Bokelskere.no

I eventyret om Venskabspakten oppstår problemene da den ene edsbroren tross sterk kjærlighet til den andre bærer rundt på en indre, ubevisst lengsel etter det motsatte kjønn. Dermed er den ellers så naturlige kjærlighetspakten truet.
Her er det mye å lese mellom linjene og spørsmålet blir igjen hvor mye vi skal tolke eller bare la fortellingen være som den er. Et eventyr der handlingen er lagt til Grekenland og med noen henvisninger til gresk mytologi. Ikke det helt store eventyret, men det hører med i samlingen.
Neste eventyr ut er Ole Lukøie, kanskje det gir litt mere.

Jeg valgte å lese boka ut fra min oppvekst i samme kommune som bokas handling foregår i. Det var noe spesielt å lese om steder der jeg gikk/ var kjent og på samme tid som boka omhandler. På mange måter kunne det ha vært meg som det handlet om, selv om jeg vokste opp i en annen del av kommunen og min vei ut i verden ble ganske annerledes. Gjennkjennelsesgraden til min egen oppvekst var stor og likevel veldig forskjellig. "Livet hadde nok fått et annet innhold enn det fikk, ...". Dette er vel kanskje noe som gjelder for de fleste av oss litt opp i årene.
Boka var grei og lettlest, ville gjerne lese videre for å se hvordan det går. Men likevel mangler det noe, boka blir for enkel - en bok jeg aldri ville ha lest om det ikke var for felles oppvekststed.
Men for all del, dette er min subjektive opplevelse, les boka og si din egen mening.

Har lest innleggene her og er veldig enig i det meste som er skrevet. Knausgård har jeg bestemt meg for ikke å like. Mye annet styrer jeg også unna som idrettsbiografier, poplitteratur ol. Krim er også noe jeg ikke er så begeistret for.

En Rose fra Homers Grav er et av de korteste eventyrene HCA har skrevet, ca en side. Her er det en fortelling om en rose som vokser på graven og en nattergal. Rosen er for stolt av å blomstre på den store mesterens grav, er for hellig til å blomstre for den fattige nattergal som synger seg til døde. Men da lød det fottrinn og mellom de fremmede var det en dikter fra Norden som plukket rosen, kysset den og førte den med seg til tåken og nordlysets hjem: "Som en Mumie hviler nu Blomsterliget i hans Iliade, og som Drømme hører den ham aabne Bogen og sige: Her er en Rose fra Homers Grav!"
En fin liten historie, les den.

En liten trykkfeil i min bok.Venskabspagten er hoppet over og kommer nå sammen med eventyret om Ole Lukøie. Finn dem fram og les.

Jeg er stort sett altetende/ -lesende. Men holder meg langt unna krim og fantasy.

Leste nettopp ferdig boka som jeg lenge har ønsket å lese. Helt siden jeg så filmen på norsk TV for en del år siden, har denne ligget i lista over ønskede bøker ( for filmen måtte baseres på en bok!). Boka handler om en ulykke med en skolebuss der mange barn omkom. Selve ulykken hører vi lite om, men om juridiske etterspill og hva enkeltpersoner opplevde. Fire personer som på hver sin måte var involvert kommer med sin historier. Det er bussjåføren,en far som kjørte etter bussen, en hardt skadet skolejente og en advokat som skal bistå foreldrene i forhold til erstattningskrav. De får alle hvert sitt kapittel hvor de får snakke uforstyrret om alt det som opptar dem før, under og etter ulykken. Opplevelsene er forskjellige, alle tar de med seg bakgrunnsopplysninger som ikke er reelle i forhold til ulykken, eller er det kanskje det de er? Er det bestandig riktig å legge skylden på andre og kreve økonomisk vederlag?
Vet ikke helt hva jeg sitter igjen med, men boka grep meg. En artig måte å la de involverte få komme med sine synspunkter uten innblanding.
Så vidt jeg vet er ikke boka oversatt til norsk. Jeg leste den på engelsk, noe som gikk over all forventning. Så jeg vil anbefale alle å se nærmere på denne boka, finn den og les den!

"Når verden går meg imot, og det unnlater den sjelden å gjøre, når dertil gis noen leilighet, har jeg stedse funnet meg vel ved å anvende friluftsvandringer som demper for min smule bekymring og uro".
Dette er begynnelsesordene til Kvernsagn av P Chr Asbjørnsen. Jeg har dette som et favorittsitat, men kan bytte ut friluftsvandringer med andre ting, f eks vedhogst, en god bok o l.

Endelig ble jeg ferdig med en hel bok, den første dette året. Og så var det bare en tynn liten sak på ca 150 sider ( takk for at ikke alle bøker ser ut som mursteiner): nemlig Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede av Jan Wiese. En fin liten bok, men jeg vet ikke om jeg var helt med hele tiden.
Bare en tynn liten bok i løpet av en hel måned, det er ikke hele sannheten. Jeg har vært innom mange bøker både fag og skjønnlitteratur. Snart kommer det flere, mange halvleste bøker ligger på nattbordet.

"I Byen Florents, ... ligger et konstigt vel udarbeidet Metalsviin; det friske, klare Vand risler ud af Munden paa Dyret ... det velformede Dyr blive omfavnet af en smuk, halvnøgen Dreng, der sætter sin friske Mund til dets Tryne."
Slik starter eventyret Metalsvinet. Dette er historien om en fattig gutt som er sendt ut for å tigge, men ingen gir han noe og han våger ikke å dra hjem. I stedet setter han seg ned ved grisen og sovner. " Det var Midnat, Metalsvinet rørte seg, han hørte, at det sagde ganske tydeligt: Du lille Dreng, hold Dig fast, thi nu løber jeg!"
Nå går ferden gjennom museer der statuer og malerier blir levende. Litt kjennskap til italiensk renesannse kunst er greit å ha med seg.
"Tak og Velsignelse selv! sagde Metalsvinet, jeg har hjulpet Dig og Du har hjulpet mig, thi kun med et uskyldigt Barn paa min Ryg faaer jeg Kræfter til at løbe! ja seer Du, jeg tør endogsaa gaae ind under Straalen af Lampen foran Madonnabilledet!"
Det går ikke så greit med gutten da han kommer hjem, men en handskemaker tar seg av han og lærer han opp i sitt fag. Siden kommer det en maler inn i historien og gutten begynner å male, en hund har også en rolle i eventyret.
"Handskemagerdrengen var bleven en stor Maler! ... deilig Dreng, der sad og sov paa Gaden; han heldede sig op til Metalsvinet paa Gaden porta rossa."

Fy HCA eventyret Storkene burde du ikke ha skrevet, i hvert fall burde du ikke ha tatt det med i eventyrsamlingen din. Det var et kjedelig eventyr og slutten var under enhver kritikk. Slik går det ikke ann å si/ skrive i dag. Nå bruker jeg dagens moralstandar og pedagogiske prinsipper på et eventyr som er skrevet for omtrent 150 år siden. Er det riktig å måle alt ut fra dagens standard, eller skal gårsdagens skriverier dømmes etter gårsdagens moralkrav?

Neste dikt er Metalsvinet, et forholdsvis langt eventyr ( ca 19 sider) og En rose fra Homers grav, et av de korteste eventyrene, en side bare noen få linjer lenger enn Prinsessen på ærten.

Ha en god helg og en god lesing.

Den flyvende koffert er en enkel fortelling om en rikmannsønn som kaster bort alle pengene han arver. Vennene forsvinner, men en gir han en koffert som viser seg å være magisk, setter han seg i den kan den fly. og det gjør den like til prinsessens slott. Og som det alltid blir, oppstår det søt musikk. Mannen har ingen gaver med seg, bare et eventyr som han forteller.
Her blir det fortalt et eventyr i eventyret. Egentlg var det meningen at dette skulle bli et selvstendig evntyr. Det HCA forteller er litt satirisk og "åndseliten" i København får sitt pass påskrevet.
Mannen drar fra prinsessen dagen før giftermålet. Han reiser med sin koffert med masse fyrverkeri, og han ønsker å høre hva de snakker om i byen. "Parkerer" kofferten i en skog utenfor byen og går inn for å høre hva det blir snakket om. Da han kommer tilbake til kofferten, har fyrverkeriet tatt fyr og kofferten er brent opp. Nå kan han ikke komme til sin prinsesse og må resten av livet gå rundt i verden og fortelle eventyr ( for det kunne han).
Er dette en selvbiografi. Forteller HCA om seg selv, isteden for å gifte seg velger/ må han fortelle eventyr resten av livet.

Både Den flyvende koffert og Storkene er allerede lest. En kommentar til eventyrene kommer ganske snart. Jeg har en del kritiske merknader til Storkene, så les den om du ikke alt har gjort det. Eventyrene er ganske korte og jeg tror alle fins på nettet. Jeg bruker en utgave i tre bind utgitt rundt 1965 skrevet på dansk ( orginalspråket?).

De kommer fram til Paradisets Have og blir der møtt av Paradisets Fee som viser prinsen rundt i paradiset. Det blir kveld og de må gå til ro. Nå sier Feen at kysser du meg på munnen, vil Paradiset synke dybt inn i jorden og være tapt for prinsen. Feen lokker prinsen med seg: "Græder du over mig? hviskede han, græd ikke, du deilige Qvinde! Nu begriber jeg først Paradisets Lykke..." og han kan ikke la være å kysse henne, også på munnen. Da lyder et forferdelig tordenskrall: "Den kolde Regn falt paa hans Ansigt, den skarpe Vind blæste om hans Hoved, da vendte hans Tanker tilbage. Hvad har jeg gjort! sukkede han".

Neste eventyr ut er Den flyvende Koffert.

"Det var en Kongesøn, Ingen havde saa mange og saa smukke Bøger, som han; Alt hvad der var skeet i denne Verden kunde han læse sig til og see afbildet i prægtige Billeder. Hvert Folk og hvert Land kunde ha faae Besked om, men hvor Paradisets Have var at finde, dersom stod der ikke et Ord; og den, just den var det, han tenkte mest paa."
Slik begynner eventyret Paradisets Have. Prinsen begir seg ut på en vandring alene og kommer ut for et fryktelig uvær. Han finner en hule der en gammel kjerring griller en hjort. Hun er mor til de fire verdensvinder og de kommer snart hjem. Det viser seg at Østenvinden skal besøke Paradisets have neste dag, og prinsen skal få lov til å følge med på turen.
Et fint lite eventyr der det egentlig ikke skjer så mye, men det er godt fortalt. Det er lett å bli fristet, og da er spørsmålet om hvor lett vi gir etter for fristelsen. Dersom du har muligheter, les eventyret, det er ikke så mange sidene og jeg vil komme tilbake med mer senere.

Eventyret De vilde Svaner hører med blandt de aller beste eventyrene. I min subjektive verden ligger det på topp tre. Dette eventyret innholder alt et eventyr bør ha med. Her er både onde og snille mennesker. Prinser blir av den onde stemoren skapt om til ville svaner og prinsessen blir satt bort til et fattigt bondepar langt fra slottet. Her er dramatiske fluktforsøk, hekseri og spesielle avtaler. Her er en god prins som lar seg fortrylle og en kirkens mann som bare ser det onde. Prinsessen må lide seg gjennom sitt forsett i stumhet, og er nær ved å mislykkes. Men endelig kan hun snakke. Her er sentimentalitet ved siden av det dramatiske og overnaturlige.
Dette er et eventyr jeg har lest utallige ganger, både for meg selv, for egne barn og i skolen. Jeg blir aldri ferdig med dette eventyret og oppdager stadig nye ting. Nå er jeg på vei inn i biografier og tolkningene verden - og her er det mye å finne.
Mye mer kunne vært skrevet, velger å stoppe her, men kommer sikkert tilbake til dette en annen gang.

Så er det bare å fortsette i HCA eventyrverden . Jeg tar likeså godt tre eventyr i ett: Paradisets Have, Den flyvende Koffert og Storkene.