Bokelskere.no

Skal forsøke med en aktiv lesehelg. Det ligger utrolig mange bøker på vent. Skal bli ferdig med Kerstin Ekmans bok Urminnes tegn. En merkelig bok og jeg vet ikke om jeg forstår alt, men den pirrer. Ellers står Robert Dams Avhopperen på programmet. Alle de andre får vi komme tilbake en annen gang.
God lesehelg til dere alle!

Jeg hadde Olav Duun som min favorittforfatter for en god del år siden. Kjøpte samlede verker i 12 bind + flere bøker om hans forfatterskap. Har lest veldig mye ( men ikke alt) selv om det nå er mange år siden, mye er gått i glemmeboken. Fortsatt mener jeg at han er en av de største.
Skulle gjerne ha vært med på en felleslesing, men jeg tør ikke sluke mere nå, har mange andre prosjekter på gang og stabelen skal lese er meget høy. Jeg må lære meg å avslutte det jeg begynner på, ikke bare legge til side.
Men om det skulle bli stor interesse her for Olav Duun, så kan det nok hende at gamle "flammer" dukker opp igjen og jeg slenger meg litt med.

Den uartige Dreng er vel kanskje ikke en av de mest kjente og interessante eventyrene til HCA. Men den er kort, bare på knappe to sider. Dette er sagnet om Amor fortalt med Andersens egne ord. Et av eventyrene jeg forbigår i stillhet.
Men neste eventyr hører med til de virkelig store, en topp tre i mine øyne. Nemlig Reisekammeraten som jeg ønsker å dvele litt ved. God lesing!

Dette kan bli spennende og jeg ønsker å bli med. Du har valgt ut noen verker, men det er mye mere. Gilgamesj er sentralt, kanskje verdens eldste litterære verk.
Sitter med verket Verdens litteraturhistorie i 12 bind. Bind 1 er perioden inntil år 500. Her står det mye om indisk, iransk, kinesisk litteratur. Ønsker du å ha med alt dette, eller konsentrere deg om Europa og vesten?
Det ser ut for at det kan bli mange travle år fremover, godt pensjonisttilværelsen ikke er så langt unna.

Kanskje er det en grunn til at BB er en av de fire store og at han har hatt en framskutt plass, selv om vi synes han er litt avleggs i dag. Leste Synøve Solbakken for få år siden og syntes den var ok. De andre kjente bøkene av han leste jeg litt av i min ungdom ( 50 år siden), har noen vage minner. Kanskje er det på tide å lese disse på nytt. BB samlede verker står i bokhylla, så det er bare å begynne ( bortsett at det er minst 17 bøker som står på tur først - sukk).

Tommelise blir røvet av en padde som vil at hun skal bli brud til hans sønn. Heldigvis blir Tommelise reddet av noen fisker og hun har en reise gjennom insektenes og biologiens verden. Til slutt kommer hun til en markmus og blir lovet bort til naboen som er en muldvarpen. Tommelise blir helt forskrekket og vegrer seg alt hun kan. I muldvarpens ganger ligger det en død fulg som Tommelise synes så synd på, og det viser seg at den ikke er død. “Takk skal du ha, du søte lille pike!” sa den syke svalen. “Jeg er blitt så god og varm, snart får jeg kreftene igjen, ute i det varme solskinnet!”
“Åh,” sa hun, “det er så kaldt ute, det snør og fryser. Bli her i den varme sengen, så skal jeg pleie deg.”
Det går godt med fuglen og neste vår flyr den ut. Sensommer og høst kommer og giftemålet med muldvarpen nærmer seg. Da kommer svalen og hjelper henne. Tommelise finner sin prins langt fra det kalde nord. Og eventyret slutter med følgende ord:
"Adjø, adjø!” sa den lille svalen og fløy igjen bort fra de varme landene, langt bort, tilbake til Danmark. Der hadde den et lite rede over vinduet hvor mannen bor som kan fortelle eventyr, og for ham sang den “kvirrevitt, kvirrevitt” - og derfra har vi hele historien.

Tommelise er det første eventyret i det andre Eventyrheftet HCA utga. Heftet kom i desember 1835.
Eventyret handler om en kone som så dypt ønsket seg et barn at hun gikk til en heks. Hun fikk et frø som hun plantet, og der vokste en vidunderlig blomst opp, i blomsten lå ei lita jente ikke større enn en tomme.
Fra starten av eventyret har jeg sakset:
Et nydelig, lakkert valnøttskall fikk hun til vugge, blå fiolblader var madrasser, og til dyne fikk hun et rosenblad. Der sov hun om natten, men om dagen lekte hun på bordet, hvor konen hadde satt en tallerken som hun hadde lagt en hel krans med blomster rundt, og stilkene stakk ned i vannet. Her fløt et stort tulipanblad, og på det måtte Tommelise sitte og seile fra den ene siden av tallerkenen til den andre. Hun hadde fått to hvite hestehår å ro med. Det så riktig fint ut. Synge kunne hun også, å, så fint og nydelig, aldri før hadde noen hørt slikt.

Men verden er ikke bestandig et trygt sted å være og det fikk Tommelise erfare.

Jeg synes boka hadde kvaliteter som jeg ikke riktig fikk fatt i. Jeg er begeistret for rike skildringer om natur, vær, tanker, overtro osv, og følte at det var mye av det. Men jeg fikk ikke tak i dette, det ble bare masete. Jeg hørte lydbok, kanskje hadde jeg fått et helt annet inntrykk om jeg hadde boka fysisk tilstede ( se det jeg har skrevet om lydbok vs papirbok).

Lydbok. Den fikk tida til å gå. Det var en spennende historie og jeg ønsket å se hvordan det gikk. Men det var også det hele - vet egentlig ikke hvor mye jeg sitter igjen med. Hadde papirboka gitt et annet inntrykk?
Om jeg vil anbefale boka til andre kommer an på hensikten med å lese: for å få tida til å gå med en spennende og interessant historie, ja. For å få en litterær opplevelse, nei. Men for all del, les selv og avgjør. Jeg terningkast fire.

Jeg har ikke brydd meg om lydbøker, bortsett fra en kort periode for mange år siden da jeg hadd lang pendlevei. Noen dager nå har jeg vært tvunget til å bruke lydbok. I denne forbindelsen har jeg gjort noen iaktagelser.
Det er enkelt å bruke lydbok. Jeg trenger ikke å anstrenge meg, lyden/ boka går videre om jeg er med eller ikke, trenger ikke tenke, alt blir servert ferdig med hastighet, tonefall, lydstyrke osv. Jeg trenger ikke å bry meg om bokstaver, ord, setninger og avsnitt.
Papirboka må jeg se bokstavene, lyder, ordbilder. Her er det mye mere arbeide og det kreves noe av leseren.
Men jeg foretrekker papirutgaven. Se hvilke ord som er brukt, og hvordan ord danner setninger, meninger og avsnitt, hvorfor er dette ordet brukt istedenfor et annet. Jeg vil stoppe opp, smake på ord og setninger, gå videre og så litt tilbake og neste avsnitt vil jeg gå raskt over. Lydboka har en jevn strøm som jeg ikke kan styre over, jeg ønsker selv å bestemme og lese mellom linjene. Til lydboka kan jeg slumre til en historiefortelling uten anstrengelser, men jeg ønsker å være med.
Hva ønsker du?

Hei. Jeg er kanskje ikke en rette til å svare på slike tekniske saker. Jeg fikk mitt første datakurs rundt 1990, og i følge min datatekniske sønn så befinner jeg meg der ennå.
Har lenge fablet om å kjøpe meg lesebrett noe som ble gjort for få uker siden. Jeg valgte meg nyeste utgave av iPad og er meget godt fornøyd med denne. Har ikke lest så mange bøker på den ennå, men den er fin til å søke på Internett, mailskriv osv, bruker nå bare den når jeg er på bokelskere.no. Nå da jeg har et midlertidig øyeproblem og skal være forsiktig med lesing, fungerer den meget bra. Dette er hva jeg mener og etter å ha satt opp en liste over hva jeg ønsket, tilfredsstilte denne det meste. Mye er bra, valgets kvaler er det verre med.

Den lille Idas blomster handler om nettopp lille Ida som sitter med sin privatlærer og gråter over visne blomster. Studenten legger ut i det vide og brede om hvorfor, fordi de hadde vært på ball natten føre. Senere skal Ida legge seg, men i stedet for å sove samtaler hun med sine leker og blomster, og fortsetter der studenten sluttet. Blomstene var ganske visne neste morgen og skulle begraves.
Den lille Ida er Ida Thiele, datteren til folkeminnesamleren Just Mathias Thiele, en av HCA velgjørere. Studenten i eventyret er nok Andersen selv. Dette eventyret var det første han skrev helt ut fra sin egen fantasi. På denne tiden skulle ikke barnebøker handle om fornøyelser. De var vanligvis formelle, oppbyggelige tekster som la vekt på moral og var ment å oppdra, ikke more unge lesere. Dette kommer også fram i eventyret da Cancelliraaden kommer inn og sier: Er det at bilde barnet saadan noget ind! Det er den dumme phantasien!
Eventyrene har en autentisk historiefortellende stemme med overbevisning og sannhet i språket, som var enkelt uten å være banalt, og som alle kunne forstå. Dette første eventyrheftet var det første betydningsfulle skjønnlitterære verket for barn og en av de tidligste bøker skrevet spesielt for barn, og som fortsatt leses av mange i dag.

Dette var de fire eventyrene i det første Eventyrheftet som kom ut 8. mai 1835. Det neste hefte kom ut et halvt år senere og innholdet tre nye eventyr: Tommelise, Den uartige Dreng og Reisekammeraten. De kommende ukene er det disse eventyrene som står i fokus.
God lesing!

Bøker om Jødefolket og Israel fra Abrehams tid til i dag.
Her er bøker med en positiv innstilling og med en kritisk holdning.

Jeg fikk to likelydende meldinger medfå min mellomrom fra denne personen sent i går kveld. Har slettet dem. Er skeptisk til slik post.

En liten titt på Skavlan en fredag for noen uker siden skapte interesse for boka Avhopperen av Robert Dam. I de følgende dagene var det to artikler i avisen Vårt Land. Boka er nå satt på leselista.

Nyeste bok i min bokstavlig er: avhopperen av Robert Dam. Den ble kjøpt i ettermiddag.