Bokelskere.no

Boka har jeg ikke lest, filmer og miniserier har jeg ikke sett, men NRKs dramatisering på 1970-tallet en gang klistret oss til radioen en kveld i uka. Jeg grøsser fortsatt når jeg minnes lyden fra trifidene: Swissj!

Elgjakt i nordsvenske skoger. Et sjumanns sammensveiset jaktlag pluss en selvbedt gjestejeger. En ulykksalig hendelse dagen før jakta preger alle jegerne - de er alle medskyldige i ulykken og prøver på ulikt vis å takle sin egen og hverandres skyldfølelse.

Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere - blant annet fordi hun skildrer mennesket i naturen på en slik måte at man ser, hører og lukter omgivelsene. Her gjør hun det igjen. Helt tydelig at hun kjenner og elsker dette landskapet!

I tillegg får vi en spennende historie om skyld, samvittighet, makt, avmakt og lojalitet, og vi får en påminnelse om hvor vanskelig det er å bevare en hemmelighet når det er for mange som kjenner den.

Elgjakt i nordsvenske skoger. Et sjumanns sammensveiset jaktlag pluss en selvbedt gjestejeger. En ulykksalig hendelse dagen før jakta preger alle jegerne - de er alle medskyldige i ulykken og prøver på ulikt vis å takle sin egen og hverandres skyldfølelse.

Kerstin Ekman er en av mine yndlingsforfattere - blant annet fordi hun skildrer mennesket i naturen på en slik måte at man ser, hører og lukter omgivelsene. Her gjør hun det igjen. I tillegg får vi en spennende historie om skyld, samvittighet, makt, avmakt og lojalitet, og vi får en påminnelse om hvor vanskelig det er å bevare en hemmelighet når man er mange som deler den.

Hun har kontaktet meg også - rett i papirkurven med henne!

Anne B. Ragdes En kald dag i helvete ble først gitt ut med tittelen før jeg kommer tilbake. Bedre salgsmuligheter med en mer spektakulær tittel, kanskje? For øvrig en av Ragdes bedre etter min mening, uansett tittel.

Hver forsommer drar jeg med ei god venninne til et solvarmt sted og med bøker i kofferten. Vi tilbringer stort sett dagene med lange, formålsløse vandringer og strandliv med bok og parasoll. Her er bøkene vi leste på stranda i Alanya de to siste mai-ukene i år.

Er du sikker på at det er nynorsk? Min utgave starter med en slags enkel, naiv dialekt (nordnorsk/trøndsk?) og glir over i nokså greit bokmål etter hvert som Celie vokser til og "utvider sin horisont".

Stadig mer merkverdig. Mange av de samme bøkene går igjen på begge listene dine. Det påfallende i grafen ovenfor er at det er foreldre som klager mest - vil de ha "voksenbøker" bort fra bibliotekhyllene for å skåne sine barn?

Jeg undres om det finnes tilsvarende oversikter her til lands? Jeg kan huske at det av og til pågikk diskusjoner om bøker som burde fjernes fra bibliotekene av ulike grunner, men det er mange, mange år siden.

I sannhet beroligende at noen bruker tida si til å gruble over (og fortelle videre) hva vi bør skånes for av nedbrytende litteratur. Trøste og bære.

Tør man spørre hvem oppleseren er?

Jeg har ikke lest boka, men filmen med Johnny Depp i hovedrollen er også ganske rabiat!

"Sådan är kapitalismen" sang Fredrik Åkerström en gang på sekstitallet ...

"En urolig leseropplevelse" var godt sagt. Og ikke så lite ekkel, vil jeg tilføye. Ikke før var man tilbake i en slags normaltilstand, før det kom et nytt tilbakeslag, og helt til jeg nærmet meg slutten av boka, var jeg i tvil om hvorvidt det var Pierre eller elevene hans det var noe muffens med. Creepy!

Vi fornemmer jo svarstemmen mellom linjene!

Sluttkommentarene fra læreren var dessuten ganske interessante - tyder på en nokså gammelmodig/moralistisk lærertype!

Ikke noe forsøk på sminking, nei - og likevel så mye usagt mellom linjene! Jeg synes faktisk han er enda mer rett på sak i denne boka enn i dem jeg har lest før. Men språket og ordkunsten er den samme som før - bare det å la et "bygdedyr" løpe over vegen foran bilen er jo ubetalelig!

Dette er den første boka jeg har lest av Le Clezio, og jeg er enig i at den neppe har innbrakt noen nobelpris. Men kjedelig var den da ikke! Heller tankevekkende. Dette er skjebnen til ganske mange barn i verden i dag, og det oppmuntrende ved Lailas historie er at hun har handlekraft og tidvis gode hjelpere slik at hun kan forlate gullfiskbollen og finne seg til rette ute i verden. En liten solskinnshistorie, faktisk!

Sammenlikningen med Paasilinna er ikke helt av vegen, men her er bakteppet atskillig svartere. En sprelsk blanding av nød, barbari, kjedsomhet, dagdrøm - og fantasifull handlekraft, som avstedkommer det ene initiativet etter det andre. Det var mye å le av for en avstandsbetrakter, men jeg syntes etter hvert det ble i overkant mange groteske avslutninger på de mange utfluktene mot Italias melk og honning.

Du kom meg i forkjøpet, Gretemor. Jeg har nettopp lest artikkelen, og om det nå skulle være slik at også denne boka er fiksjon - hva så?

Jeg har Travels With Charlie liggende på vent i "skal lese"-hylla, og gleder meg til å ta den fram når den tid måtte komme. Steinbeck er en av mine yndlingsforfattere, enkel og med stor respekt for de mennesker han skildrer. Hvem er det som våger å anklage ham for juks og fanteri?