Bokelskere.no

Vi har ikke noe politi her inne; men vi har en masse "synsere". Og i et diskusjonsforum må man forvente at folk tar opp spørsmål de er opptatt av, både når det gjelder litteratur og når det gjelder bruk av nettstedet. Jeg synes du har bidratt positivt og forholdt deg konstruktivt til denne diskusjonen, selv om jeg ikke er enig med deg. Bare fortsett å blogge og lenke og bruke Bokelskere slik det passer for deg, - ingen kommer til å svarteliste deg av den grunn.

Det er vel ingen som har ment at det byr på store problemer, - mange av oss er bare ikke interessert i å følge lenker til andre steder når vi er inne på Bokelskere, uansett om vi har meninger om boka eller ikke. Så hvis du poster bloggteksten din her, får du nok flere lesere: Både bloggleserne og oss andre!

Dette ville det for eksempel vært mange som hadde gått glipp av dersom Rose-Marie bare hadde skrevet en kort kommentar og så lagt lenke til bloggen sin.

Alt var bedre før. Det har det alltid vært. Vi som har levd ei stund, vil uvegerlig lengte tilbake til den tida alt var enkelt: Den tida da de som ytret seg skriftlig i det offentlige rom var folk som KUNNE skrive. Nå har blant annet teknologien sørget for at så å si alle kan ytre seg - og det gjør de! På det språket de synes de behersker. Innvandrere, dyslektikere, skoletapere, dialektfriker - de benytter seg av ytringsfriheten så det suser. Det er vel ingen uting - eller?

Jeg tror ikke norsk språk går i hundene av den grunn. Skjønnlitterære forfattere har jo til alle tider skapt sine egne språklige særheter, og i de fleste tilfeller har det beriket språket snarere enn å ødelegge det.

Og jeg på min side skjønner ikke hva som er problematisk ved å kopiere omtalen hit.

Fornøyelig. Siden dette er ei bokelsker-side: Har du prøvd med kakkelovn og Hel ved?

Spørsmålet er vel snarere om vi "tar til oss" for mye av det som ikke er skrevet av amerikanske/europeiske forfattere: Sjøl har jeg de siste åra prøvd å orientere meg litt mot det "fremmedkulturelle", og det tror jeg mange andre også gjør.

Det krever en del tid og innsats å skille mellom kvalitet og reint propagandamakeri på dette området, og det går på bekostning av klassikere og nyere kvalitetslitteratur fra "vår egen verden". Mye av "tredjeverdens-litteraturen" har jo fått kraftig drahjelp av forlagenes markedsføring, og vi lar oss i høy grad påvirke, tror jeg. Og dermed blir vi sittende der med utdaterte oversettelser av klassikerne, for vi er nok ingen pressgruppe ...

Jeg trår til med en lokal dialektvariant av et hjertesukk: "Det er møe en ska imellom" - og tid er en luksus!

Å ja - les Faulkner! Skulle gjerne vært med på felleslesing av noen av bøkene hans; de har mange sider og vinklinger som det ville være fruktbart å diskutere!

For øvrig har jeg en mistanke om at "gamle" amerikanske forfattere på en måte er blitt legender som ikke leses, men siteres: "Alle" vet noe om Hemingway, for eksempel, men jeg tror ikke det er kommet mange nyutgivelser av bøkene hans de siste 40 åra.

Men av dem du nevner, er vel Irving mye lest?

Jeg slutter meg til gratulantene - vel fortjent!

Jeg hadde også en stor klump i halsen da jeg leste om alle de små, unyttige, men kjente og kjære tingene som ikke fikk være med på lasset.

Nattmennesket slår til igjen! Gårsdagens lesing var en glede: Jeg ble endelig presentert for familien, og Mamma Joad gikk rett til hjertet på meg. Nå går jeg straks til sengs med familien, men har lyst til å dele nok et sitat fra Steinbeck; brev til Elizabeth Otis fra juni 1938:

This is a very happy time. The new book is going well. Too fast. I'm having to hold it down. I don't want it to go so fast for fear the tempo will be fast and this is a plodding, crawling book.

Så sant, så sant. Langsomt blir allting til ...

Jeg har nå bestilt filmen, som jeg skjønner at jeg må se. (Jeg har ingenting imot Malkovich).

Vel. Det at han påstår å kjenne henne, betyr vel ikke nødvendigvis at hun er en konkret person, snarere en type han har laget ut fra sitt kjennskap til en spesiell kategori kvinner. Det er for seint på natta til å filosofere stort over dette, er jeg redd. Men han fordømmer jo ingen av de personene han presenterer oss for. Jeg er i gang med Vredens druer nå - og der er det jo heller ingen av personene vi møter, som representerer ondskapen. De er små mennesker og ofre, alle sammen. Ondskapen er noe de aldri får skikkelig tak på.

Jeg har bladd litt i Steinbeck: A Life in Letters, egentlig for å finne noe om Vredens druer, men gjett hva jeg kom over nå? I 1938 fikk Steinbeck en forespørsel fra Claire Luce, som spilte Curly's wife på teateret og følte at hun ikke gjorde rollen godt nok - og hva tror du Steinbeck svarte? Jeg må visst gjengi bortimot hele brevet hans:

*She grew up in an atmosphere of fighting and suspicion. Quite early she learned that she must never trust any one but she was never able to carry out what she learned. A natural trustfulness broke through constantly and every time it did, she got hurt. Her moral training was most rigid. She was told over and over that she must remain a virgin because that was the only way she could get a husband. This was harped on so often that it became a fixation. It would have been impossible to seduce her. She had only that one thing to sell and she knew it.

(...)She learned she had to be hard to cover her fright. And automatically she became hardest when she was most frightened. She is a nice, kind girl and not a floozy. No man has ever considered her as anything except a girl to make. She has never talked to a man except in the sexual fencing conversation. She is not highly sexed particularly but knows instinctively that if she is to be noticed at all, it will be because some one finds her sexually desirable.

(...) With all this - if you knew her, if you could ever break down the thousand little defenses she has built up, you would find a nice person, an honest person, and you would end up loving her. But such a thing can never happen.

I hope you won't think I'm preaching. I've known this girl and I'm just trying to tell you what she's like. She is afraid of everyone in the world. You've known girls like that, haven't you? You can see them in Central Park on a hot night. They travel in groups for protection. They pretend to be wise and hard and voluptuous.

I have a feeling that you know all this and that you are doing all this. Please forgive me if I seem to intrude on your job. I don't intend to and I am only writing this because Annie Laurie said you wondered about the girl. It's a devil of a hard part. I am very happy that you have it.*

Det forteller kanskje litt om Steinbecks kvinnesyn også ?

Takk for moralsk støtte!

Jeg begynner å miste motet. Mulig det er fordi vi har satt så sterkt søkelys på språket her i diskusjonen, - jeg merker i alle fall at jeg lar meg distrahere av disse språklige merkverdighetene mens jeg leser. Jeg må ha vært en ganske ukritisk leser (eller overfladisk?) da jeg var yngre, for jeg kan ikke huske at jeg lot meg provosere nevneverdig første gang jeg leste denne boka. Men nå skjer det rett som det er.

Merkelig med denne Omre: Han var forholdsvis bra utdannet og tilbrakte flere år i USA, hvor han til og med fikk publisert ganske mye avisstoff. Og så visste han altså ikke at "hum" betyr nynne, at "lift" betyr skyss - og han har oversatt "stick around" til stikke rundt. Og mer blir det nok, for jeg er ikke kommet særlig langt. Når det gjelder bruken av norsk dialekt, tror jeg også han har valgt ord og bøyingsformer i hytt og vær. Merkelig også at dette åpenbart er den eneste oversettelsen vi har her i landet. Noen burde gjøre noe med det!

Etter dette hjertesukket må jeg jo likevel innrømme at jeg periodevis lar meg fange av både dialog og miljøskildring, men det er Steinbecks fortjeneste, ikke Omres. Steinbeck "haler" på en måte ut spenningen ved å la annethvert kapittel handle om omgivelser, natur, maktutøvelse, vær og mer generelle ting som er relevante for historien (og som MÅ leses for å få den rette forståelsen) mens man sitter der og er utålmodig etter å få vite mer om hvordan Tom nå vil gripe situasjonen an.

Jeg får gå på med krum hals. I skrivende øyeblikk sover de tre "musketerene" etter å ha satt til livs en dårlig stekt kanin ...

Her er det jo duket for spekulasjoner om hvilken dialekt Omre oversatte til. Han bruker "inte" som i mine ører høres østfoldsk ut, - kan det være at "huser" også brukes i Østfold, som i Grenland? Omre var jo vestfolding, men tilbrakte sitt voksne liv i Porsgrunn. Har vi noen vest-/østfoldinger blant fellesleserne?

Så sant som det er sagt. Selv om det tas alle mulige forbehold, er jeg sikker på at de har rett.

Litt for lang til å ta i ett jafs, men mye interessant her!

Her er den. Denne gangen fungerte ikke lyden for meg, men det er kanskje min egen feil ...

Artig med rim-rekkefølgen, som Skard har greid å følge, riktignok ved hjelp av litt sære ord som "frosen mjell".