Bokelskere.no

Jeg tror jeg må velge Medea og hennes barn av Ljudmila Ulitskaja. Har lest den før, men på lang hytteferie går man av og til tom for lesestoff og må begynne å lete i hyllene etter noe som frister til gjenlesing. Her på Bokelskere leste jeg en omtale for ei stund siden - det var vel det som gjorde at jeg plukket fram denne igjen.

En mangfoldig familiehistorie fra Krim, med den barnløse enken Medea i hovedrollen og kvinner (søstre, svigerinner, nieser, nabokoner) i alle vesentlige biroller. Lærerik og varm!

... og så får man mye geografi og kulturhistorie med på kjøpet! Må tilstå at jeg på forhånd var nokså blank når det gjaldt nyere historie, folkeliv og politiske omveltninger på Krim.

Mina vokser opp hos besteforeldrene i Solør; mens moren bor i Oslo. Faren er en kenyaner som hun aldri har sett, og som moren aldri snakker om. Som voksen drar Mina ut for å finne ham, nærmest på lykke og fromme.

Vi blir grundig introdusert for livet på landsbygda, først i Norge, siden i Kenya. Kontrastene er så voldsomme at de for meg ble vanskelige å forholde seg til. (For hovedpersonen også). Samtidig er det dette som er bokas styrke, men miljø- og menneskeskildringene blir for utbrodert, både de fra Norge og de fra Kenya. Når detaljene tar overhånd, kan det ødelegge en god fortelling.

Mina finner faktisk faren forbausende raskt, så ved endt lesing var jeg nokså overveldet: Dette var da ubegripelig usannsynlig! (Men det hender jo at tilfeldigheter fører fram til målet også i det virkelige liv ... )

Jeg var skeptisk i utgangspunktet, siden punkrocken aldri har appellert stort til meg, men boka var faktisk god likevel. Om ungdommelig overmot, vennskap, drømmer, suksesser og fiaskoer - jeg fikk assosiasjoner til "Those were the days, my friend, we thought they'd never end ..." Noen få beholder ungdommens illusjoner også i voksenliv og hverdagsliv - for andre blir voksenlivet en hard nedtur.

Spennende, ja. Og grei balanse mellom etterforskernes privatliv og selve saken. Men jeg tror ikke Unni Lindell vet hva en planteskole er ...

Takk for initiativet, Lillevi - jeg er med! Hadde nok ønsket å beholde Sweet Thursday på lista (den "muntreste"/"snilleste" av Steinbecks bøker etter hva jeg husker) - men det får være måte på pirk i et ellers godt opplegg.

Jeg har forholdsvis nylig anskaffet meg Steinbeck: A Life in Letters, redigert og utgitt av Elaine Steinbeck (enke etter John) og Robert Wallsten i 1975, nesten 900 sider med John Steinbecks brev gjennom et langt liv. Slikt trenger man heldigvis ikke lese fra perm til perm, men kanskje jeg kan fylle ut romanlesingen litt her og der ved hjelp av brevene.

Skal prøve å henge med på leseplanen fra starten, men de siste to ukene i september er jeg på ferie. Lese skal jeg selvsagt, men kommunisere skal jeg ikke.

Jeg må visst gjenta: Forutsetningen for å diskutere ei bok er at man har lest boka. Og selvsagt skal man ta den på alvor og diskutere den på egne premisser. Da må det også være lov å stille spørsmål ved et eventuelt budskap og hvor troverdig det er framstilt - forhåpentlig uten å gå i fella og bli misjonerende.

"Har man ikke noe forhold til religiøse bøker, er det bare å ignorere dem".
Tja. Kanskje.

Men i det siste avsnittet ditt blander du sammen snørr og barter. Som ikke-troende provoseres jeg ofte av både kristendom, islam, hinduisme og andre religioner. Samtidig prøver jeg av alle krefter å være tolerant overfor FOLK. Uansett hvor de kommer fra og hvilken religion de bekjenner seg til/evt. tar avstand fra.

Hva mener du egentlig med "religiøse bøker"? Bøker som beskriver religiøse opplevelser? Bøker som forkynner et religiøst budskap? Bøker som setter ulike religioner opp mot hverandre?

Det må da være legitimt å gi uttrykk for om man tror på budskapet i boka, om de religiøse opplevelsene virker troverdige, om man oppfatter den ene religionen som mer "spiselig" enn den andre osv.? Forutsetningen må naturligvis være at man faktisk har lest boka.

For øvrig: Når noen taler varmt for at "ikke-kristne" bør lese ei bestemt bok, må jeg tilstå at jeg blir mistenksom.

Det synes jeg låter som en god grunn - ikke en unnskyldning.

Trenger man noen unnskyldning for å kjøpe bøker?

En sentimental/nostalgisk roman om hjemlengsel, savn, skyld, skam, kvinneundertrykking og fremmedgjøring. Forfatteren har mye på hjertet - altfor mye. Detaljene blir overveldende; svulstigheter og nøkterne beskrivelser avløser hverandre. Jeg fikk aldri helt tak på hovedpersonen Henna. Veien hennes fra lykkelig barndom via dobbelt undertrykking og fram til "frihet" i et nordisk land var for så vidt interessant, men romanen som sådan ble for utflytende.

Det tok litt tid før jeg "knekket koden". Fra begynnelsen greide jeg ikke å kommunisere med hovedpersonene - men plutselig skjønte jeg hvilke roller de spilte i dette dramaet.
Når det gjelder forholdet far/datter, minner denne boka meg litt om Marions slør av samme forfatter - en roman som på langt nær grep meg i samme grad som denne.

Roy Jacobsen slutter ikke å overraske meg, spesielt når det gjelder språk og komposisjon. Denne boka framstår for meg helt annerledes enn noe jeg tidligere har lest av ham. I omtalen fra forlaget står det at dette er en oppfølging av romanen Virgo - den burde jeg/vi kanskje ha lest før? Nå tenker jeg iallfall at jeg bør lese den.

Hva heter boka? (Fævennens nettutgave er bare for abonnenter ...)

Et altruistisk tiltak - det betyr vel at man burde plassere de beste bøkene sine der? Neppe noe for meg.

Skjenselens korinter er en av mange noveller som har gjort inntrykk på meg gjennom et langt leserliv. Ellers er jeg litt i tvil om hvorvidt noveller egner seg som smakebiter - ofte synes jeg novelleforfattere taper seg litt når de gir seg i kast med romaner (Agnar Mykle er ett av "unntakene som bekrefter regelen").

Kanskje du inviterer til felleslesning av Steinbeck? - Lenge siden jeg har lest noe av ham, men jeg skulle gjerne fornye bekjentskapet med en del av persongalleriet hans!

unne oss ti dager i Sandefjord og nyte vår middag på hjemlengsel mens vi venter på Godot. Litt smilende livskunst er sikkert gunstig for ...

Artig initiativ! Jeg er imponert over alle de kreative svarene du har fått!

den glemte hagen, der snøsteinen glimtet i måneskinnet og fikk oss til å føle oss helt ute av verden mens vi vandret gjennom ...

Jeg skaffer meg lesestoff på ymse vis, men å finne ei bok på trappa har jeg aldri opplevd! Hent den fram igjen, du!