Vi kan enda lese bøker utgitt på norsk, og det vil vel skje enda i noen år. Men vi har både SMS-språk og Kebabnorsk, og gudene vet hva som kommer etterpå. Hvordan vil dette påvirke oss som leser, og ikke mionst skriver på norsk? Vil norsk være norsk om 50 år, eller er det en blanding av uliek saker og ting. Min lærer på gymnaset i samfunnsfag skrev ordet samarbeid som smarb, og han hadde enda mer horrible former for sammentrekninger. Hvordan bevare et leselig norsk i fremtiden?
Viser 29 svar.
Språk utvikler seg hele tiden, det norske (og andre) språk har aldri stått stille. Det er vi mennesker som styrer språket, ikke omvendt. Det vil være forståelig, om enn ikke likt som det er nå. Norsk vil det være lell, for "norsk" var aldri noe håndfast til å begynne med, til tross for hederlige forsøk på å spikre sammen regler. Til syvende og sist endres ordboka i takt med hvordan "feil" etablerer seg i språket, ikke omvendt. Det er ikke bare enkelt nå å lese gamle, norske tekster, og om vi skal ta utgangspunkt i at språket står stille, har jo vi herpa språket fullstendig allerede, både du og jeg. Se for eksempel også "Shakespeare-engelsk" vs moderne engelsk. Men vi får det jo til å funke på et vis. :P
(Når det er sagt, er det lov å klage på "radbrekking" av språket. Det gjør hver generasjon.)
Synes Smarb osv er lite norsk, men mer av litt latskap og bør aldri bli et norsk ord...Vi har like mange dialekter som det er kommuner sies det, og hvor går grensa mellom et språk og en dialekt? Nynorsk som Ååsen lage var tyfta på vestnorske dialekter, og ikke så veldig mange heller. Blir det derfor et helt språk av noen få dioalekter?
Joda, smarb høres merkelig ut. Vet ikke hvor lenge det er siden han brukte det uttrykket, men det ser ikke ut til å ha slått an. På den annen side: hva med lånordene? De høres jo i utgangspunktet ikke norske ut, men vi bruker dem gjerne uten å tenke noe særlig over det. Hamburger for eksempel. Cookies. Remix. Pommes frites. Vorspiel. Hip hop. Diverse banneord. Det finnes flere hundre eksempler. Enkelte av disse skjærer sikkert fortsatt i ørene på mange, men lånord er ikke noe nytt, og en prosess som pågår akkurat nå. Fremmedord også, forresten.
Dialekter er et kapittel for seg selv. Verst blir det vel når det blir dialekter på SMS-språk. Da faller jeg ofte av i alle fall... :P Men det betyr jo ikke automatisk at det henger sammen med lese- og skriveferdigheter når man ytrer seg i litt mer formelle situasjoner der man har mer enn 140 tegn til rådighet.
30 år siden smarb...Beiken, Pøbb, Teip, skuter osv er fornorskning av en del utenlandske ord. De to første ble heldigvis ikke tatt opp....Dialekter og sms er ikke bra, men forståelig for de som bor der. Hvor kommer du fra? Er født i Trøndelag selv, og tok for noen dager siden en språk test av vanskelige trønderske ord, og fikk 10 av 10 = innfødt trønder, ja..
Vokste opp på landet i Ullensaker (Akershus). Der ligner vel talemåten mest på østkantmål fra Oslo. Må ikke forveksles med dannet dagligtale. A Kari drekker mye mjølk, og har blitt litt brei over rævva. Så a med egne ævver i kjærka i hælja. Ska'ru eta den bannan'n, eller kan jæ ta'n før'n blir hønngammal? Sånn cirka. ;)
skjønner den dialekta der, men er værre med Sognamål, vossamål og Gvarv osv. Det krip siv stigge dir nedover riggen din, Siver...
Nei, vil ikke si at det er veldig vanskelig å forstå dialekter fra områdene rundt Oslo og Akershus. Men dalstrøk og sånn blir verre. Har nettopp lest Ikke si det til noen av Jon Gangdal, som handler om Øygard-saken. Der gjengis noen av tekstmeldingene som ble sendt mellom involverte parter. Ikke bare enkelt å tyde.
Kommer an på hvor du selv bor , oghva du er vant til å høre. Folk i Oslo vest klager over alle som snakker dialket på tv....
Joda, klart det kommer an på. Synes nå uansett ikke at det trenger å være noe problem. Tror ikke forståelsen av "norsk språk" i fremtiden står i fare av den grunn, selv om folk ytrer seg skriftlig med egne dialekter i mer synlig grad nå som internett er allemannseie. :) Bøker og andre litt mer formelle situasjoner er jo først og fremst fortsatt på bokmål eller nynorsk.
Mange lokale humorbøker er på dialekt, som Martin Kvennavika i Trøndelag og Olufbøkene i nord. Skal vi ta vare på det norske språket, bør vi først lære oss å skrive vår egen dialket, og deretter å bruke den mer. Synes at det er litt vanskelig å lese trøndersk selv om jeg skjønner hva som står.
Ja, det er klart det finnes bøker på dialekt. Det finnes også både skjønnlitteratur og sakprosa som har forskjellige personer med forskjellige dialekter. Norge er langstrakt og fullt av språklig mangfold. Ord og uttrykk spretter frem, dør ut og misbrukes. Tror ikke vi har noen grunn til å bekymre oss over helsa til det norske språk selv om det endrer seg. Det ligger i alle levende språks natur. :)
Rundt Levanger hvor jeg bor kan du finne ut hvor folk kommer fra ved å høre på ordet sulten. Jeg/Levanger sier sulten, nabokommunen Verdal sier de sopin, i Verran og Malm sier de matin, og på Frosta sier de hungri som er svensk...
på Frosta sier de hungri som er svensk...
Nu må jeg få protestere :-)
Hungrig finnes både i Bokmålsordboka, Nynorskordboka og Svenska Akademins ordbok. (Stum g i Norge, mener g fremdeles er hørbar i svensk men kan ta feil?) I begge land en avledning fra hunger, som vi begge igjen har fra norrønt hungr. Hvaslags oldspråk det kommer fra lenger bak kan kanskje noen andre slå opp. Litt lenger ut i havgapet heter det forresten hongri. Dermed burde leserne ha kunnskap til å redde opptil fem sultne trønderstammer.
De sier egentlig hongri med o, og det er jo fra tysk. Bergenserne burde ha sagt hungri da de hadde hanseatene der borte i mange år...
Og da heter du sikkert ikke Visth, men Vest....
Mitt etternavn kommer fra gården Vistaune på Inderøy......
Jepp, som nok trolig ligger under Wisth (uttalt Vest) rett ved avkjøringa til Inderøy før du kommer til Steinkjer?
Uttalen er Vist, og det er Vist både på Inderøy og ved Steinkjer.
Interessant! Kanskje det har forandret seg? Kjenner til at skriftspråk endrer talespråk når det gjelder steds- og familienavn.
Farfar tok navnet Visth etter gården, men han var født Følling. Jeg har skrevet tre slektsbøker, to på norsk og en på engelsk.
Strålende. :)
Godt spørsmål.
Jeg tror at den største trusselen mot skriftlig norsk er "variasjon". Når "jeg" skrives "eg, "e", "i", "æ", "jæ", "je" og "æg", litt avhengig av hva/hvor man leser, så har vi litt for mange alternativer.
I de fleste tilfeller er jeg stor tilhenger av valgfrihet, men når vi plutselig SKAL skrive slik vi snakker...
For ordens skyld, dette er IKKE et utspill mot sidemål. (En liten påminnelse her; for de som har nynorsk som hovedmål så er det bokmål som blir sidemålet).
Dette er et utspill mot at det er FORVENTET at man skriver som man snakker, altså skriving på alle dialektene (som folk behersker mer eller mindre flytende)
Det er ikke så veldig mange dagene siden jeg leste en tekst jeg mente var "nynorsk" og støtte på ordet "kjærlighet"...
Språk forandrer seg over tid.
Man kan like det, eller la være (jeg har innsett at jeg ikke liker det;-) )
Forandring er uansett uunngåelig. Men når vi i disse "forandringene" fjerner alt som er av regler, alt som er av struktur... da fjerner vi jo selve ryggraden i det hele... og da blir det forholdsvis lett å se etter andre former for felles platform.
Tror jeg, da.
Alt var bedre før. Det har det alltid vært. Vi som har levd ei stund, vil uvegerlig lengte tilbake til den tida alt var enkelt: Den tida da de som ytret seg skriftlig i det offentlige rom var folk som KUNNE skrive. Nå har blant annet teknologien sørget for at så å si alle kan ytre seg - og det gjør de! På det språket de synes de behersker. Innvandrere, dyslektikere, skoletapere, dialektfriker - de benytter seg av ytringsfriheten så det suser. Det er vel ingen uting - eller?
Jeg tror ikke norsk språk går i hundene av den grunn. Skjønnlitterære forfattere har jo til alle tider skapt sine egne språklige særheter, og i de fleste tilfeller har det beriket språket snarere enn å ødelegge det.
Jeg er stor tilhenger av ytringsfriheten.
Men jeg tror den på sikt vil koste oss språket vårt.
Det er ikke det samme som at det ikke vil være verdt det, men det ER en pris å betale.
Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener at det er "forventet" at man skal skrive "som man snakker". Handler dette om en misforståelse fra sidemålsundervisningen? Da er det ikke uvanlig at man får beskjed om å ta utgangspunkt i dialekten sin, men det er ikke det samme som å få beskjed om å skrive som man vil. Jeg tror du skal lete ganske lenge for å finne grupper som faktisk oppfordrer til språkanarki.
Den store rikdommen i det norske språket opplever jeg som et gode, og jeg tror faktisk at den er med på å styrke språket, ikke svekke det.
Jeg antar at du med "sidemålsundervisning" her mener "nynorsk"
Vel, JEG fikk beskjed om å skrive som jeg snakket da jeg startet med nynorsk som sidemål. Hvoretter jeg fikk kryss over det hele fordi jeg snakket/skrev riksmål, og det var jo ikke DET som var meningen, jeg måtte jo skjønne at når læreren sa "skriv som du snakker", så gjaldt ikke det MEG.
Men nei, dette har ikke med en misforstått nynorskhåndtering å gjøre.
Dette er kun snakk om å lese litt av det som produseres i på nettet idag. "Fremtiden vår", altså "Ungdommen" legger ut bilder og tekst av det meste. Og når man leser den teksten så finner man
- fullstendig mangel på forståelse av norsk språk, hvor selv de mest grunnleggende reglene brytes av mangel på kunnskap (jeg er tilhenger av å bryte regler for å få frem et budskap. Men du må KJENNE reglene for å kunne bryte dem)
- særskrivingsfeil som ville fått selv en garvet engelskmann til å rynke på nesen
- dialektskriving som om det er den eneste måten å bevare dialekten på. (Helt uten å ta hensyn til at dialekten 1. Aldri har vært et skriftspråk, og 2. Er en ganske subjektiv oppfatning av språket, og vil variere kraftig innenfor noen hundre meter basert på hviklen annen språklig påvirkning man er utsatt for),
- en økende anglofisering, igjen fordi man ikke kjenner sitt eget språk godt nok.
- en fullstendig misforståelse av både målgruppen og egen kompetanse når mange ikke engang skriver på norsk, men på 4. klasseengelsk for å nå ut til den store verden.
Det norske språk er på mange måter så rikt at alle har en unik del av det... Men i mine øyne er språk noe man har FELLES, hele ideen er at vi skal kunne kommunisere.
Når jeg flere ganger på østsiden av Sverige har måttet snakke ENGELSK for å bli forstått, til tross for at Svensk og Norsk er forholdsvis like språk, så kjenner jeg meg ganske sikker på at en fortsatt fremelsking av "individuelle språk" i Norge vil gjøre at vi trenger noe annet enn norsk for å kommunisere med nordmenn på sikt..
Edit:
Jeg er STOR tilhenger av at man ikke skal hindre noen i å uttrykke seg.
Jeg har også stor tro på at det er BRA at ungdom skriver, leser og uttrykker seg på nett.
Og jeg er langt på vei enig i at man ikke skal bruke rødblyant i meningsutvekslinger.
Det er bare det at når man nå er på vei mot et samfunn hvor man, slik jeg ser det, skal akseptere ALL skriftlig kommunikasjon som "god kommunikasjon", uavhengig av kvaliteten, så forventer jeg at det norske språk til syvende og sist blir skadelidende.
Finnes det mye dårlig språk på blogger, i kommentarfelter og på ulike nettfora? Ja, selvsagt gjør det det. Betyr det at (unge) nordmenn har blitt dårligere i morsmålet sitt? Nei, selvsagt ikke.
I land hvor internett er fritt tilgjengelig, kan så godt som hvem som helst få utløp for sin eventuelle skrivetrang. Det innebærer også at folk som tidligere ville skrevet lite, eller ikke i det hele tatt, får en plattform. Noen av disse folkene er svært unge, noen har lite eller ingen utdanning, noen har dysleksi osv. Tidligere ville man jo aldri blitt eksponert for disses (manglende) skriveferdigheter.
Dialektbruk er ikke det samme som manglende språkforståelse. Mange, særlig unge, bruker internett nærmest som en muntlig plattform. Dialektbruk fremstår da som et naturlig stilvalg, på samme måte som det ofte fremstår som et naturlig stilvalg i sms-er.
Anglisering er heller ikke nødvendigvis et tegn på at folks språkforståelse har blitt dårligere. Det er vel heller et tegn på at språket utvikler og forandrer seg, sånn som språk gjerne gjør. Man kan selvsagt forsøke å forhindre domenetap, man kan f.eks. forsøke å finne gode norske avløserord, men det er jo ikke gitt at det vil fungere.
Språkproblemer mellom nordmenn og svensker henger trolig sammen med at vi bare i liten grad blir eksponert for tekster på svensk. Kanskje skyldes det dagens norskfag, jeg vet ikke om man leste mer på svensk (og dansk) tidligere, men det skyldes ikke variasjonen i språket vårt. Variasjonen, og særlig det at vi har to målformer, er jo en av de tingene som gjør at nordmenn har ganske stor språkbevissthet sammenlignet med folk fra mange andre land. Å redusere variasjonen og manfoldet vil bidra til å svekke språket, ikke styrke det.
Problemet er at vi ikke bare har to målformer.
Vi har "uendelige", og flere av dem blir nå skriftlige, sånn jeg ser det.
Vi må gjerne fortsette å ha to målformer, men når "kjærlighet" blir et akseptabelt ord på nynorsk, så melder jeg meg ut.
"Kjærlighet" er ikke et godkjent ord på nynorsk, men det er sikkert nynorskbrukere som skriver det. Men det betyr jo ikke at det er korrekt. Bare se på Jon Fosse, - en "rødblyantretters" drøm...
Sist sett
