Han skulle aldri gifte seg, nei visst. Så eg trudde i grunnen ikkje at det var nokon friar som kom. Men det var det.
Velsignelse ved reisestart
Måtte veien stige opp for å møte deg,
måtte vinden alltid være deg i ryggen,
måtte solen skinne varmt på ditt ansikt.
Regnet faller mykt på dine åkrer,
og til vi møtes igjen,
måtte Gud holde deg i sin hånd.
Dette gamle keltiske diktet ( som kanskje begynner å bli litt "slitt") fant jeg i boka Ilden fra vest av Harald Olsen. Her er det flere dikt om reising. Diktene er fra keltisk/ irsk fromhetstradisjon og er fra 1000 til 1500 år gamle. Flott lesing som jeg anbefaler videre.
Samtidig bør vi huske på at også slike historier er sanne - i hvert fall for den som tror på dem. For sannhet er et vidt begrep, og enhver setter grensene der han selv føler for det.
Jeg kom over Bokelskere.no for noen år siden da jeg lette etter et program for registrering av bøker. Ble ganske fort dratt inn i registrering og diskusjoner.
Ja, forumet har påvirket meg og mine leseinteresser. Jeg følger med på diskusjoner og leser bokomtaler. Ofte ser jeg hva andre skriver/ mener før og mens jeg leser. På mange måter har dette ført til en noe mere systematisk og planlagt lesing og dette mener jeg har beriket mitt forhold til bøker og litteratur.
Men det har også en bakside. Det har dratt meg litt bort fra det jeg tidligere var opptatt av og noen ganger kan det føre til litt stress - vil være med på så mye mer.
Tidligere har jeg for det meste vært alene med mine bøker, her har jeg muligheter til å dele tanker og opplevelser med andre. Dette er kanskje noe av det beste med forumet.
I fem dager drar kystvakten ut, de pårørende i enda en uke til. De finner ingen ting. Overhodet ingenting. Ingen spor etter mennene, ikke en flis av båten. Ni og et halvt år senere oppdager en fra letemannskapet ... 3600 km vest for Hawaii, et båtvrak på stranden...Sarah Joe.
Rett i nærheten rager et kors av drivved fra en enkel grav, en steinhaug. Et par knokler stikker opp av sanden. Det viser seg at det er levninger av Scott Moorman. Hvem som har begravet ham her, og hvor de andre er, forblir en hemlighet.
Nei da. Et blad kan være seriøst selv om de tar opp ting jeg i utgangspunktet ikke syntes noe om. Og så er jeg ikke krimhater ( selv om det kan virke slik). Jeg konstaterer at det er mye krimbøker og lurer på om jeg går glipp av noe. Jeg er åpen for det meste og klar for å ta nye utfordringer. Ønsker innspill fra dere der ute og det har jeg fått. Det er flere bøker i min bokhylle som ligger klar til lesing - så kanskje blir jeg en krimelsker etter hvert.
Jeg er sikker på at det ligger store skatter på øya. Men det kommer til å koste mye tid og penger å få tak i dem. Hvis jeg var ung, ville jeg ha begynt forfra igjen.
Du bygger murer for å være trygg...Trenger jeg disse murene, da?
Når du tror at du er alene og at du selv er den eneste du kan stole på, ja, da trenger du murene. Meningen med selvforsvarsverk er jo å holde det onde ute, men i realiteten stenger de ofte det onde inne. Det som i utgangspunktet gjorde deg trygg, kan til slutt ødelegge deg.
Men trenger jeg ikke murer? Er ikke murer en god ting?
Hei til dere som har svart til nå. Det virker som om jeg oppnådde det jeg ville, nemlig å skape en debatt. Jeg ønsket å provosere litt og er vel ikke så avvisende som det kan se ut som. Kanskje har jeg bestemt meg for ikke å like krim, men dere kan forsøke å få meg på andre tanker. Har lest noe, men føler at de er unaturlige, later som om verden er slik og så opplever jeg det annerledes. Jeg er klar over at feltet er stort og jeg ønsker å se litt mer på dette med utgangspunkt i siste nr av Bokvennen. Problemet er at det er så mye annet som fanger min interesse og så er jo dette også snakk om smak og behag.
Forøvrig er det en "krimbok" jeg likte veldig godt, Angiveren av Liam O'Flaherty. Er det noen som har lest den?
Hjelp! Jeg har et problem: jeg liker ikke kriminallitteratur.
Det flommer over av disse bøkene, over alt blir jeg minnet om kriminallitteraturen og dens verden. Går jeg inn i en bokhandel, et kjøpesenter eller en bensinstasjon/ kiosk, er det disse bøkene som har best utstillingsplass, og her på Bokelskere har de også stor plass. Sist jeg var inne på mitt lokale bibliotek, hadde kriminalbøkene fått hedersplassen og den tradisjonelle litteraturen var "stuet bort i en krok".
Jeg abonnerer på tidsskriftet Bokvennen, og jammen var ikke nr som kom like før påske et temanummer om kriminallitteratur. Og jeg som trodde at Bokvennen var et seriøst blad.
Og så har vi nettopp hatt påske med utrolig mye fokusering på temaet. Er det fordi påsken er et drama i seg selv ( som langt overgår de fleste krimbøker).
Er det meg det er noe galt med som ikke følger med i tidens sjangere? Gi meg en god grunn til å lese disse bøkene. Eller er det noen som vil støtte meg?
Tar gjerne en diskusjon.
Før han sovner, noterer han: Ingenting er mer befriende enn selvvalgt ensomhet.
Jeg fant boka ved en tilfeldighet på biblioteket. Og siden jeg er glad i kart og fjerne øyer, måtte jeg selvsagt låne den. Koser meg nå med en øy eller to om gangen, drømmer meg vekk på kartet og er en oppdagelsesreiser på vei inn i ukjent farvann. Og selvsagt får jeg lyst til å lære mer - kanskje også besøke en øy eller fler, men som undertittelen på boka: øyer jeg aldri kommer til.
Dette er en bok som gir meg masse, alle disse unyttige kunnskapene som jeg bare må ha. Takk også for en fin bokomtale. Og så til alle: kjøp boka, lån den og les, reis på kartet og drøm deg bort. Her er sydhavsøyer, øyer som nesten er umulig å gå i land på og øyer der temperaturen knapt overstiger 0 grader i løpet av året.
På den endeløse, kuleformede jorden kan ethvert punkt bli sentrum.
Det er rett og slett ikke mulig å projisere jordens krumme overflate på en plan flate og samtidig få en sann gjengivelse av flater, lengder og vinkler. Det todimensjonale verdenskartet er et kompromiss, ... Til syvende og sist dreier det seg simpelthen om å begripe verden, rette den ut nordfra og få et gudelignende overblikk over den.
Naturligvis tilsvarer globusen jorden mer enn kartene i atlaset, ... Men kuleformen er like genial som betenklig. Jordens holdningsløse gestalt har ingen kanter, har hverken over eller under, hverken begynnelse eller slutt og lar alltid en side være skjult.
Jeg hadde allerede venner meg til fingerreiser i atlaset, erobret fjerne verdener i stuen hjemme, hvisket fremmede navn.
Jeg har heller ikke lest Bibelen fra perm til perm, og kommer neppe til å gjøre det noen ganger. Bibelen er et helt lite bibliotek, mye er interessangt og lesverdig. Men det finnes også tekster som bare er for de helt spesielt interesserte, lover og forordninger, ukjente kriger osv.
Bibelen er en bok jeg stadig kommer tilbake til, bruker den som oppslagsbok, leser enkelte bøker i sammenheng. Her er fantastiske noveller som f eks slutten på Johannes evangelium og mye mer.
Hva mer vi legger i Bibelen, må den enkelte svare for seg.
For de fleste av oss her på forumet er det vel innholdet i bøkene som er det viktigste.
Men noen ganger er det også deilig å holde en bok i hånda, kjenne den og se på den.
Rare titler og merkelig innhold kan det også være artig å ha.
Hva med gamle bøker?
Mange bøker som jeg legger til min boksamling finnes ikke i systemet fra før, så jeg må legge de inn - og da er det spørsmål om utgivelsesår.
La inn en gammel bok for noen dager siden. Det nye testamentet og salmenes bok på nederlandsk. Boka så ganske gammel ut, men jeg stusset da jeg fant utgivelsesåret: 1658!
Er det noen som har eldre bøker?
Hvordan boka har havnet hos meg, vet jeg ikke. Har arvet noen bøker av besteforeldre og gammel tante, sjøfolk i familien, så den er nok kommet til meg på den måten.
Bibelen er en bok som de fleste av oss har et forhold til. For enkelte er det boken som gir trøst og oppmuntring, svaret på livets mening, for andre er det en bok til forargelse. For atter andre er det en bok med språklig betydning og inspirasjonskilde til forfattere og filosofer.
Jeg har samlet alle de utgavene jeg har av hele Bibelen og av deler ( eks NT). Her er mange forskjellige utgaver og bøker som har en spesiell verdi for meg.
Etter hvert vil jeg legge ut flere bøker og skrive kommentarer til noen av dem.
Ta en titt og se!
Jeg fikk ikke helt taket på denne boka. Det var omtalen av boka som gjorde meg nysgjerrig og en tur til biblioteket. Har nå slitt meg gjennom halve boka, lånetiden er over og boka ble levert i dag. Mye fram og tilbake i boka og jeg fant ingen rød trå, bare enkelte løse biter selv om det er en del felles. Kanskje med mere intens lesing at utbytte hadde blitt litt større. Det er så mange andre bøker som ligger og venter, så hvorfor slite mere med denne.
Min subjektive vurdering gir terningkast to, det er allikevel håp for den som har tid.