Bokelskere.no

Nok en flott og beroligende leseopplevelse om et ubehagelig og aktuelt tema i disse krigerske tider. Anbefales på det sterkeste, ikke minst for folk som føler uro over hva en egentlig får ut av å ta inn alt mulig på skjermer av ulike slag. Bok ruler, og Harald Høibacks introduksjonsbok til Clausewitz (han med boka "Om krigen") er intet unntak. Og Clausewitz var også så heldig at han hadde en fantastisk kone... God lesning!

Obligatorisk lesning, hvis en vil noe mer enn å delta i et hylekor, og ønsker å forstå noe som helst av debatten om Israel/Palestina-konflikten slik den framstår i dag.
Kanskje det etterhvert sågar kan bli mulig å føre en samtale.

Hvor bra er det for sikkerheten til Norge og norske borgere å ha Irans ambassade her i landet?

Fra boka (s.345):
«Et vanlig virkemiddel som blir brukt når siktede rømmer landet, er å etterlyse de internasjonalt. Er de to siktede etterlyste, og eventuelt hvorfor ikke? Når vil det skje? Hvorfor skjer det ikke? spurte Raja. Han peika òg på den dårlege kvaliteten på etterforskinga:

Vil justisministeren på vegne av etaten ta selvkritikk og beklage overfor William Nygaard?

Emilie Enger Mehl svarte ikkje på dei konkrete spørsmåla. Ho sa at politisk og diplomatisk engasjement overfor andre statar for å påverke behandlinga av konkrete straffesaker normalt ikkje ville føre fram: Slik straffesaken etter drapsforsøket mot William Nygård nå står, som en uoppklart straffesak som fortsatt er under behandling, er min vurdering at det verken er riktig eller formåstjenlig å innlede dialog med noe land, løfte spørsmålet i internasjonale fora eller ta utenrikstjenesten aktivt i bruk.»

Krigen i Ukraina, og denne boka får meg virkelig til å tvile på hvor lurt det er at Iran får ha representasjon i landet vårt.

Boka er etter min mening svært viktig. Det mest skremmende med boka er "den NORSKE NAIVITETEN". Konkret: Inkompetanse i deler av politiet. Videre er det frustrerende å lese om ansvarlige politikeres likegyldighet, opportunisme og grandiose fokus på Norges rolle som internasjonal "fredsmekler". Samtidig som politikerne forsømmer Norges EGEN SIKKERHET. Slående er også manglende forståelse og betydelig overflatiskhet hos deler av media/offentligheten. Altfor få bryr seg om ytringsfriheten vår og demokratiet vårt.

Mye viktig materiale her. Det er sjelden å se en fagbok være så grundig og godt belagt med systematiske henvisninger og kildeoversikt. Samt veldig få skrivefeil. Henvisningene til kildene er også svært grundige. Skrivefeil hos kilden blir gjengitt, men på en slik måte at det framgår tydelig at det er kildens språk/skrivefeil.

På én betingelse er en ungdomsroman skrevet av norske Neda Alaei. Hun er utdannet barnevernspedagog og skriver her blant annet om omsorgssvikt, og om tenåringsgutter i et innvandrermiljø. Yousef bor sammen med mor i en leilighet på Tøyen.

Storesøsteren til Yousef, Iman, bor på en barnevernsinstitusjon, og mor truer han hele tiden med at barnevernet vil hente ham og. Han og søsteren har mistet mye av kontakten nå når de bor på forskjellig sted, men Yousef tror søsteren vil komme hjem når hun blir 18. Iman prøver å fortelle ham at ingenting har endret seg hjemme og at hun ikke kan tenke seg å bo sammen med moren. Det kan egentlig ikke Yousef heller, men han er for redd barnevernet og føler på alt for mye skyld i forhold til moren.

Denne boken er lett å lese, med korte setninger og godt språk. Det er brukt en del slang, men ikke mer enn at en godt forstår hva de ulike ordene skal bety. Alaei har tegnet et flott og realistisk bilde av en tenåringsgutt. Han er noen ganger reflektert og voksen og andre ganger korttenkt og umoden. Han er forelsket, ensom, sint og lei seg. Moren gir ham skyldfølelse for alt han ikke gjør, og krever mer av han enn det han synes er rettferdig. Tittelen På én betingelse henspiller på moren som hver gang Yousef spør å å få lov til noe eller å få noe svarer «På én betingelse …» Yousef føler at det er tusen betingelser å forholde seg til. Han kommer til et punkt der frustrasjonen blir større enn han kan bære, og det har konsekvenser. Men denne boken er likevel optimistisk og Yousef får det bedre til slutt.

Jeg elsket Ravneringene, og jeg elsker Jernulven og Sølvstrupen. Pettersen har skapt en verden som fremstår som ekte og levende. Karakterene skaper en spenning i fortellingen som driver deg videre fra kapittel til kapittel, og som gjør det nesten uutholdelig å vente på neste bok! Både Jernulven og Sølvstrupen er virkelig godt skrevet, med et godt språk, med flere spenningstopper og med en utrolig godt planlagt fantasyverden. Det er fantastisk at vi har fått så god norsk fantasy, en sjelden og meget velkommen gave for både fantasylesere og alle som er glad i en god historie.

Du trenger ikke være en fan av fantasy for å lese Siri Pettersens bøker. Historien i seg selv, med både karakterer og verdensoppbygging, skaper en så god fortelling at den passer også den som har lyst på en god bok. En spennende bok, en bok med interessante karakterer og en bok som drives frem av karakterenes utvikling. I disse bøkene absolutt Juva, men også flere andre interessante personligheter som dukker opp underveis. Jeg kan ikke egentlig anbefale den nok. Dette er en bok du bare må lese.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger