev set åt heite helviti
og ein deil av himmerikje.
Ryddet litt i min bokhylle for noen dager siden. Der fant jeg en bok av Tore Zetterholm Levende litteratur. Det er en bok som tar for seg de største litterære verk gjennom alle tider med en kort omtale av de sentrale verkene. Boka er fra 1986 og jeg vet ikke hvor lett det er å få tak i den, men jeg tror det er en del å finne i denne boka om "det store prosjektet".
De har en jerngryte, og i bunnen av den finner de sannheten så sant sannheten er å finne.
Sannheten?
Ja, alt har en sannhet.
Hva er min sannhet?
Det kan jeg ikke svare på. Det vet en bare selv.
Noen ganger er det det beste som kan hende en skapning, at den får være i fred. Når to skapninger er sammen og de får være i fred, kan det hende noe som ingen annen vet om og som får den aller største betydning.