Bokelskere.no

Dette er akkurat en sånn historie du tror det er etter å ha lest sammendraget. Alt blir selvfølgelig bra. De rette folkene gifter seg, de slemme får sin straff og gamle sår blir helet. Men det er gjennomført på en fin og koselig måte. Så boken har sine kvaliteter. Jeg koste meg med den, lo litt for meg selv og irriterte meg over at ting var så enkelt. Men jeg kan likevel anbefale den som en fin bok å slappe av med.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har også jobbet i bolig hvor det bodde psykisk utviklingshemmede og vært støttekontakt. Det gjør det enklere å lese denne boken, lettere å forstå hvordan det var. Tror jeg. Men jeg skal ikke fremholde det som en fasit. Selv om det er mange år siden nå, kommer jeg på små hendelser og øyeblikk etterhvert som jeg leser boken og det er kanskje det den fremkaller i min egen hukommelse som gjør boken vakrest for meg. Men ikke bare. For dette er en vakker bok, en sår og øm og kjærlighetsfull bok. Tenk at det faktisk fantes slike mennesker, slike selvoppofrende og kjærlighetsfylte mennesker som ga verdi til det som i manges øyne ble sett på som noe uten verdi. Det er glimt av det i boken. Mennesker som stimler sammen for å glo og gutter som mobber og ler på bussen. Men stort sett er ikke menneskene i denne boken slik. Vi blir kjent med dem, glad i dem, og vil gjerne høre hele deres historie.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en vakker roman. Vakkert skrevet, respektfullt utført og skremmende aktuell! Jeg ble oppslukt i Ragdes minner. Om bryllupet moren tok opp lån for å ordne, om naboen i første etasje og om den fraværende faren. De er alle beskrevet på en så stemningsfull måte, samtidig som reelle følelser kommer frem. Birte får plass til å fortelle, til å tenke tilbake samtidig som Ragde forteller om en kvinne som ikke vil eie noe. Som mens de har dårlig råd selger alt de har og som da hun blir gammel rydder alt ut og kaster album og pynteting, men som alltid beholder bøkene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg har falt for Larsens bøker helt fra begynnelsen av, og var solgt ved Jordtårer. Det gjorde at jeg virkelig gledet meg til denne boken, og jeg ble ikke skuffet. Larsens utvikling som forfatter er helt påtagelig og gjør bare bøkene hans bedre og bedre. I denne romanen har han klart å kombinere et spennende plott med meget menneskelige og smertende følelser hos hovedkarakterene. En kan forstå hva som ligger bak handlingene uten å ha opplevd dem selv. En annen ting jeg synes var meget positiv var at Larsen har kuttet ned på fakta-presentasjoner. I de tre første bøkene fikk vi mange faktasetninger om hvor de ulike karakterene befant seg, men det er borte i Du skal lide. En meget positiv utvikling. Denne anbefales!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette er en god bok om slavetiden i USA. Tidsreisene er en så liten del av det at du ikke trenger bry deg om dem, men samtidig gir det at en moderne kvinne kommer dit en annen synsvinkel. Og en mulighet til å sette ting litt på spissen. Hun vil lære slavene å lese, men oppdager at både godsherren og sønnen hans nesten ikke kan lese og skrive selv. Det blir også satt lys på pengebruken til husfruen, og at slaver kunne bli solgt fordi husfruen ønsket seg noe ny pynt til stuen. Romanen er grotesk, skrekkelig og nesten uforståelig. Men samtidig nydelig, stemningsfull og meget lærerik.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hitlers datter heter Heidi. Hun har et stort fødselsmerke i ansiktet, og det er grunnen til at Hitler holder henne skjult. Hun vokser opp med fräulein Gelber i Berchtesgaden. Et isolert hus på landet. Der får hun undervisning, leker og blir tatt med ut på gåturer. En sjelden gang kommer Hitler på små besøk, men stort sett er de helt alene. Etterhvert begynner Heidi å høre om jøder, arbeidsleire og krig og hun har mange spørsmål som blir besvart på en slik måte at en forstår hvordan noen kunne unngå å se hva som skjedde.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg er nok enig med begge gruppene som kommenterte hos meg. Det er et meget alvorlig tema og det blir ikke gitt tilstrekkelig tyngde i denne boken. Samtidig er dette en meget rørende kjærlighetshistorie av den typen som får deg til å gråte.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var en fin bok på tross av at den kunne ha havnet i alle mulige slags feller. Jeg tror det er mest det at Ruth ikke kan forandre på det som skjer som gjør denne boken mest “virkelighetsnær”. Margot må leve det livet hun har fått, med de dårlige kortene hun har blitt utdelt. Og Ruth må beskytte og elske henne. Det tar lang tid før dette går opp for Ruth, men det var en lekse hun skulle lære.

Jeg liker engler, og det var nok derfor jeg plukket opp denne boken. Og selv om jeg kanskje ikke ventet meg så mye, fikk jeg mer enn jeg trodde. Kjærlighet, vennskap, depresjon, alkoholisme. Alle de sår et barn som blir mishandlet får, og mer til. Men samtidig ble historien fortalt gjennom Ruths øyne. I kjærlighet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Som jeg har gjort med de andre av Murakamis bøker jeg har skrevet om i det siste, så anbefaler jeg deg å lese denne. Det er ikke den letteste boken Murakami har skrevet, og du må være forberedt på tre tettskrevne bøker om blant annet Japans historie. Men samtidig er bøkene så umiskjennelig Murakami. Så vakre, uforutsigbare, spennende og interessante at de bare må anbefales. De vil lære deg mye, og få deg til å tenke. Jeg er så full i hodet av Murakamis ord at jeg rett å slett må ta en pause. Men det er vakre ord å være full av!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Disse tegneseriene anbefales både den som er glad i tegneserien og den som er glad i Mummi. Jeg gleder meg til å lese flere!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

To historier fortelles samtidig, den ene med ord og den andre med svart-hvite tegninger. Begge historiene er sterke og involverer deg, men det var historien i bilder som først og fremst fikk tårene frem i øyekroken. Det er utrolig sterk når enkle tegninger kan røre en slik.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Jeg anbefaler deg å lese Murakami. Begynn gjerne på Kafka på stranden og fortsett med 1Q84. Men også novellene er fantastisk fine, og Blindepilen og den sovende kvinnen en nydelig bok. Etter skjelvet er også fin, men dypere, mørkere og mye kortere.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg anbefaler deg å lese Murakami. Begynn gjerne på Kafka på stranden og fortsett med 1Q84. Men også novellene er fantastisk fine, og Blindepilen og den sovende kvinnen en nydelig bok. Etter skjelvet er også fin, men dypere, mørkere og mye kortere.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Dette er en utrolig fin bok. Jeg var både litt skeptisk til konseptet og nysgjerrig på hele flerkoneridelen, men boken er så mye, mye mer. Vi får noen glimt tilbake til Goldens barndom og begynner å forstå hvorfor han er den han er. Samtidig som vi i en allvitende synsvinkel følger Golden og Rustys tanker. Det er ikke lett hverken å være en som skal deles på, eller en av mange som skal ha oppmerksomhet. Og de følelsene blir virkelig godt beskrevet. Jeg synes synd på både Golden og Rusty. De er begge fanget i et nett av forventninger og de mangler det de trenger for å bryte ut.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Den er ikke en fantasyroman, eller en mystisk roman. Om noe så er den en historisk roman om perioden rundt andre verdenskrig. Den forteller om familieliv, om arbeid og dårlig råd, og den forteller om heroiske bombevakter i London. Den forteller om hus som blir lagt i grus, om søskenkrangler, en uansvarlig tante og ett par flotte foreldre. Den forteller om et vanlig liv, hvor du får en ny sjanse hver gang det går galt. Og den anbefales virkelig!
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Boken var ganske spennende. Jeg har ikke lest denne historien, eller en som ligner på den, før, og det er alltid nytt og forfriskende. Forfatteren har en god ide, men klarer ikke gjennomføre den 100%. Likevel er boken spennende nok til at den kan anbefales.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg leste boken ferdig. Såpass spennende var den, men jeg er ikke så glad i når forfatteren skal ha med så enormt mye i samme bok. Noen ganger er det enkleste best. Her finner du en kjærlighetssyk politibetjent, en leilighet som må ryddes og en annen som må fikses, en ufysen campingplassvert som sender småfly med kamera over gården, en kvinne som er innlagt på psykiatrisk og som ikke har sagt et ord på mange år, en påkjørsel, en kvinne som driver biblioteket og et antikvariat, en bok som skal være veldig verdigfull osv. Det hadde sikkert klart seg med halvparten, og den delen jeg synes var mest unødvendig var turen til Haiti. Hvorfor måtte de dit, hvorfor kunne ikke ting skjedd i Norge? Så jeg likte ikke denne mer enn midt på treet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

En lettlest bok som passer en dag du mangler lyst til å lese noe med mer mening.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a

Jeg har jo et godt liv handler om Adrian, og er skrevet av moren hans, Marian Nygård. Jeg har møtt henne og hørt henne fortelle Adrians historie, samtidig har jeg også sett en film av da han lærte å sykle.

Adrian tåler ikke mat. Fra han var helt liten var det klart at noe var fryktelig galt. Han skrek hele natten og hadde det tydelig vondt. Denne boken følger Adrian og foreldrene gjennom de årene Adrian var syk, de forteller om en gutt som ikke kan være med på det som er vanlig for et barn. Han må sitte i rullestol, leve på sondemat og ha assistenter som kan være hos ham om natten. Men en dag drar hele familien på ferie til USA og der besøker de en menighet de har hørt om tidligere. De drar ikke dit for at Adrian skal bli frisk, men det er det som skjer. En dag kan bare Adrian spise.

Dette er en meget sterk bok med en meget sterk historie. Den handler om hvordan det er å ha et handikappet barn, om Adrians utfordringer og foreldrenes fortvilelse. Men den handler også om et mirakel og om en helt vanlig gutt som kunne begynne på skolen, litt senere enn andre barn.

London 2084 er en verden og en tid der det meste av jorden er dekket av vann. De store byene har krympet inn på grunn av vannet, og det som er igjen blir strengt overvåket. For å reise med fly, eller besøke viktige institusjoner, må du avgi en dråpe blod for DNA-testing. Dette er blitt verdens identitetskort, og det å leve under jorden har blitt nesten umulig. Men så er det noen som klarer det allikevel. Denne boken var både fin og spennende. bing har lykkes i å skape et troverdig bilde av en kjent by i en ny tid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger</a