Akkurat når det gjelder denne boka, har jeg ingen problemer verken med oversettelsen eller romanen. (Det er andre "felleslesere" som har antydet at oversettelsen ikke er helt i toppdivisjonen). Jeg leser gjerne engelsk, men når den aktuelle boka står lys levende i bokhylla mi - på norsk! - velger jeg minste motstands veg. Og er helt komfortabel med det.
Herlighet, her må jeg visst gå dypere ned i materien: Brukes det dialektiske virkemidler ellers i dialogene? Denne felleslesingen ballær på sæ' (- som det også heter på grenlandsk).
J. Edgar Hoover forsøkte av alle krefter å "få noe på" Steinbeck - uten å lykkes.
Her på våre trakter heter det faktisk "huser" og "treer" (trær) - uten at de innfødte ser noe barnslig i det ...
Jeg har henta den fram fra hylla og tar den med på ferie. Har ikke lest den siden hine hårde dager som student - og da som pensum. Av diskusjonene rundt innholdet den gangen husker jeg bare en viss enighet om at Steinbeck neppe var så "rød" som enkelte ville ha det til.
I så fall en veldig tidlig forløper: A Russian Journal ble gitt ut i 1948.
Men et puslespill kan være både avansert og krevende!
Flott omtale! Jeg har kost meg med denne boka flere ganger, men ikke alltid lest den fra perm til perm. Ofte har jeg grepet meg i å utforske selve bygningen: Hvor på kartet foregår det jeg nå leser om? Hvem er nærmeste nabo? osv.
Kanskje Perecs poeng når det gjelder Bartlebooths "pusling" nettopp er dette: Å betrakte selve livet som et prosjekt "uten annen hensikt enn sin egen fullførelse" -?
Ååååh! Denne leste jeg nok lenge før interessen for kulinariske nytelser ble vekket i meg. Har nettopp plukket den fram fra hylla og lagt klar for nedlegging i koffert: Rubicon blir med på Hellas-ferie!
A Passage to India har jeg ikke lest (har ikke hørt om den en gang, så jeg skal ikke juge på meg noe sånt) - men resten av "top ten" har jeg lest, og det er ikke bløff!
Jeg tror vi må betrakte disse historiene som det de er: Curious that this second-rate book, written for relaxation, should cause this fuss, skrev Steinbeck sjøl i et brev til Elizabeth Otis i juni 1935.
Likevel har jeg stor sans for måten det fortelles på. Vi ser personene stort sett bare fra utsida: En dag dukker den ene opp, etter ei tid kommer nestemann, de flytter inn og driver med greiene sine. Hvem de er og hvor de kommer fra, hvilke forhistorier de har og hva de ønsker av livet, får vi ikke vite stort om. Det er Danny som holder det hele sammen; de andre er satellitter som bare kretser rundt ham.
Steinbeck skriver sjøl i forordet (i min utgave i alle fall): "... når noen snakker om Dannys hus, da forstår alle at han mener en helhet som ble dannet av mange menn. Fra dem utgikk det lyst og glede, menneskekjærlighet, og til slutt en mystisk sorg. For Dannys hus var ikke så ulikt det Runde Bord, og ridderne omkring det ble da Dannys venner."
I et tidligere brev, til Mavis McIntosh i 1934, diskuterte han hvorvidt koblingen til det Runde Bord burde gjøres klarere: "The book has a very definite theme. I thought it was clear enough. I have expected that the plan of the Arthurian cycle would be recognized, that my Gawaine and my Launcelot, my Arthur and Galahad would be recognized. Even the incident of the Sangreal in the search of the forest is not clear enough I guess."
På betryggende avstand fra vold, kriminalitet, enfoldighet og søppel kan vi betrakte disse utskuddene og finne kvaliteter vi ikke hadde oppdaget hvis vi hadde kommet for nær. I all sin fornedrelse leter Danny og hans kompiser etter den hellige Gral, akkurat som Arthur og hans riddere, om enn på sitt eget vis.
Sigrid Undset avslutter sin versjon av Arthur-legenden slik: "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskernes tro forandres og de tænker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager."
Se der ja - jeg er og blir en håpløs skumleser. Der står det jo: "... og forbudet hadde ikke forandret noe hos Torrelli". Altså 1920.
Jeg har visst den samme utgaven som du, og koser meg med illustrasjonene fra filmen, som dukker opp iblant. Det ser forresten ut som filmutgaven har pyntet litt på utseendet til en del av personene, for eksempel Dolores (Sweets), som Steinbeck beskriver slik: "Det er sant nok at i det daglige var hennes stemme skrikende, ansiktet hardt og skarpt som en øks, kroppen kluntet og hodet fullt av egenkjærlige tanker."
En britisk gallon er faktisk enda mer enn en amerikansk. Hvis du lesket deg med "noen" gallons, ville du ha satt til livs over åtte liter cider!
Dette må du sjekke! Det vil jo bety at disse livsnyterne (så lenge det varte) fikk i seg atskillig mer drivstoff enn oversetteren har latt oss få vite ...
Boka kom vel ut i 1935? Ikke at det betyr så mye for selve historien, siden det neppe kan være åra etter krakket som skildres. Flere av hovedpersonene er jo nylig kommet tilbake fra "krigen" når dette utspiller seg. Den berømmelige "forbudstida" startet i 1920, og jeg tenker at Danny og de andre vindrikkerne kan ha hatt sin storhetstid før dette, så mye alkoholisk drikke som de greier å sette til livs ustraffet. Samtidig leser vi imidlertid om whiskykagger som ble gravd opp fra lure gjemmesteder ved spesielle anledninger, så jeg er på litt tynn is når jeg gjetter at historien strekker seg fra ca. 1918 til 1920.
Det "eventyraktige" var vel tilsiktet fra Steinbecks side, i og med at han så overtydelig trekker parallellen mellom dagdriverne og Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Dette er med hensikt skrevet som en legende.
Og det verste var at de hadde brakt med seg en gud, en stor og barmhjertig tordengud som var deres kjærlige, himmelske far, - en far hvis barmhjertighet og kjærlighet besto i at han hadde lagt drifter og lyster inn i menneskene, som han siden barmhjertig straffet dem for, med evige pinsler ... på stadig nye måter, i all evighet, evighet, amen ...
Noen av oss seniorer har ferie hele året; av og til reiser vi til og med bort fra heimen og gjør oss utilgjengelige i ukevis!
Dette ser bra ut. Jeg har lest alle før, med unntak av Turen med Charley, som jeg forholdsvis nylig har anskaffet. At jeg hadde alle stående i bokhylla, var jeg dermed helt sikker på. Først nå i kveld, da jeg skulle plukke fram alle sammen og legge dem i en kjekk og lett tilgjengelig bunke, savnet jeg Om mus og menn og Natt uten måne og ble grepet av et øyeblikks panikk. Men i våre dager fins det heldigvis råd for uråd. Bøkene er nå bestilt, og hvis Adibris holder hva de lover mht. forsendelse, burde jeg ha dem i hus før jeg drar på ferie. Hva skulle vi gjort uten netthandel?
Med to-tre ukers lesetid på hver bok, avhengig av sidetall, klarer du fint å variere lesingen. Jeg har heller ikke tenkt å lese BARE Steinbeck til langt utpå nyåret ...
Katastrofalt dårlig. Denne forfatteren styrer jeg unna for all framtid. Halvparten av boka handler om kjærlighetslivet til Petra, det meste av den andre halvparten består av oppstyltet kjekkasdialog med medhjelperen Fermin. Jeg har akkurat lest ut boka, og hvordan de fant fram til morderen, har jeg allerede glemt.
For øvrig blir jeg provosert når titler som faktisk er interessante, (originalen betyr "En båt lastet med ris") blir endret til noe så banalt som dette. Spekulativt!