Bokelskere.no

Jeg er ikke sikker på om jeg helt skjønner denne tråden her.
Religiøse bøker dvs.: Misjonerendde bøker? Liker ikke slike....Åja, jeg har lest bibelen, mange år siden nå, og allerede den gang fant jeg ut at det absolutt måtte være vandrehistorier. Mange krimbøker handler jo om/fra religiøse miljøer, og det skremmer vettet av meg...for noe sannhet er det nok i disse også. Liker å lese der det handler om Koranen og om Buddismen også. Men Kristendommen skremmer meg forferdelig....

Godta det, det er bare slik. Det er nesten som å si, hvorfor er det krig noen steder i verden, men ikke i Norge.

Hva mener du egentlig med "religiøse bøker"? Bøker som beskriver religiøse opplevelser? Bøker som forkynner et religiøst budskap? Bøker som setter ulike religioner opp mot hverandre?

Det må da være legitimt å gi uttrykk for om man tror på budskapet i boka, om de religiøse opplevelsene virker troverdige, om man oppfatter den ene religionen som mer "spiselig" enn den andre osv.? Forutsetningen må naturligvis være at man faktisk har lest boka.

For øvrig: Når noen taler varmt for at "ikke-kristne" bør lese ei bestemt bok, må jeg tilstå at jeg blir mistenksom.

Jeg må visst gjenta: Forutsetningen for å diskutere ei bok er at man har lest boka. Og selvsagt skal man ta den på alvor og diskutere den på egne premisser. Da må det også være lov å stille spørsmål ved et eventuelt budskap og hvor troverdig det er framstilt - forhåpentlig uten å gå i fella og bli misjonerende.

(Bare for å nevne det så oppstod det faktisk en diskusjon om sex, og bøkenes påvirkning på andre i forhold til fifty shades, for det meste med innlegg fra folk som ikke hadde lest bøkene i det hele tatt, som jeg synes skled ut og derfor trakk meg ut av.)

Jeg leste anmeldelsen med svar som du henviser til her, og er litt enig med deg i at en del av det ikke har noe som helst med boken å gjøre, å mer med holdninger i forhold til kristendom og kristne generelt. Jeg ser ikke at eksempelvis utsagn som at man må være født i en religiøs familie eller ha drevet med narkotika el.l. for å bli religiøs som voksen har noe med selve boken, eller anmeldelsen av den å gjøre.

Selv om det er spennende med diskusjoner rundt ulike temaer, så passer ikke alt alltid, over alt, i enhver debatt/situasjon. Mulig jeg er litt ømtålig, men jeg tror ikke jeg hadde likt å være den som skrev anmeldelsen i utgangspunktet når det oppstod en sånn type diskusjon. Om det hadde mer konkret gått på meninger utfra innholdet i boken eller helt konkret i forhold til meninger i anmeldelsen så hadde det vært noe annet. Men jeg så ikke at det i utgangspunktet stod noe om noen burde lese boken for å BLI kristne, bare at den gir et innblikk som kan være av interesse for alle.

For meg er det like naturlig å diskutere innholdet i boken som rammene rundt den eller gjerne bare tematikken eller budskapet. Sakprosabøker fører også gjerne til andre diskusjoner enn skjønnlitterære, noe av grunnen kan være at mange romaner ikke nødvendigvis har ett budskap. Når det gjelder skjønnlitterære bøker så har jeg vært med i diskusjoner der budskapet i boken blir diskutert. Fifty Shades er faktisk ett godt eksempel, for den ble diskutert her og her. Når du nevner krimbøker tenker jeg med en gang på Tilståelsen av John Grisham, en mann som ofte skriver bøker der det er like naturlig å diskutere budskapet som skriveteknikk eller handling.

Religion er noe som engasjerer de fleste og provoserer noen, jeg synes derfor ikke det er rart at mange vil vite mer. Så lenge man holder seg til sak og er oppriktig interessert eller nysgjerrig så synes jeg det må være lov å stille spørsmål. Det er jo opptil trådstarter om man ønsker å utdype hva man mener eller om man ønsker å la kritikk/spørsmål stå ubesvart. Den diskusjonstråden du nevner kan jeg ikke se at provoserer veldig, men jeg er enig i utgangspunktet ditt. Det er ikke uvanlig at det kommer en sleivete kommentar om noen skriver positive ord om religiøse eller spirituelle bøker. Det forstår jeg ikke behovet for og oppfattes av meg som ett forsøk på å heve seg selv ved å trykke andre ned.

Så lenge diskusjonen relateres til det som står skrevet i omtalen av boken er det vel ikke noe problem? Skal man ikke kunne stille spørsmål til eller kommentere momenter fra omtalene andre legger ut?

I det eksempelet du kommer med kan jeg ikke se at diskusjonen er irrelevant i forhold til omtalen av boken.

I dette spesifikke eksempelet fikk personen som skrev omtalen to hovedkommentarer så vidt jeg kan se, og den ene er et spørsmål om hvorfor han anbefaler ikke-kristne å lese boken. Dette mener jeg er et helt legitimt spørsmål. Den andre kommentaren handler om forfatterens perspektiv og hvorvidt det finnes andre perspektiv som kanskje burde vært inkludert i en slik bok dersom ikke-kristne skal ta den seriøst, noe som også burde være en legitim kommentar i og med at boken blir anbefalt til ikke-kristne.

Ellers er jeg enig i at slike diskusjoner kan skli helt ut, men jeg synes absolutt at man bør kunne diskutere tema så lenge diskusjonen ikke er irrelevant for omtalen av boken eller boken i seg selv. Og jeg synes ikke at det er irrelevant at man er uenig med forfatterens fremstilling av tema. Hvis en historiker skriver en bok om en viss historisk hendelse og man er helt uenig med forfatteren angående hvilke faktorer som førte til denne hendelsen, er ikke det da en relevant diskusjon å ta eller et relevant tema å ta opp? Hvis noen roser boken opp i skyene og man selv ikke har lest boken kan det likevel være interessant å gi et annet perspektiv så lenge man vet noe om emnet og det er relevant for det som blir skrevet i omtalen.

Dette skriver du Tao: Hilde S kommentar er et angrep på troen/de per se.

Jeg klarer ikke å se at jeg angriper de troende Tao og det hadde vært greit om du legger inn den/de setningene du viser til og forklarer hva det er i min kommentar som er et angrep. Ikke lett å verken "forsvare" eller kommentere beskyldningen din da jeg ikke forstår hva du mener.

Ok, da er vi uenige Tao. Jeg mener ikke at dette er et angrep, men en undring. Jeg har mange venner og bekjente på "begge sider". Noen er sterkt troende, noen er det vi kaller "tradisjonelle kristne", hverdagskristne, noen få muslimer og noen har ingen religion. Det er veldig få av dem som har lest Bibelen, og enda færre av dem som har lest skrifter fra andre religioner. Dette er fakta, ikke angrep. Det er dette jeg undrer meg over! Hvordan kan man være overbevist om at noe er rett når man ikke undersøker hva skriftene sier?

Ja, dette spørsmålet har opptatt meg ganske mye, i mange år! Det er også noe jeg har diskutert med flere. Jeg har fått mange ulike svar, blant annet at man ikke trenger å lese Bibelen for å vite at man er en kristen. Det forstår jeg ikke, like lite som jeg forstår de som stemmer på ulike partier uten noengang å ha undersøkt hva partiet mener utenom hva de se i VG eller på fjernsynet.

Selv om troen er personlig er det likevel et tema det går an å diskutere, og når ikke-kristne blir anbefalt å lese boken inviteres det jo til diskusjon.

Ellers kan jeg ikke se at Hilde S sitt innlegg er et angrep på troen, hun forsøker å svare på kommentaren til MiaMaria. Deler av svaret er dog kanskje noe urelevant, men et angrep er det da ikke. Det er også forskjell på å respektere andres rett til å tro på det de vil og å respektere innholdet i troen.

Du har et poeng, jeg er ikke religiøs, ikke ateist og ikke agnostiker... Og styrer stort sett unna religiøse bøker. Likevel er jeg glad i myter og mytologi, som jo er rester av levende religioner tidligere... Jeg merker mitt personlige standpunkt gjør at jeg holder meg unna debatt, fordi livssyn er så grunnleggende i livet, den dypeste verdien vi navigerer etter. Jeg ønsker ikke å utrede hvorfor/ hvordan jeg har det livssynet jeg har, som i bunn og grunn har plass til det meste, men er tross alt snevret inn av fordommer på bakgrunn av dårlige opplevelser. Og dette har noe å si for mine bokvalg...! Bøkene er sikkert ikke dårligere av den grunn, men hva jeg syns om dem er plutselig svært personlig.

Har lest bøker som Hellig blod, hellig gral, Rosens navn og Pilgrimsreisen, som alle er plassert direkte i religiøse omstendigheter, om enn veldig forskjellige.

Jeg tror rett og slett folk er forsiktige. Eller?

Og så er vi kanskje mer enige om graden av fiksjon i krim- og sexladede bøker? Hva er fiksjon når det gjelder religion? Alle forstår at Flaskepost fra P er en fiktiv bok, men slik som visse karakterer i den boka, er det mange som tar Bibelens ord på alvor, selv om jeg avfeier "Bok nr. 1" som en levende mytologi... Bare ved denne setningen føler jeg flisgulvet forvandle seg til myr...

"Har man ikke noe forhold til religiøse bøker, er det bare å ignorere dem".
Tja. Kanskje.

Men i det siste avsnittet ditt blander du sammen snørr og barter. Som ikke-troende provoseres jeg ofte av både kristendom, islam, hinduisme og andre religioner. Samtidig prøver jeg av alle krefter å være tolerant overfor FOLK. Uansett hvor de kommer fra og hvilken religion de bekjenner seg til/evt. tar avstand fra.

Dette er bokelskere, her diskuterer vi bøker, om de er gode, eller om vi syns de er dårlige. Jeg leser alle slags bøker. Kan ikke være med på diskusjoner hvis jeg ikke har lest alle sjangre!

Jeg forsøkte svare på spørsmålet ditt med hvorfor ikke diskutere religiøse bøker, med min egen grunn til å ikke gjøre det... Hva ber du egentlig om her? Hvis tro vs fakta er det du ber om i en debatt om en bok, er det ikke til å unngå at ens private syn vil spille en rolle for debattantene, skulle jeg mene. Jeg har ganske enkelt redegjort hvorfor jeg ikke vil være med i en slik debatt.

Folk må gjerne være kristne for min del, så lenge de ikke prøver å fortelle meg at jeg heller burde tro noe annet enn det livssynet jeg har, som jeg mener er riktig for meg... Jeg misjonerer ikke mitt livssyn blant de kristne, eller blant muslimer, eller hinduer... Det er ofte en ensidighet i slikt som jeg ikke kan fordra. Religiøse forlanger respekt for deres tro, men (enkelte) velger å ikke respektere hva jeg tror. Var det mer presist?

Jeg kan ikke si jeg provoseres av kristendom og kristne bøker - for meg er det en fremtidig mytologi... Hadde jeg levd 2000 år frem i tid, hadde det nok vært mer spennende.

;) Sånt skjer... Men det er et vesentlig spørsmål du stiller, og jeg håper noen med religiøs overbevisning også vil svare på dette! Tror svaret ville bli annerledes da...

Det er vel ganske vanlig å diskutere fakta/debattbøkers innhold? Når f eks Grete Knudsen gir ut sin bok med "sannheten" om Jens og Jonas, blir jo det diskutert. Samme skjer når noen gir ut en bok med "sannheten" om Gud og Jesus.

Krim og Fifty shades-bøkene er jo fiksjon, og diskuteres på en annen måte. Det er nok mange som mener at religion er fiksjon også, men siden mange tror på det, havner det i fakta/debatt-kategorien. Hmmm....det vil jo logisk sett også si at hvis noen hevdet at Harry Hole eller Christian Grey var virkelige personer, som de hadde møtt og snakket med, så ville vi diskutert krim og Fifty Shades på samme måte som religion.

Ehhh....her falt jeg visst litt av.
Hvorfor kan man ikke diskutere innholdet i ei bok man ikke har lest? Vi vet jo mye om innholdet i bøker vi ikke har lest, f eks Don Quijote, Bibelen (som jeg har lest mye i, men ikke alt), Knausgårds Min kamp osv. Det er jo litt vanskelig å diskutere den litterære kvaliteten, kanskje :) Men ofte er det jo mye medieomtale, anmeldelser, sitater osv som gjør at man vet en del om bøkene selv om man ikke har lest dem.
Det punktet om Jesus var litt uklart for meg....de fleste mener vel Jesus har levd? Altså at han var en faktisk person? Men det er jo delte meninger om han var Guds sønn, en profet blant mange, eller en mer alminnelig dødelig mann.

Ellers er det vel bare å se på dagens politiske debatter for å se folk diskutere veldig lenge og ordrikt temaer de er helt for eller helt mot...
Men jeg vet ikke om jeg skjønte dette helt riktig. Ser du siterer noe jeg har skrevet i en annen tråd over her, men jeg husker ikke den debatten nå....sikkert ikke forferdelig gjennomtenkt heller. Men religion har vært et viktig tema for meg siden jeg var barn, jeg tror det er fordi jeg ikke klarer å forstå det - en stadig kilde til undring og forundring! Har diskutert det med mange, jeg, men det blir aldri noe klarere....